Referanse: 572495 Dato: 22.04.2025 Svartype: Med merknad Avgjørelse om klarering skal fattes på grunnlag av en individuell og konkret helhetsvurdering av forhold som kan påvirke personens sikkerhetsmessige skikkethet. Det er viktig å tydeliggjøre at avgjørelser om klarering skal fattes på bakgrunn av individuelle, konkrete helhetsvurderinger. Forslaget innebærer en gjeninnføring av prinsippet som var lovfestet i lov om forebyggende sikkerhetstjeneste frem til 2019. Isolerte vurderinger og skjematiske avgjørelser må unngås. Avgjørelser i tidligere saker bør verken være styrende eller veiledende for avgjørelser i fremtidige saker. Det bør også tydeliggjøres i rettskilder eller veiledninger at det ikke er akseptabelt å etablere generelle nivåer for risikoaksept basert på faktum som kan fremkomme i personkontrollen. Samtidig må prinsippet om likebehandling i sammenlignbare saker ivaretas. En nærmere beskrivelse av likebehandlingsprinsippet, og særlig avgrensningen mot den individuelle og konkrete vurderingen bør tydeliggjøres i rettskilder eller veiledning. Likebehandling bør finne sted i saksbehandlingen frem til endelig vurdering og avgjørelse, blant annet når det gjelder opplysning av saker, kompetanse til å gjennomføre sikkerhetssamtaler og bruk av empirisk kunnskap om hvordan sårbarheter, trusler og verdier innvirker på sannsynlighet for innsiderrisiko. Likebehandlingsprinsippet opphører i praksis når avgjørelse skal fattes, ettersom avgjørelsen skal fattes på grunnlag av en individuell og konkret helhetsvurdering. Strengt tatt er ingen klareringssaker sammenlignbare fordi det er den individuelle personen som er gjenstand for vurdering, ikke sammenlignbare registeropplysninger som for eksempel statsborgerskap, diagnoser, straffesaker, økonomisk gjeldsgrad og lignende. Dette innebærer en forståelse av at ellers likt faktum kan ha ulik innvirkning på personer, samt at menneskers motivasjoner og handlinger er forårsaket av komplekse sammensetninger av indre og ytre forhold som påvirker personen, ikke av isolerte hendelser og handlinger. Videre må det gjøres realistiske risikovurderinger av hvordan faktum i konkrete saker innvirker på personen som søkes klarert. Personens sikkerhetsmessige bevissthet Forslag om innføring av ny bokstav o om sikkerhetsmessig bevissthet vil reise en del spørsmål om metodikk og prinsipper for utredning og vurderinger. For det første fremkommer det ikke av høringsnotatet hva som menes med sikkerhetsmessig bevissthet. Begrepet er heller ikke definert eller gitt et innhold av relevant fagmyndighet. Dette nye vurderingsmomentet står dermed i kontrast til øvrige vurderingsmomenter, som er formulert slik at de er allment forståelige og med liten risiko for ulik tolkning. Innføring av vurderingskriterier som ikke frembringer naturlig felles forståelse bør unngås, ettersom vurderingsmomentene både skal danne grunnlag for hovedpersonens avgjørelse om han eller hun vil samtykke til personkontroll og for at begrunnelser for klareringsavgjørelser skal kunne formuleres enkelt og forstås av personen som mottar begrunnelse om en negativ avgjørelse om klarering. For det andre må alle bokstavene i § 8-4, slik de er formulert i dag, forstås som forhold som har negativ innvirkning på vurderingen. Bokstavene omhandler forhold som kan betegnes som enten generelle sårbarheter (bokstav b, c, e, f, k, l og n) eller som konkretet handlinger i strid med forventet sikkerhetsmessig adferd (bokstav a, d, g, h, i og j). Sikkerhetsmessig bevissthet må forstås som et forhold som har positiv innvirkning på vurderingen. Innføring av et positivt vurderingsmoment vil kunne tolkes som et generelt krav, nemlig at personen må være sikkerhetsmessig bevisst for å være sikkerhetsmessig skikket. Høringsnotatet omtaler ikke om sikkerhetsmessig bevissthet skal anses som et generelt krav, eller i hvilke tilfeller man krever eller ønsker at personen har sikkerhetsmessig bevissthet. Dersom sikkerhetsmessig bevissthet er ment å være en ønsket kvalifikasjon eller et krav kan dette også medføre at flere personer nektes klarering ettersom sikkerhetsmessig bevissthet er noe som normalt utvikles først etter gjennomført sikkerhetsklarering, autorisasjon, sikkerhetsopplæring og arbeidserfaring. Innføring av positivt ladede vurderingsmomenter passer således ikke inn i § 8-4 fjerde ledd som sier at følgende forhold «kan» tillegges vekt. Av disse grunnene bør ikke forslaget om innføring av ny bokstav o