Tilbakemelding fra Drammen voksenopplæring på høringsforslag til forskrift til interegreringsloven
Kommentarer knyttet til 10.3
Vi støtter endringen til B1 i alle delprøver for å få fritak fra norskprøvene.
Vi støtter at det settes krav om karakteren 2 eller høyere som sluttvurdering i norsk fra grunnskolen. Norsk i grunnskolen består av tre fagkoder (norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål, norsk muntlig), samt at man kan ha skriftlig og muntlig eksamen. Må alle sluttvurderingene i norsk være 2 eller bedre, eller holder det at én av karakterene er 2 eller bedre? Privatisteksamen er nevnt, men hva med realkompetansevurdering som bruker «godkjent» og «ikke godkjent». Godkjent tilsvarer karakteren 2 eller bedre, men burde «bestått realkompetansevurdering» nevnes, da dette er en sluttvurdering på lik linje med standpunkt- og eksamenskarakterer?
Vi støtter at karakterkravet i samfunnsfag for grunnskolen heves til 2 eller bedre.
Kommentarer knyttet til 11.3.1
Vi synes det er positivt at man går vekk fra et bestemt antall timer, og over til et minimumsnivå i språkferdigheter.
Et veiledende språknivå på B1 i alle ferdigheter, speiler arbeidslivets krav. Det vil være vanskelig å heve deltakere med lite skolebakgrunn til dette nivået.
Kommentarer knyttet til 11.3.2
Det er positivt at det fastsettes veiledende språknivåer for de tre ulike sporene, og at det defineres et minimumsnivå for den enkelte deltaker som fastsettes som deltakerens norskmål i integreringsplanen eller norskplanen.
Vi har noen spørsmål hvis norskmålet er knyttet til språkkravet for å søke om permanent oppholdstillatelse. Dersom norskmålet er knyttet til muligheten til å søke om permanent opphold, kan det «lønne seg» å oppgi lavere utdanningsbakgrunn enn det som er reelt. Det vil fort ryktes i miljøet at det er lettere å få permanent opphold hvis man oppgir at man har mindre utdanning enn det man har (tilsvarende grunnskole, hvor det er kjent for mange at det er lettere å få familiegjenforening, lavere inntektskrav, hvis man er deltaker på grunnskolen). Politiet har kanskje ikke informasjon om den enkeltes norskmål. Betyr det da at kommunen må saksbehandle disse?
Hvordan skal det «avgjøres» hvilken skolebakgrunn den enkelte har? Skal man ta deltakernes «ord» for det, eller kreves det papirer som dokumentasjon? Dette er et relevant spørsmål dersom oppnådd norskmål også utgjør kravet for permanent opphold. Det er flere flyktninger med høyere utdanning som ikke får tak i papirene sine og kan dokumentere dette.
Det kan bli utfordrende å løfte spor 1-deltakere opp til veiledende minimumsnivå. Denne kategorien har ikke en akademisk tilnærming til å lære et språk. Det settes krav til varierte og mer praktisk metoder i språkinnlæringen. Dette er ressurskrevende og bør tilføres ekstra økonomiske ressurser.
Vi er bekymret over analfabeter og spor 1-deltakere med liten skolebakgrunn og deres mulighet til å nå norskmålet. Vi ser at det er mulig å justere ned norskmålet, men det er vel heller unntaket som eventuelt kan klare A2 skriftlig og B1 muntlig. For analfabeter er dette helt urealistisk.
Norskprøvene skal fortsatt måle delferdighetene lese, lytte, skrive og snakke og samtale. Tre år er kort tid til å oppnå de økte norsknivåene for spor 1 deltakere innen alle delferdighetene til norskprøven. I undervisningen blir det vanskelig å legge fokuset på alle disse delferdighetene. Vi mener man bør vurdere om skriftlig krav senkes eller fjernes helt for spor1 deltakere. De trenger først og fremst et muntlig språk for å kunne stå i en varig jobb og kunne klare seg i samfunnet.
Vi ønsker en presisering på om de ikke-litteratiserte deltakere defineres som spor 1. Disse burde vært omtalt her, og ha egne definerte mål. Denne gruppen er generelt lite omtalt i høringsforslaget.
Det er viktig at deltakere som skal over i høyere utdanning bør ha nivå B2 som veiledende minimumsnivå for alle delferdigheter.
Kommentarer knyttet til 11.3.3
Det bør være relativt enkelt å justere og endre norskmålet for den enkelte deltaker, både opp og ned, men det må ligge en nøye vurdering til grunn for å gjøre dette.
Oppmelding til prøver i norsk skjer når deltakeren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilket prøvenivå deltaker skal meldes opp til, skal gjenspeile den enkeltes norskmål. Det er bra at fristen for å melde seg opp til prøver byttes ut med at deltakere tar prøven når vedkommende er klar for å dokumentere sitt norskmål.
Vi får prøver på C1-nivå. Er det kommunalt ansvar å gi opplæring i C1?
Kommentarer knyttet til 14.3
Under dette avsnittet står det: «Det er ikke krav om at kommunen må bruke godkjente private tilbydere» Vi lurer på hva dette betyr i praksis? Dette må tydeliggjøres mer.
