Hå kommunen er positiv til at det forskriftsfestes at fylkeskommunen får ansvar for å legge tilrette for at det gis mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom som har behov for det for å kunne gjennomføre videregående opplæring.
Pkt. 4.3 Om opplæring for asylsøkere i mottak
Antall norsktimer asylsøkere har rett til bør ikke begrenses, men retten til opplæring bør bortfalle ved endelig avslag på søknad om asyl. Det stemmer ikke at alle får behandlet søknaden før timene er gjennomført og dermed ikke har behov for mer enn 175 timer. I tilfeller der lang ventetid på intervju eller behandling av søknad fører til at søker må avslutte opplæring for så å være uvirksom, fører det til en urimelig psykisk tilleggsbelastning, som i neste omgang kan forsinke norskopplæring og integrering.
Pkt. 5.3; Kompetansekartlegging
Det er positiv at kompetansekartlegging forskriftsfestes, og det bør også utarbeides gode maler. Det er også andre forhold som bør kartlegges særlig før bosetting, se punktene nedenfor:
· Digitale ferdigheter, bruk av data og sosiale medier
· Familie- og omsorgssituasjon: Antall barn og alder på barna. Omfagnget av barna sin skolegang; antall år, fulltid/deltid, innhold i opplæringen. Har de vokst opp i by eller i landsby?Har barna vokst opp i flyktningleir? Er foreldren eneforsørger og i så fall hvor er den andre/de andre foreldrene? Vil det være familiemedlemmer som det skal søkes familiegjenforening for? Forholdene der de bodde før de kom til Norge; elektrisitet, innlagt vann ol.
· Helse; behov for tilrettelegging, syn, hørsel, psykisk helse, fysisk helse, behov for hjelpemiddel?
Pkt. 7.3 Permisjon ved fødsel og adopsjon
Det er hensiktmessig med mest mulig fleksibilitet og individuell vurdering. Vi ser at 50 dager eller 15 uker fri for far kan være negativt for et utdanningsløp og skape forsinkelser i progresjonen. Mor sitt utdanningsløp har allerede blitt påvirket, og i flere tilfeller vil det være mest hensiktsmessig at mor kan ha all permisjonen slik at ikke to løp blir påvirket .
Pkt. 10.3 Om fritak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap:
Vi er uenig i at veiledende minimumsnivå bør være B1 og dermed også at fritakskravet for oppnådde ferdigheter økes fra A2 til B1 i alle disipliner. Dersom det veiledende minimumsnivået likevel innføres, bør det være mulig å få fritak på bakgrunn av oppnådd justert norskmål (dersom deltakers progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå det veiledende målet). De nye fritakskravene bør kun gjelde for personer som får oppholdtillatelse etter at de nye forskriftene trer i kraft.
Pkt. 11.3 Om veiledende minimumsnivåer i norsk
Å fastsette et minimumsnivå utelukkende på bakgrunn av deltakers tidligere skolegang, vil resultere i et svært urettferdig system. Alder er i mange tilfeller vel så viktig i denne vurderingen, i tillegg til den enkeltes språklige intelligens (som er svært individuell og uavhengig av både alder og tidligere skolegang), livssituasjon, helse osv. Integreringslovens intensjon om å begrense den tidsmessige rammen av opplæring innenfor introduksjonsprogrammet for flere grupper, vil også gjøre det vanskeligere for mange deltakere å nå det norskmålet de ønsker og trenger. Det er f eks ikke gitt at en person med universitetsutdannelse oppnår hverken B1 eller B2 i løpet av 3-6 mnd. Et lavt norsknivå vil gjøre det vanskelig for vedkommende å komme seg i jobb eller videre utdannelse, samtidig som manglende inntekt vil gjøre det umulig å fortsette med norskopplæring.
-Deltakere i grunnskole i modul 4 bør ha som veiledende norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk, med mulighet for justering. Deltakere på lavere moduler (der målet ikke er å fullføre alle moduler) bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske
Pkt. 14.3.2 Kompetansekrav for lærere
Vi støtter departementet sine vuderinger når det gjelder kompetansekrav for lærere.
Pkt. 15.3.1 Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær
Det vil være best om fylkeskommunen rapporterer i sine egne fagsystemer med rapportering til NIR. Det må noteres at fraværsrapportering til NIR har hatt sine utfordringer så vi må kunne stole på at disse tallene er riktige for å kunne regulere introlønn ved ugyldig fravær. Det bør også utarbeides gode rapporter i NIR for fraværsoversikter.
Det bør føres timer for norskopplæring for statistikkformål og for at regjeringen skal kunne ha disse talene når loven skal evalueres i fremtiden.
