Master i barnevernsarbeid
1) Utkastet til forskrift må blant annet ses i sammenheng med regjeringens høringsnotat om kompetanse i barnevernet, der det foreslås å innføre krav om mastergrad for visse oppgaver i barnevernet. I hvilken grad vurderes læringsutbyttebeskrivelsene i utkastet til forskrift å dekke behovet for kompetanse i barnevernet?
Relatert til de beskrevne kompetanseutfordringene i barnevernet vurderer vi at læringsutbyttebeskrivelsene i denne masteren er for generelle til å dekke kompetansebehovet som beskrives. Masteren bærer mer preg av å være en master i arbeid med utsatte barn og familier på et generelt plan. Som vi også beskriver under spørsmål 5 preges de beskrevne kompetanseutfordringene av at barnevern i sterkere grad knyttes til psykologi og juss, og at helhetssynet i sosialt arbeid tones ned. Barnevern er imidlertid en utøvelse av sosialt arbeid, noe som innebærer en bredde i kompetansen. Denne masteren bidrar derfor etter vårt syn til å dekke en viktig del kompetansebehovet i barnevernet med den beskrevne bredden i læringsutbytte.
3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Graden av detaljstyring er mindre i forslaget til forskrift til master i barnevernsarbeid enn til forskrift om master i barnevern. Dette gir den enkelte institusjon større autonomi, men også et større ansvar for å imøtekomme kompetanseutfordringer som finnes i barnevernet.
4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Læringsutbyttebeskrivelsene i denne masterutdanningen har et omfang som muliggjør en enhetlig forståelse av hovedområdene i utdanningen, samtidig som autonomien til utdanningsinstitusjonen ivaretas.
5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?
Det mangler i denne forskriften særlige læringsutbytter knyttet til kompetanse i barnevernets kjerneoppgaver, rettsanvendelse og rettsikkerhet knyttet til utredninger, tiltak, begrunnelser og konklusjoner. Betydningen av sosial og kulturell ulikhet er imidlertid i større grad betonet i denne masteren, noe som er et viktig kompetansebidrag i barnevernsarbeid. Som skrevet om også under spørsmål 5 til master i barmevern, mangler det også i denne masteren fokus på kunnskap fokus på barnevernfaglige teorier. Det er beskrevet at kandidatene skal kunne anvende barnevernfaglig teori under «ferdigheter», men det mangler fokus på dette under «kunnskap».
7) I kapittel 5 Opptakskrav, studiets oppbygning og praksisstudier er det beskrevet opptakskrav til masterutdanning i barnevernsarbeid. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt forskriften bør omtale opptakskrav og hva opptakskravene eventuelt bør være.
Det er viktig at det etableres ordninger som sikrer at mastergradsutdanningen i barnevern gir en reell videreutdanning på høyere grads nivå. Det bør derfor tydeliggjøres i forskriften hvilke kvalifikasjonsgrunnlag i barnevernsarbeid utdanningene bygger på. For å kunne holde et masternivå kan vi vanskelig se at det vil være grunnlag for å ta opp studenter fra andre samfunnsvitenskapelige studier enn barnevernspedagog og sosionom uten krav om relevant praksis. Vi støtter derfor forslaget om at det bør være krav om relevant praksis fra barnevernsarbeid, og mener også at dette bør gjelde for kandidater med bachelorutdanning i vernepleie. Vi kan ikke se at rene helsefaglige utdanninger har et tilstrekkelig grunnlag i utdanningen for å kunne ta master i barnevernsarbeid. Vi mener derfor at disse tas ut av gruppen profesjonsutøvere som kan tas opp.
8) Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene
Vi ser at det kan være både fordeler og ulemper med en nasjonal deleksamen i juss for å ivareta behovet for en standardisering av dette kompetansekravet. ., Vi frykter imidlertid at en slik deleksamen vil bli styrende for hvordan man kan legge opp utdanningen i studieplanen. Juss innebærer en betydelig grad av skjønnsutøvelse som ikke enkelt ivaretas gjennom nasjonale prøver. Den enkelte utdanningsinstitusjon som oppfyller kompetansekravene til å gi mastergradsutdanninger i barnevern har et ansvar for å sikre tilstrekkelig kvalitet i læringsutbyttet på alle fagemner. Vi foreslår derfor heller å forskriftsfeste ordninger for å sikre en lik og høy kvalitet, slik som karakterpanel på tvers av ulike institusjoner.
9) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?
Vi mener det ikke bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningen. Vi forutsetter at bachelorutdanningene har ivaretatt praksis. Imidlertid foreslår vi at det tydeliggjøres i forskriften at Masteroppgaven skal være knyttet til praksisfeltet barnevernsarbeid og relevant for fagutvikling og/eller innovasjon i tjenestene/feltet.
10) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?
En hovedinnvending til utkastene er at det foreslås to masterutdanninger innen barnevern og barnevernsarbeid rettet mot yrkesutøvere i de samme tjenestene. I likhet med mange andre institusjoner, vil vi ikke verken med hensyn til søkertilfang eller faglige ressurser kunne tilby begge utdanninger parallelt. De to masterutdanningene retter seg etter hva vi forstår begge mot ansatte i barnevernet, der den ene fremstår f med en spesifikk profesjonsprofil, mens den andre er åpen for flere ulike profesjoner». Dette vil kunne føre til en oppfattelse av at den ene er gir en kvalitatibvt bedre barnevernfaglig kompetanse enn den andre, selv om de muligens er ment å skulle utfylle hverandre. På små steder har man imidlertid få ansatte i barnevernstjenesten, kanskje bare en eller to, særlig i de små kommunene. Det vil dermed ofte ikke være mulig å tilsette ansatte med begge mastergrader. I høringen om kompetansekrav i barnevernet, er det særlig fremhevet at kompetanseutfordringene er størst i små kommuner. Løsningen med to mastergrader for barnevernsfeltet vil kunne forverre dette, da det tvilsomt er rom for ansatte med begge mastergrader. Vårt mest sentrale innspill er derfor at forslaget om to ulike mastergrader bør revurderes, og at det bør utarbeides en felles retningslinje for master i barnevern/barnevernsarbeid.
Relatert til de beskrevne kompetanseutfordringene i barnevernet vurderer vi at læringsutbyttebeskrivelsene i denne masteren er for generelle til å dekke kompetansebehovet som beskrives. Masteren bærer mer preg av å være en master i arbeid med utsatte barn og familier på et generelt plan. Som vi også beskriver under spørsmål 5 preges de beskrevne kompetanseutfordringene av at barnevern i sterkere grad knyttes til psykologi og juss, og at helhetssynet i sosialt arbeid tones ned. Barnevern er imidlertid en utøvelse av sosialt arbeid, noe som innebærer en bredde i kompetansen. Denne masteren bidrar derfor etter vårt syn til å dekke en viktig del kompetansebehovet i barnevernet med den beskrevne bredden i læringsutbytte.
3) Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for autonomi (mulighet for lokal tilpasning)? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet.
Graden av detaljstyring er mindre i forslaget til forskrift til master i barnevernsarbeid enn til forskrift om master i barnevern. Dette gir den enkelte institusjon større autonomi, men også et større ansvar for å imøtekomme kompetanseutfordringer som finnes i barnevernet.
4) Formålet med forskriften er å sikre at kandidater med samme utdanning får samme sluttkompetanse uavhengig hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene?
Læringsutbyttebeskrivelsene i denne masterutdanningen har et omfang som muliggjør en enhetlig forståelse av hovedområdene i utdanningen, samtidig som autonomien til utdanningsinstitusjonen ivaretas.
5) Er det kompetanse som mangler i høringsutkastet til forskrift? I så fall hvilke?
Det mangler i denne forskriften særlige læringsutbytter knyttet til kompetanse i barnevernets kjerneoppgaver, rettsanvendelse og rettsikkerhet knyttet til utredninger, tiltak, begrunnelser og konklusjoner. Betydningen av sosial og kulturell ulikhet er imidlertid i større grad betonet i denne masteren, noe som er et viktig kompetansebidrag i barnevernsarbeid. Som skrevet om også under spørsmål 5 til master i barmevern, mangler det også i denne masteren fokus på kunnskap fokus på barnevernfaglige teorier. Det er beskrevet at kandidatene skal kunne anvende barnevernfaglig teori under «ferdigheter», men det mangler fokus på dette under «kunnskap».
7) I kapittel 5 Opptakskrav, studiets oppbygning og praksisstudier er det beskrevet opptakskrav til masterutdanning i barnevernsarbeid. Vi ber høringsinstansene vurdere hvorvidt forskriften bør omtale opptakskrav og hva opptakskravene eventuelt bør være.