Det er svært positivt at det settes kompetansekrav til lærere som underviser i norsk, men vi har noen spørsmål til samfunnskunnskap.
Påstanden om at flere av lærerne som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, også underviser i grunnopplæringen, stemmer ikke med virkeligheten hva angår samfunnskunnskapsdelen, selv om dette er nevnt under «gjeldende rett». Samfunnskunnskap skal tilbys på et språk deltakeren forstår, og så snart som mulig etter ankomst til Norge. Ingen kommuner har tilgjengelig lærere som kan undervise på et språk deltakeren forstår i samfunnskunnskap. Kommunene kan heller ikke ansette lærere med de betingelsene av flere grunner, herunder p.g.a begrenset behov på 50 timer på enkelte språk og p.g.a. at det ikke finnes lærere i x-antall språk som oppfyller disse kompetansekravene.
Kompetansekrav for lærere som underviser i norsk og kompetansekrav for lærere som underviser i samfunnskunnskap bør skilles. Det er absolutt positivt dersom man har og kan bruke ferdig utdannede lærere til samfunnskunnskapsundervisningen. Per dags dato er det kun en brøkdel av de som underviser i samfunnskunnskap kan oppfylle disse kravene. I nåværende ordning er det slik at de som rekrutteres til samfunnskunnskapsundervisning får tilbud om etterutdanningskurs på tre moduler. Dette er godkjent som et kvalifiseringsløp for samfunnskunnskapslærere. Vi er enige i at dette ikke er tilstrekkelig.
Selv om kompetansekravene ment å gjelde både lærere i norsk og lærere i samfunnskunnskap, blir kravene for lærere i norsk framhevet i departementets forslag. Selv om lærere i norsk og samfunnskunnskap blir nevnt sammen under punkt 14.1, blir kompetansekravet for lærere i norsk framhevet i påfølgende punkter. Unntaksordninger kommer fram i 14.3.3. Vi mener at det som er vanlig ordning i forhold til realiteten og hva som er realistisk kan ikke nevnes som unntak. Vi forslår at det skilles mellom norsk og samfunnskunnskap, og kompetansekravene presiseres for lærere i norsk og for lærere i samfunnskunnskap separat under punkt 14, og videre i underpunktene. Videre mener vi at det bør komme fram et konkret forslag vedr. kvalifisering av samfunnskunnskapslærere. Dagens ordning kan videreføres med en eventuell utvidelse av tilbudet. En annen vei å gå er samarbeid med universitetene for et slikt kvalifiseringstilbud.
Kommentarer knyttet til 10.3
Vi støtter endringen til B1 i alle delprøver for å få fritak fra norskprøvene.
Vi støtter at det settes krav om karakteren 2 eller høyere som sluttvurdering i norsk fra grunnskolen. Norsk i grunnskolen består av tre fagkoder (norsk hovedmål skriftlig, norsk sidemål, norsk muntlig), samt at man kan ha skriftlig og muntlig eksamen. Må alle sluttvurderingene i norsk være 2 eller bedre, eller holder det at én av karakterene er 2 eller bedre? Privatisteksamen er nevnt, men hva med realkompetansevurdering som bruker «godkjent» og «ikke godkjent». Godkjent tilsvarer karakteren 2 eller bedre, men burde «bestått realkompetansevurdering» nevnes, da dette er en sluttvurdering på lik linje med standpunkt- og eksamenskarakterer?
Vi støtter at karakterkravet i samfunnsfag for grunnskolen heves til 2 eller bedre.
Kommentarer knyttet til 11.3.1
Vi synes det er positivt at man går vekk fra et bestemt antall timer, og over til et minimumsnivå i språkferdigheter.
Et veiledende språknivå på B1 i alle ferdigheter, speiler arbeidslivets krav. Det vil være vanskelig å heve deltakere med lite skolebakgrunn til dette nivået.
Kommentarer knyttet til 11.3.2
Det er positivt at det fastsettes veiledende språknivåer for de tre ulike sporene, og at det defineres et minimumsnivå for den enkelte deltaker som fastsettes som deltakerens norskmål i integreringsplanen eller norskplanen.
Vi har noen spørsmål hvis norskmålet er knyttet til språkkravet for å søke om permanent oppholdstillatelse. Dersom norskmålet er knyttet til muligheten til å søke om permanent opphold, kan det «lønne seg» å oppgi lavere utdanningsbakgrunn enn det som er reelt. Det vil fort ryktes i miljøet at det er lettere å få permanent opphold hvis man oppgir at man har mindre utdanning enn det man har (tilsvarende grunnskole, hvor det er kjent for mange at det er lettere å få familiegjenforening, lavere inntektskrav, hvis man er deltaker på grunnskolen). Politiet har kanskje ikke informasjon om den enkeltes norskmål. Betyr det da at kommunen må saksbehandle disse?
Hvordan skal det «avgjøres» hvilken skolebakgrunn den enkelte har? Skal man ta deltakernes «ord» for det, eller kreves det papirer som dokumentasjon? Dette er et relevant spørsmål dersom oppnådd norskmål også utgjør kravet for permanent opphold. Det er flere flyktninger med høyere utdanning som ikke får tak i papirene sine og kan dokumentere dette.
