Forslag til forskrift til integreringsloven (integreringsforskriften)
1.2 Særlige spørsmål til høringsinstansene
NAFO mener at kompetansekartleggingen er en vesentlig faktor for å kunne veilede flyktningene videre. Derfor bør de få mulighet til å fylle inn ekstra informasjon der svaralternativene ikke er passende. Dersom flyktningene ikke gis denne muligheten, kan de stå i fare for at relevant kompetanse og erfaring ikke blir registrert umiddelbart, noe som kan ha innvirkning videre.
Formålet med kompetansekartlegging etter bosetting er å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. For at registrering av kompetanse skal være effektiv for flyktningen, bør selvregistreringsløsningen være på flyktningens morsmål eller et annet språk flyktningen behersker svært godt.
NAFO mener at personer uten lese- og skriveferdigheter bør få bistand fra tolk og en fagperson når de skal benytte en slik selvregistreringsløsning. Fagpersonen må ha ansvar for å forsikre seg om at vesentlig informasjon om medbrakt kompetanse er riktig registrert.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole, se punkt 11.3.2.
NAFO mener at det rimelig å vurdere deltakerne ut fra læreplanen de får opplæring etter. Læreplan i norsk på grunnskole har andre kompetansemål og vinkling enn det felles europeiske rammeverket for språk.
NAFO ønsker også å uttrykke sin bekymring for minimumsnivåer og viser til sitt tidligere høringssvar til Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
Kompetansekrav for lærere, se punkt 14.3.2.
NAFO støtter det nye kompetansekravet for lærere og mener at det er hensiktsmessig å ha samme krav til pedagogisk kompetanse for lærere som skal undervise etter opplærings- og integreringsloven. NAFO mener imidlertid at slike krav bør gjelde nyansettelser og ikke for de som allerede underviser etter introduksjonsloven.
NAFO mener også at det må vurderes hvilken fagkompetanse som kreves for å undervise i de standardiserte elementene i introduksjonsprogrammet. Når standardelementene innføres, vil det være nødvendig med relevant fagkompetanse og kompetanse i å undervise målgruppa.
Hvorvidt det fortsatt skal registreres opplysninger om antall gjennomførte timer
opplæring i norsk, se punkt 15.3.1
NAFO mener at det fortsatt bør registreres gjennomførte timer i opplæring i norsk for voksne innvandrere. Omfanget av norskopplæringen kan variere fra kommune til kommune. I den nye integreringsloven stilles det krav om at deltakerne skal nå et minimumsnivå i norsk. I en fersk rapport, gjennomført av Høgskolen i Innlandet og Ideas2evicence (2020), om kvalitet i norskopplæringen, påpekes det at det kan «variere mye mellom opplæringsstedene hvor mange opplæringstimer deltakerne får i uka – selv om deltakergruppene er nokså like. Samtidig fører en stram økonomi til at opplæringsstedene reduserer antall tilbudte timer i uka, som vi vil komme nærmere inn på. Man kan se for seg at omfanget av opplæring, vil påvirke deltakernes utbytte (s. 117)». Det vil derfor være viktig å ha verktøy som gir informasjon om omfanget av opplæringen for å kunne vurdere om deltakeren har fått tilstrekkelig opplæring for å nå sine mål, og hvordan lovteksten har påvirket kommunenes innsats og deltakerens måloppnåelse. Samtidig kan det være nødvendig å ha noe som gir en pekepinn på om endringen, fra antall timer til minimumsnivå, har virket etter hensikten.
Departementet foreslår å forskriftsfeste ansvaret for å følge opp oppgavene som tidligere har blitt ivaretatt gjennom tilskuddsordningene IMDI hadde ansvaret for, blant annet Jobbsjansen del B. NAFO støtter dette og mener at dette er et viktig tiltak for å sikre opplæringstilbud for elever som trenger mer grunnskoleopplæring etter §4A-1 for å kunne gjennomføre videregående opplæring.