Det er viktig at det etableres ordninger som sikrer at mastergradsutdanningen i barnevern gir en reell videreutdanning på høyere grads nivå. Det bør derfor tydeliggjøres i forskriften hvilke kvalifikasjonsgrunnlag i barnevernsarbeid utdanningene bygger på. For å kunne holde et masternivå kan vi vanskelig se at det vil være grunnlag for å ta opp studenter fra andre samfunnsvitenskapelige studier enn barnevernspedagog og sosionom uten krav om relevant praksis. Vi støtter derfor forslaget om at det bør være krav om relevant praksis fra barnevernsarbeid, og mener også at dette bør gjelde for kandidater med bachelorutdanning i vernepleie. Vi kan ikke se at rene helsefaglige utdanninger har et tilstrekkelig grunnlag i utdanningen for å kunne ta master i barnevernsarbeid. Vi mener derfor at disse tas ut av gruppen profesjonsutøvere som kan tas opp.
8) Det er foreslått nasjonal deleksamen for utdanningene. Vi ber om høringsinstansenes innspill på en mulig innføring av nasjonal deleksamen i jus for de barnevernsfaglige masterutdanningene
Vi ser at det kan være både fordeler og ulemper med en nasjonal deleksamen i juss for å ivareta behovet for en standardisering av dette kompetansekravet. ., Vi frykter imidlertid at en slik deleksamen vil bli styrende for hvordan man kan legge opp utdanningen i studieplanen. Juss innebærer en betydelig grad av skjønnsutøvelse som ikke enkelt ivaretas gjennom nasjonale prøver. Den enkelte utdanningsinstitusjon som oppfyller kompetansekravene til å gi mastergradsutdanninger i barnevern har et ansvar for å sikre tilstrekkelig kvalitet i læringsutbyttet på alle fagemner. Vi foreslår derfor heller å forskriftsfeste ordninger for å sikre en lik og høy kvalitet, slik som karakterpanel på tvers av ulike institusjoner.
9) Praksisstudier kan beskrives i forskriften, men skal da beskrives på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Det er ikke lagt inn krav om praksisstudier i utdanningene. Utdanningsinstitusjonene kan likevel tilby praksisstudier som en del av utdanningene. Vi ber høringsinstansene særlig vurdere om det bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningene eller om dette kan vurderes ved den enkelte utdanningsinstitusjon?
Vi mener det ikke bør forskriftsfestes krav til praksis i utdanningen. Vi forutsetter at bachelorutdanningene har ivaretatt praksis. Imidlertid foreslår vi at det tydeliggjøres i forskriften at Masteroppgaven skal være knyttet til praksisfeltet barnevernsarbeid og relevant for fagutvikling og/eller innovasjon i tjenestene/feltet.
10) Har du/dere andre innspill enn det dere allerede har gitt ovenfor?
En hovedinnvending til utkastene er at det foreslås to masterutdanninger innen barnevern og barnevernsarbeid rettet mot yrkesutøvere i de samme tjenestene. I likhet med mange andre institusjoner, vil vi ikke verken med hensyn til søkertilfang eller faglige ressurser kunne tilby begge utdanninger parallelt. De to masterutdanningene retter seg etter hva vi forstår begge mot ansatte i barnevernet, der den ene fremstår f med en spesifikk profesjonsprofil, mens den andre er åpen for flere ulike profesjoner». Dette vil kunne føre til en oppfattelse av at den ene er gir en kvalitatibvt bedre barnevernfaglig kompetanse enn den andre, selv om de muligens er ment å skulle utfylle hverandre. På små steder har man imidlertid få ansatte i barnevernstjenesten, kanskje bare en eller to, særlig i de små kommunene. Det vil dermed ofte ikke være mulig å tilsette ansatte med begge mastergrader. I høringen om kompetansekrav i barnevernet, er det særlig fremhevet at kompetanseutfordringene er størst i små kommuner. Løsningen med to mastergrader for barnevernsfeltet vil kunne forverre dette, da det tvilsomt er rom for ansatte med begge mastergrader. Vårt mest sentrale innspill er derfor at forslaget om to ulike mastergrader bør revurderes, og at det bør utarbeides en felles retningslinje for master i barnevern/barnevernsarbeid.