Høringsuttalelse – Forslag til forskrift til integreringsloven
Norges Røde Kors takker for anledningen til å kommentere på forslaget til forskrift til integreringsloven.
Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse. Vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge jobber Røde Kors blant annet for å bidra til sosial inkludering og nettverksbygging for barn og voksne med kort botid. 6000 Røde Kors-frivillige møter daglig flere hundre deltakere i ulike inkluderingsaktiviteter, som aktiviteter i asylmottak, flyktningguide, norsktrening og vennefamilie for enslige mindreårige flyktninger.
Røde Kors sitt høringssvar tar utgangspunkt i våre erfaringer fra arbeid med mennesker med kort botid i Norge.
Røde Kors er verdens største humanitære bevegelse. Vi avdekker, hindrer og lindrer nød og lidelse over hele verden. I Norge jobber Røde Kors blant annet for å bidra til sosial inkludering og nettverksbygging for barn og voksne med kort botid. 6000 Røde Kors-frivillige møter daglig flere hundre deltakere i ulike inkluderingsaktiviteter, som aktiviteter i asylmottak, flyktningguide, norsktrening og vennefamilie for enslige mindreårige flyktninger.
Røde Kors sitt høringssvar tar utgangspunkt i våre erfaringer fra arbeid med mennesker med kort botid i Norge.
Overordnet tilbakemelding
Røde Kors støtter formålet med ny integreringslov og dens forskrift, nemlig at: «nyankomne innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir økonomisk selvstendige». Forslaget om kompetansekrav til lærere, kompetansekartlegging og individuell tilpasning som det redegjøres for i forslag til forskrift møter utfordringene i dagens introduksjonsprogram, hvor vi erfarer at det er stor variasjon i innhold og kvalitet mellom kommuner. Det vil etter vår oppfatning styrke introduksjonsprogrammet.
Samtidig mener Røde Kors at søkelyset på fag, arbeid og innskjerpede språkkrav ikke fult ut tar inn over seg kompleksiteten i godt integreringsarbeid. Vi savner også at departementet tydeliggjør sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeidet, og hvordan vi kan bidra, i forskriften. Dette kommer vi tilbake til avslutningsvis i vår uttalelse. Før det kommenterer vi antall norsktimer for beboere i asylmottak, kompetansekartleggingen og fars fri i forbindelse med fødsel.
Samtidig mener Røde Kors at søkelyset på fag, arbeid og innskjerpede språkkrav ikke fult ut tar inn over seg kompleksiteten i godt integreringsarbeid. Vi savner også at departementet tydeliggjør sivilsamfunnets rolle i integreringsarbeidet, og hvordan vi kan bidra, i forskriften. Dette kommer vi tilbake til avslutningsvis i vår uttalelse. Før det kommenterer vi antall norsktimer for beboere i asylmottak, kompetansekartleggingen og fars fri i forbindelse med fødsel.
Røde Kors mener antall norsktimer for beboere i asylmottak må økes
I 2016 ble undervisningstimene i norsk asylsøkere har rett til justert ned fra 250 til 175 timer. Kunnskapsdepartementet foreslår å opprettholde denne reduksjonen, begrunnet med at botiden i asylmottak er så kort at det er få asylsøkere som rekker å fullføre sine timer.
Gjennom flere tiår med tilstedeværelse i norske asylmottak har Røde Kors erfart hvor viktig en meningsfull hverdag, hvor dagene inneholder kompetansehevende aktivitet, er. Det er i alles interesse å sikre at mennesker som lever i asylmottak har et godt faglig tilbud. Det legger til rette for kontakt med mennesker der asylmottaket er og opprettholdelse av den enkeltes helse. Ikke minst legger deltakelse i kompetansehevende tilbud grunnlag for den videre integreringsprosessen for de asylsøkere som får innvilget opphold, og skal etablere seg i en norsk kommune.