1.2 Særlige spørsmål til høringsinstansene
NAFO mener at kompetansekartleggingen er en vesentlig faktor for å kunne veilede flyktningene videre. Derfor bør de få mulighet til å fylle inn ekstra informasjon der svaralternativene ikke er passende. Dersom flyktningene ikke gis denne muligheten, kan de stå i fare for at relevant kompetanse og erfaring ikke blir registrert umiddelbart, noe som kan ha innvirkning videre.
Formålet med kompetansekartlegging etter bosetting er å bidra til at introduksjonsprogrammet blir tilpasset den enkeltes behov. For at registrering av kompetanse skal være effektiv for flyktningen, bør selvregistreringsløsningen være på flyktningens morsmål eller et annet språk flyktningen behersker svært godt.
NAFO mener at personer uten lese- og skriveferdigheter bør få bistand fra tolk og en fagperson når de skal benytte en slik selvregistreringsløsning. Fagpersonen må ha ansvar for å forsikre seg om at vesentlig informasjon om medbrakt kompetanse er riktig registrert.
Norskmål for deltagere som går i grunnskole, se punkt 11.3.2.
NAFO mener at det rimelig å vurdere deltakerne ut fra læreplanen de får opplæring etter. Læreplan i norsk på grunnskole har andre kompetansemål og vinkling enn det felles europeiske rammeverket for språk.
NAFO ønsker også å uttrykke sin bekymring for minimumsnivåer og viser til sitt tidligere høringssvar til Forslag til lov om integrering (integreringsloven) og forslag til endringer i lov om norsk statsborgerskap (statsborgerloven).
Kompetansekrav for lærere, se punkt 14.3.2.
NAFO støtter det nye kompetansekravet for lærere og mener at det er hensiktsmessig å ha samme krav til pedagogisk kompetanse for lærere som skal undervise etter opplærings- og integreringsloven. NAFO mener imidlertid at slike krav bør gjelde nyansettelser og ikke for de som allerede underviser etter introduksjonsloven.
NAFO mener også at det må vurderes hvilken fagkompetanse som kreves for å undervise i de standardiserte elementene i introduksjonsprogrammet. Når standardelementene innføres, vil det være nødvendig med relevant fagkompetanse og kompetanse i å undervise målgruppa.
Hvorvidt det fortsatt skal registreres opplysninger om antall gjennomførte timer
opplæring i norsk, se punkt 15.3.1
NAFO mener at det fortsatt bør registreres gjennomførte timer i opplæring i norsk for voksne innvandrere. Omfanget av norskopplæringen kan variere fra kommune til kommune. I den nye integreringsloven stilles det krav om at deltakerne skal nå et minimumsnivå i norsk. I en fersk rapport, gjennomført av Høgskolen i Innlandet og Ideas2evicence (2020), om kvalitet i norskopplæringen, påpekes det at det kan «variere mye mellom opplæringsstedene hvor mange opplæringstimer deltakerne får i uka – selv om deltakergruppene er nokså like. Samtidig fører en stram økonomi til at opplæringsstedene reduserer antall tilbudte timer i uka, som vi vil komme nærmere inn på. Man kan se for seg at omfanget av opplæring, vil påvirke deltakernes utbytte (s. 117)». Det vil derfor være viktig å ha verktøy som gir informasjon om omfanget av opplæringen for å kunne vurdere om deltakeren har fått tilstrekkelig opplæring for å nå sine mål, og hvordan lovteksten har påvirket kommunenes innsats og deltakerens måloppnåelse. Samtidig kan det være nødvendig å ha noe som gir en pekepinn på om endringen, fra antall timer til minimumsnivå, har virket etter hensikten.
Departementet foreslår å forskriftsfeste ansvaret for å følge opp oppgavene som tidligere har blitt ivaretatt gjennom tilskuddsordningene IMDI hadde ansvaret for, blant annet Jobbsjansen del B. NAFO støtter dette og mener at dette er et viktig tiltak for å sikre opplæringstilbud for elever som trenger mer grunnskoleopplæring etter §4A-1 for å kunne gjennomføre videregående opplæring.