Det kan bli utfordrende å løfte spor 1-deltakere opp til veiledende minimumsnivå. Denne kategorien har ikke en akademisk tilnærming til å lære et språk. Det settes krav til varierte og mer praktisk metoder i språkinnlæringen. Dette er ressurskrevende og bør tilføres ekstra økonomiske ressurser.
Vi er bekymret over analfabeter og spor 1-deltakere med liten skolebakgrunn og deres mulighet til å nå norskmålet. Vi ser at det er mulig å justere ned norskmålet, men det er vel heller unntaket som eventuelt kan klare A2 skriftlig og B1 muntlig. For analfabeter er dette helt urealistisk.
Norskprøvene skal fortsatt måle delferdighetene lese, lytte, skrive og snakke og samtale. Tre år er kort tid til å oppnå de økte norsknivåene for spor 1 deltakere innen alle delferdighetene til norskprøven. I undervisningen blir det vanskelig å legge fokuset på alle disse delferdighetene. Vi mener man bør vurdere om skriftlig krav senkes eller fjernes helt for spor1 deltakere. De trenger først og fremst et muntlig språk for å kunne stå i en varig jobb og kunne klare seg i samfunnet.
Vi ønsker en presisering på om de ikke-litteratiserte deltakere defineres som spor 1. Disse burde vært omtalt her, og ha egne definerte mål. Denne gruppen er generelt lite omtalt i høringsforslaget.
Det er viktig at deltakere som skal over i høyere utdanning bør ha nivå B2 som veiledende minimumsnivå for alle delferdigheter.
Kommentarer knyttet til 11.3.3
Det bør være relativt enkelt å justere og endre norskmålet for den enkelte deltaker, både opp og ned, men det må ligge en nøye vurdering til grunn for å gjøre dette.
Oppmelding til prøver i norsk skjer når deltakeren i samråd med lærer vurderer at vedkommende er klar til å dokumentere sitt norskmål. Hvilket prøvenivå deltaker skal meldes opp til, skal gjenspeile den enkeltes norskmål. Det er bra at fristen for å melde seg opp til prøver byttes ut med at deltakere tar prøven når vedkommende er klar for å dokumentere sitt norskmål.
Vi får prøver på C1-nivå. Er det kommunalt ansvar å gi opplæring i C1?
Kommentarer knyttet til 14.3
Under dette avsnittet står det: «Det er ikke krav om at kommunen må bruke godkjente private tilbydere» Vi lurer på hva dette betyr i praksis? Dette må tydeliggjøres mer.
Det er svært positivt at det settes kompetansekrav til lærere som underviser i norsk, men vi har noen spørsmål til samfunnskunnskap.
Påstanden om at flere av lærerne som underviser i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven, også underviser i grunnopplæringen, stemmer ikke med virkeligheten hva angår samfunnskunnskapsdelen, selv om dette er nevnt under «gjeldende rett». Samfunnskunnskap skal tilbys på et språk deltakeren forstår, og så snart som mulig etter ankomst til Norge. Ingen kommuner har tilgjengelig lærere som kan undervise på et språk deltakeren forstår i samfunnskunnskap. Kommunene kan heller ikke ansette lærere med de betingelsene av flere grunner, herunder p.g.a begrenset behov på 50 timer på enkelte språk og p.g.a. at det ikke finnes lærere i x-antall språk som oppfyller disse kompetansekravene.
Kompetansekrav for lærere som underviser i norsk og kompetansekrav for lærere som underviser i samfunnskunnskap bør skilles. Det er absolutt positivt dersom man har og kan bruke ferdig utdannede lærere til samfunnskunnskapsundervisningen. Per dags dato er det kun en brøkdel av de som underviser i samfunnskunnskap kan oppfylle disse kravene. I nåværende ordning er det slik at de som rekrutteres til samfunnskunnskapsundervisning får tilbud om etterutdanningskurs på tre moduler. Dette er godkjent som et kvalifiseringsløp for samfunnskunnskapslærere. Vi er enige i at dette ikke er tilstrekkelig.
Selv om kompetansekravene ment å gjelde både lærere i norsk og lærere i samfunnskunnskap, blir kravene for lærere i norsk framhevet i departementets forslag. Selv om lærere i norsk og samfunnskunnskap blir nevnt sammen under punkt 14.1, blir kompetansekravet for lærere i norsk framhevet i påfølgende punkter. Unntaksordninger kommer fram i 14.3.3. Vi mener at det som er vanlig ordning i forhold til realiteten og hva som er realistisk kan ikke nevnes som unntak. Vi forslår at det skilles mellom norsk og samfunnskunnskap, og kompetansekravene presiseres for lærere i norsk og for lærere i samfunnskunnskap separat under punkt 14, og videre i underpunktene. Videre mener vi at det bør komme fram et konkret forslag vedr. kvalifisering av samfunnskunnskapslærere. Dagens ordning kan videreføres med en eventuell utvidelse av tilbudet. En annen vei å gå er samarbeid med universitetene for et slikt kvalifiseringstilbud.