gjennomføres. Det innebærer imidlertid ikke at et forslag om vurdering av sårbarhetsreduserende momenter forkastes. Viser til neste avsnitt. Både forhold som taler for og mot at personen er sikkerhetsmessig skikket, skal inngå i helhetsvurderingen Innføring av regelen om at både forhold som taler for og mot at personen er sikkerhetsmessig skikket kan bidra til å balansere vurderingen dersom det gis tilstrekkelig veiledning og dersom vurderingene gjøres etterprøvbare. Dette prinsippet innebærer at klareringsmyndigheten må analysere de konkrete faktum i saken fra ulike perspektiver. For eksempel at en strafferettslig handling angår et alvorlig tillitsbrudd som er overførbart til innsiderrisiko og dermed taler mot at personen er skikket, og på den andre siden at forholdet ligger lagt tilbake i tid som taler for at handlingen ikke tillegges vekt. I tillegg kan reglen også bidra til at momenter som antas å gjelde sikkerhetsmessig bevissthet inngå i helhetsvurderingen. Får å få dette til bør det utarbeides veiledning etter inspirasjon fra den amerikanske «Adjuticative Desk Reference», utgitt av Defense Personnel and Security Research Center under U.S. Department of Defense. Under Adjuticative guidelines er det der skrevet at « The adjudication process is the careful weighing of a number of variables known as the whole person concept. Available, reliable information about the person, past and present, favorable and unfavorable, should be considered in reaching a determination .” Denne veiledningen til hvert enkelt vurderingsmoment inneholder en liste over forhold som kan diskvalifisere for klarering, og forhold som kan vektes formildende. For eksempel kan utenlandske kontakter etter guideline b diskvalifisere dersom det foreligger økonomiske interesser i andre land der dette kan øke risiko for at personen blir påvirket eller utnyttet. På den andre siden kan utenlandske forbindelser vurderes formildende dersom personen, i tråd med gjeldende krav, har rapportert om kontakt, forespørsler eller trusler fra personer, grupper eller organisasjoner i andre land. De formildende omstendighetene i dette eksemplet er et forhold som indikerer bevissthet og reduserer sårbarhet. Sårbarhetsreduserende momenter og andre forhold som taler for at personen kan innvilges klarering er imidlertid kun relevante i vurderingen dersom det er identifisert sårbarheter i saken. Sårbarhetsreduserende forhold, eller andre forhold som kan veie opp for en sårbarhet, bør inngå i helhetsvurderingen av om faktum under det enkelte vurderingsmomentet (i bokstav a til o) skal vektlegges eller ikke. Vurderingen av konkrete eller generelle sårbarhetsreduserende forhold bør ikke adskilles fra vurderingen av om det konkrete faktum og sårbarheter skal vektlegges. Eventuelle sårbarhetsreduserende forhold (som sikkerhetsmessig bevissthet) bør derfor ikke listes som egne vurderingsmomenter sammen med sårbarhetsmomentene i § 8-4 fjerde ledd. Et alternativ kan være å justere departementets foreslåtte tekst og plassere den et annet sted enn i fjerde ledd slik at regelen veileder i fremgangsmåte og sikrer at det ikke foretas isolerte vurderinger av henholdsvis faktum/sårbarheter og sårbarhetsreduserende forhold. Følgende foreslås: «Forhold som taler for at personen er sikkerhetsmessig skikket skal inngå i vurderingen av om forhold som nevnt i fjerde ledd skal vektlegges». Annet som kan være av betydning – bokstav p Departementet foreslår å endre ordlyden i dagens bokstav o som lyder «Annet som kan gi grunn til å frykte at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.» Endringsforslaget er ifølge høringsnotatet ment å gjøre ordlyden noe mindre negativt ladet. Endringsforslaget uten tekst i klamme vil imidlertid gjøre ordlyden nøytral. Med tekst i klamme vil ordlyden fortsatt fremstå negativt ladet. I tråd med innspillene ovenfor vil en negativt ladet vurderingsmoment passe inn med hvordan øvrige momenter er formulert. Fordelen med dette, sett i sammenheng med innspillene over, er at det vil fremstå tydeligere at det vil være naturlig å innvilge klarering dersom klareringsmyndigheten ikke finner relevante ufordelaktige opplysninger som kan vektes negativt. Foreslår derfor at tekst i klammen beholdes, eventuelt « Andre forhold som kan medføre at en person vil kunne opptre i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser.» Øvrige endringsforslag Ingen merknader til disse. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