Pkt. 4.3 Om opplæring for asylsøkere i mottak
Antall norsktimer asylsøkere har rett til bør ikke begrenses, men retten til opplæring bør bortfalle ved endelig avslag på søknad om asyl. Det stemmer ikke at alle får behandlet søknaden før timene er gjennomført og dermed ikke har behov for mer enn 175 timer. I tilfeller der lang ventetid på intervju eller behandling av søknad fører til at søker må avslutte opplæring for så å være uvirksom, fører det til en urimelig psykisk tilleggsbelastning, som i neste omgang kan forsinke norskopplæring og integrering.
Pkt. 5.3; Kompetansekartlegging
Det er positiv at kompetansekartlegging forskriftsfestes, og det bør også utarbeides gode maler. Det er også andre forhold som bør kartlegges særlig før bosetting, se punktene nedenfor:
· Digitale ferdigheter, bruk av data og sosiale medier
· Familie- og omsorgssituasjon: Antall barn og alder på barna. Omfagnget av barna sin skolegang; antall år, fulltid/deltid, innhold i opplæringen. Har de vokst opp i by eller i landsby?Har barna vokst opp i flyktningleir? Er foreldren eneforsørger og i så fall hvor er den andre/de andre foreldrene? Vil det være familiemedlemmer som det skal søkes familiegjenforening for? Forholdene der de bodde før de kom til Norge; elektrisitet, innlagt vann ol.
· Helse; behov for tilrettelegging, syn, hørsel, psykisk helse, fysisk helse, behov for hjelpemiddel?
Pkt. 7.3 Permisjon ved fødsel og adopsjon
Det er hensiktmessig med mest mulig fleksibilitet og individuell vurdering. Vi ser at 50 dager eller 15 uker fri for far kan være negativt for et utdanningsløp og skape forsinkelser i progresjonen. Mor sitt utdanningsløp har allerede blitt påvirket, og i flere tilfeller vil det være mest hensiktsmessig at mor kan ha all permisjonen slik at ikke to løp blir påvirket .
Pkt. 10.3 Om fritak på grunn av tilstrekkelige kunnskaper i norsk og samfunnskunnskap:
Vi er uenig i at veiledende minimumsnivå bør være B1 og dermed også at fritakskravet for oppnådde ferdigheter økes fra A2 til B1 i alle disipliner. Dersom det veiledende minimumsnivået likevel innføres, bør det være mulig å få fritak på bakgrunn av oppnådd justert norskmål (dersom deltakers progresjon tilsier at vedkommende ikke vil kunne nå det veiledende målet). De nye fritakskravene bør kun gjelde for personer som får oppholdtillatelse etter at de nye forskriftene trer i kraft.
Pkt. 11.3 Om veiledende minimumsnivåer i norsk
Å fastsette et minimumsnivå utelukkende på bakgrunn av deltakers tidligere skolegang, vil resultere i et svært urettferdig system. Alder er i mange tilfeller vel så viktig i denne vurderingen, i tillegg til den enkeltes språklige intelligens (som er svært individuell og uavhengig av både alder og tidligere skolegang), livssituasjon, helse osv. Integreringslovens intensjon om å begrense den tidsmessige rammen av opplæring innenfor introduksjonsprogrammet for flere grupper, vil også gjøre det vanskeligere for mange deltakere å nå det norskmålet de ønsker og trenger. Det er f eks ikke gitt at en person med universitetsutdannelse oppnår hverken B1 eller B2 i løpet av 3-6 mnd. Et lavt norsknivå vil gjøre det vanskelig for vedkommende å komme seg i jobb eller videre utdannelse, samtidig som manglende inntekt vil gjøre det umulig å fortsette med norskopplæring.
-Deltakere i grunnskole i modul 4 bør ha som veiledende norskmål å oppnå standpunktkarakter 2 eller høyere i faget norsk, med mulighet for justering. Deltakere på lavere moduler (der målet ikke er å fullføre alle moduler) bør få fastsatt sitt mål etter det felles europeiske
Pkt. 14.3.2 Kompetansekrav for lærere
Vi støtter departementet sine vuderinger når det gjelder kompetansekrav for lærere.
Pkt. 15.3.1 Hvordan fylkeskommunen skal registrere opplysninger om karriereveiledning og fravær
Det vil være best om fylkeskommunen rapporterer i sine egne fagsystemer med rapportering til NIR. Det må noteres at fraværsrapportering til NIR har hatt sine utfordringer så vi må kunne stole på at disse tallene er riktige for å kunne regulere introlønn ved ugyldig fravær. Det bør også utarbeides gode rapporter i NIR for fraværsoversikter.
Det bør føres timer for norskopplæring for statistikkformål og for at regjeringen skal kunne ha disse talene når loven skal evalueres i fremtiden.