Vi vet godt at botiden i asylmottak har variert mye over tid, men Røde Kors mener ikke at dette kan være et argument for å ha et lavere antall norsktimer. Røde Kors mener antallet norsktimer for beboere i asylmottak på økes.
Gjennom flere tiår med tilstedeværelse i norske asylmottak har Røde Kors erfart hvor viktig en meningsfull hverdag, hvor dagene inneholder kompetansehevende aktivitet, er. Det er i alles interesse å sikre at mennesker som lever i asylmottak har et godt faglig tilbud. Det legger til rette for kontakt med mennesker der asylmottaket er og opprettholdelse av den enkeltes helse. Ikke minst legger deltakelse i kompetansehevende tilbud grunnlag for den videre integreringsprosessen for de asylsøkere som får innvilget opphold, og skal etablere seg i en norsk kommune.
Vi vet godt at botiden i asylmottak har variert mye over tid, men Røde Kors mener ikke at dette kan være et argument for å ha et lavere antall norsktimer. Røde Kors mener antallet norsktimer for beboere i asylmottak på økes.
Frivillighetens rolle på integreringsfeltet
Røde Kors etterlyser en tydeligere strategi rundt frivillighetens rolle på integreringsfeltet, og mener at dette burde vært forankret i forskriften.
Røde Kors mener at lokale myndigheter ikke alene kan stå ansvarlig for å gi flyktninger en god start på livet i Norge. Det har vi alle et ansvar for, som enkeltindivider og som samfunn. Sosiale nettverk er viktig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis slik at yrkesdeltakelse skaper sosial og kulturell integrering, men årsakspilen ser ut til å gå motsatt vei, og viser at sosial og kulturell integrering skaper yrkesdeltakelse. Frivillige organisasjoner som Røde Kors er viktige bidragsytere i dette arbeidet, men for at vi skal kunne utøve en supplerende rolle til det offentliges integreringsarbeid er vi avhengig av at det tilrettelegges for vår innsats.
Vi foreslår et nytt obligatorisk element i introduksjonsprogrammet, som handler om sivilsamfunnets rolle i det norske samfunnet, og sivilsamfunnets rolle lokalt. Dette i tråd med Frivillighet Norge sitt forslag i høringssvar til høring om ny integreringslov. Med kunnskap om hvordan samfunnet fungerer og kjennskap til det lokale organisasjonstilbudet vil den enkelte ha en annen mulighet til å engasjere seg i frivillighet, som deltaker og/eller som frivillig.
Ved spørsmål kan seniorrådgiver Ingvild Lunde-Danbolt eller juridisk seniorrådgiver Inga Laupstad kontaktes.
Røde Kors mener at lokale myndigheter ikke alene kan stå ansvarlig for å gi flyktninger en god start på livet i Norge. Det har vi alle et ansvar for, som enkeltindivider og som samfunn. Sosiale nettverk er viktig for å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis slik at yrkesdeltakelse skaper sosial og kulturell integrering, men årsakspilen ser ut til å gå motsatt vei, og viser at sosial og kulturell integrering skaper yrkesdeltakelse. Frivillige organisasjoner som Røde Kors er viktige bidragsytere i dette arbeidet, men for at vi skal kunne utøve en supplerende rolle til det offentliges integreringsarbeid er vi avhengig av at det tilrettelegges for vår innsats.
Vi foreslår et nytt obligatorisk element i introduksjonsprogrammet, som handler om sivilsamfunnets rolle i det norske samfunnet, og sivilsamfunnets rolle lokalt. Dette i tråd med Frivillighet Norge sitt forslag i høringssvar til høring om ny integreringslov. Med kunnskap om hvordan samfunnet fungerer og kjennskap til det lokale organisasjonstilbudet vil den enkelte ha en annen mulighet til å engasjere seg i frivillighet, som deltaker og/eller som frivillig.
Ved spørsmål kan seniorrådgiver Ingvild Lunde-Danbolt eller juridisk seniorrådgiver Inga Laupstad kontaktes.
Med vennlig hilsen
Ivar Stokkereit
Ivar Stokkereit