Fornybar Norge

Fornybar Norge har besvart høringen om Norgespris til strømkunder i eget høringssvar. Fornybar Norge forstår regjeringens ønske om å skjerme forbrukerne fra til tider store prisvariasjoner i kraftmarkedet. Vi støtter formålet med Norgespris-ordningen, men ser behov for justeringer, og viser til innsendt høringssvar for detaljer om dette.

Når Norgespris for strømkunder innføres er Fornybar Norge glad for at myndighetene med det fremlagte forslaget likestiller fjernvarmekunder i husholdningene med øvrige husholdningskunder som benytter strøm til oppvarming. Fjernvarme avlaster kraftnett og strømbruk og kommer dermed først og fremst samfunnet til gode på systemnivå. Den enkelte husholdningskunde er kun ute etter tjenesten oppvarming og varmt tappevann, og er relativt likegyldig til hvilken teknologi som benyttes. Dersom fjernvarmekunder ikke opplever at de likebehandles med strømkunder er det grunn til å tro, slik departementet beskriver, at flere fjernvarmekunder vil gå over til oppvarming basert på strøm. Dette vil være stikk i strid med regjeringens mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygningsmassen og gi økt effektbelastning i et allerede presset kraftnett i urbane områder.

Strømstøtteordningen har vært svært utfordrende for fjernvarmen ved at fjernvarmeleverandørene selv, i motsetning til strømselskapene, har måttet dekke kompensasjonen for redusert pris til husholdningskundene. Dette har kostet fjernvarmeaktørene over to milliarder kroner. Dersom fjernvarmeleverandørene også skulle dekke kostnadene ved innføring av Norgespris til fjernvarmekunder ville dette rammet selskapene hardt og stanset investeringer i infrastruktur som sikrer forsyningssikkerhet og avlaster kraftnettet. Fornybar Norge er derfor glad for at departementet foreslår at både strømstøtteordningen og Norgespris nå harmoniseres så kundene ivaretas uten at fjernvarmeleverandørene blir skadelidende.

I høringsnotatet omtales NVEs arbeid med prisreguleringsmodell for fjernvarme. Fornybar Norge ga, sammen med flere fjernvarmebedrifter, innspill til prisreguleringsforslaget sommeren 2024. Fjernvarmebransjen mener dagens modell for prisregulering må videreføres fremfor å innføre NVEs forslag, men at dagens forvaltningspraksis må forbedres. Vi ber om at departementet vurderer bransjens innspill i det videre arbeidet med prisreguleringen.

Departementet foreslår månedlig gjennomsnittlig spotpris som avregningsnivå. Vi mener at de selskap som i dag benytter en beregning time for time (timesmåling) bør får videreføre denne. Dette vil være likt med tilsvarende praksis i strømmarkedet.

Vi er samtidig kjent med at det finnes fjernvarmeselskaper som per i dag ikke er i stand til å betjene timesmåling som grunnlag for beregning og fakturering. Totalt sett er det imidlertid en svært liten andel av fjernvarmekundene som ikke har timesmålere.

Vi foreslår derfor at fjernvarmekundene som har timesmålere må kunne få Norgespris eller strømstønad basert på timespriser, på samme måte som for strøm. Timesbasert beregning vil gi mer forutsigbarhet også for fjernvarmehusholdningene, tilsvarende begrunnelsen for å legge til grunn timesbasert beregning for strømkunder. For fjernvarmekunder som ikke har timesmålere foreslår vi at de kan tilbys Norgespris eller strømstønad basert på gjennomsnittlig spotpris i en overgangsfase på inntil tre år fra implementeringstidspunktet

I forslaget til Norgespris for strømkunder er det lagt opp til at hver kunde kan velge mellom Norgespris med bindingstid eller strømstøtte. For fjernvarme er de fleste husholdningskunder tilknyttet borettslag og sameier med ett felles målepunkt for fjernvarmetilkobling. Avtale om Norgespris må derfor gjelde alle eller ingen boenheter tilknyttet samme målepunkt, og må avgjøres på boligselskapenes generalforsamling. Vi mener det likevel er en god ordning som gir tilstrekkelig likebehandling med strømkundene.

Vi mener at også kunder av nærvarmeselskap (fjernvarmeselskap uten konsesjon) må kunne velge mellom Norgespris og strømstøtte for fjernvarme. Her som for Norgespris generelt er det behov for god informasjon ut til kundene, slik at de kan fatte informerte valg og være fullt ut innforstått med konsekvensene.

Norgespris er foreslått med et forbrukstak for den enkelte strømkunde. For å unngå konkurransevridning mellom oppvarmingsløsninger bør forbrukstaket for fjernvarme gjenspeile forbrukstaket for strøm. Det er foreslått et noe lavere forbrukstak for fjernvarme enn for strøm, enten 4 500, 3 500 eller 2 500 kWh per måned per boenhet.

Vi støtter et forbrukstak som vil bidra til å motivere til energieffektivisering, og at forbrukstaket for fjernvarme bør gjenspeile forbrukstaket for strøm, dvs. som foreslått 10 % under forbrukstak for strøm. Som omtalt i vårt høringssvar for Norgespris til strømkunder mener vi forbrukstaket må harmoniseres mellom Norgespris og strømstøtten. Et forbrukstak for fjernvarmekunder bør dermed harmoniseres med valgt forbrukstak for strømkunder.

Det kan imidlertid være praktiske og administrative utfordringer ved et forbrukstak, da de fleste fjernvarmekundene er borettslag og sameier og hvor kundeforholdet ikke går direkte med hver enkelt boenhet. Et forbrukstak kan medføre ekstra administrasjon og risiko for feil, og vi ber her departementet vurdere hvorvidt nytten av et forbrukstak overgår denne ekstra byrden.

Av hensyn til mindre selskap som ikke er rigget for administrativ håndtering av et forbrukstak, foreslår vi en overgangsperiode før et eventuelt krav om forbrukstak slår inn.

Fornybar Norge støtter at NVE forvalter ordningene og at fjernvarmeselskapene er avtalepart og står for kundehåndtering. Vi mener ordningen må utformes så den er enkel å administrere. Det er viktig at det gjøres et godt arbeid med utarbeidelse av veileder, og at denne kommer i god tid før ordningen trer i kraft.

Vi viser også til innsendte høringssvar fra Statkraft Varme, Hafslund Celsio og Norsk Fjernvarme.

Vennlig hilsen Fornybar Norge

Øistein Schmidt Galaaen

Direktør produksjon og bærekraft

Næringspolitisk rådgiver