Mennesker i Limbo v/styreleder Tor B Jørgensen
HØRINGSUTTALELSE FRA MENNESKER I LIMBO
Høring om behandling av saker om konvertering i Utlendingsnemnda jfr brev av 25.06.2020
Mennesker i Limbo (MiL) er en interesseorganisasjon for lengeværende, papirløse og ureturnerbare asylsøkere. Vi arbeider for å bedre livssituasjonen for denne utsatte gruppa. MiL er invitert til å uttale seg om behandling av såkalte konvertittsaker. Vi er ikke en religiøs organisasjon, men for flere av våre medlemmer er spørsmål om konvertering knyttet til deres asylhistorie. Derfor angår denne problemstillingen oss.
Norge er et land som setter menneskeverd og menneskerettigheter høyt. MiL ser derfor positivt på selv små forbedringer i gjeldende behandlingsregime i asylsaker, slik som denne saken med en mindre justering i utlendingsforskriften og den foreslåtte, men svært begrensede «engangsløsningen for eldre, ureturnerbare asylsøkere». Men vi vil utfordre regjeringen til å ta på alvor sin egen formulering fra den samme Granavoldplattformen, at det skal foretas «en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Mange av våre medlemmer har gjennom lang tid måttet leve under umenneskelig uten mulighet til retur og uten mulighet til et verdig liv.
Erfaringer fra konvertittsaker
Flere av våre medlemmer er blitt kristne etter at de har kommet til Norge. De kommer fra land hvor konvertering til kristendommen ikke er lovlig og for konvertitter kan risikere å bli utsatt for forfølgelse og undertrykkelse. Dette gjelder medlemmer som først og fremst kommer fra Iran, men også fra Afghanistan og i noen grad Irak. Vi har merket oss at myndighetene ofte viser til deres generelle asylhistorie. Når den ikke blir ansett som troverdig, rammer det også deres nye troshistorie. Mange av våre medlemmer opplever at de er blitt fanget i et vanskelig spill som for eksempel kan gå på detaljer rundt identitet/bruk av falske identitetspapirer og manglende muligheter til i praksis å få nødvendig dokumentasjon. Dette overføres nå på deres nye trosforhold. Den religiøse omvendelse og de konsekvenser dette har fått i deres livsførsel blir ikke anerkjent. Heller ikke risikoen ved retur. Det er sterkt ikke å bli trodd på sin religiøse overbevisning eller å bli fortalt hvordan norske myndigheter sannsynlighetsberegner deres kristne livsuttrykk ved eventuell retur. Det er overraskende å erfare at uttalelser fra nye venner og ledere i de menighetene som har fulgt disse på vegen til tro, ikke blir lyttet til.
Forslaget til ny ordning – en forbedring og en begrensning
Vi kjenner oss maktesløse i tilfeller hvor det bare er en nemndleder som styrer sakene og tar avgjørelse uten at konvertitten engang får anledning til å forklare seg nærmere. Derfor er det et framskritt at konvertitter nå skal garanteres personlig frammøte og kunne føre vitner under nemndsmøtet. Vi tror dette vil gi konvertittene et noe bedre utgangspunkt for å bli forstått og trodd.
Vi ser samtidig at forslaget til endringer i utlendingsforskriftens § 16-nytt femte ledd snevrer inn Granavoldplattformens formulering ved å si at det bare kan føres vitner «fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet». Representanter for den lokale menigheten er viktige. Men for å sikre at saken blir opplyst for nemndsmedlemmene, mener vi det bør være mulig å føre vitner med spesiell kompetanse på religionsfeltet og på de sosio-religiøse forhold i angjeldende land.
Forslag til ny formulering
Vi mener derfor at den formuleringen som er valgt (§16-nytt femte ledd) få et tillegg: « eller andre som har relevant tros- og livssynskompetanse ».
Setningen vil da lyde:
« I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er knyttet til eller andre som har relevant tros- og livsynskompetanse ».
Rettssikkerheten er fortsatt truet
Til slutt vil MiL understreke at konvertittsaker angår så viktige og store spørsmål både for religionsfrihet generelt og for respekten for den enkeltes trosidentitet og trosutfoldelse, at Norge som flere andre land, burde ha en avgjøringsinstans som bygde på rettsprinsippene ved domstolene med tydelig forståelse av det dreier seg om et topartsforhold med full mulighet til kontradiksjon. Vi vet at NOAS bl.a. har gitt tydelig uttrykk for et slikt ønske.
Vi vil også vise til den 5-trinns modellen som brukes for å avklare trosidentitet som brukes i LHBTI-saker. Vi viser her til rapporten Tro, håp og forfølgelse II, side 75.
Før Norge får en slik ordning er vi redd for at det fortsatt vil bli begått feilvurderinger.
HØRINGSUTTALELSE FRA MENNESKER I LIMBO
Høring om behandling av saker om konvertering i Utlendingsnemnda jfr brev av 25.06.2020
Mennesker i Limbo (MiL) er en interesseorganisasjon for lengeværende, papirløse og ureturnerbare asylsøkere. Vi arbeider for å bedre livssituasjonen for denne utsatte gruppa. MiL er invitert til å uttale seg om behandling av såkalte konvertittsaker. Vi er ikke en religiøs organisasjon, men for flere av våre medlemmer er spørsmål om konvertering knyttet til deres asylhistorie. Derfor angår denne problemstillingen oss.
Norge er et land som setter menneskeverd og menneskerettigheter høyt. MiL ser derfor positivt på selv små forbedringer i gjeldende behandlingsregime i asylsaker, slik som denne saken med en mindre justering i utlendingsforskriften og den foreslåtte, men svært begrensede «engangsløsningen for eldre, ureturnerbare asylsøkere». Men vi vil utfordre regjeringen til å ta på alvor sin egen formulering fra den samme Granavoldplattformen, at det skal foretas «en fornyet gjennomgang av klageordningen på utlendingsfeltet». Mange av våre medlemmer har gjennom lang tid måttet leve under umenneskelig uten mulighet til retur og uten mulighet til et verdig liv.
Erfaringer fra konvertittsaker
Flere av våre medlemmer er blitt kristne etter at de har kommet til Norge. De kommer fra land hvor konvertering til kristendommen ikke er lovlig og for konvertitter kan risikere å bli utsatt for forfølgelse og undertrykkelse. Dette gjelder medlemmer som først og fremst kommer fra Iran, men også fra Afghanistan og i noen grad Irak. Vi har merket oss at myndighetene ofte viser til deres generelle asylhistorie. Når den ikke blir ansett som troverdig, rammer det også deres nye troshistorie. Mange av våre medlemmer opplever at de er blitt fanget i et vanskelig spill som for eksempel kan gå på detaljer rundt identitet/bruk av falske identitetspapirer og manglende muligheter til i praksis å få nødvendig dokumentasjon. Dette overføres nå på deres nye trosforhold. Den religiøse omvendelse og de konsekvenser dette har fått i deres livsførsel blir ikke anerkjent. Heller ikke risikoen ved retur. Det er sterkt ikke å bli trodd på sin religiøse overbevisning eller å bli fortalt hvordan norske myndigheter sannsynlighetsberegner deres kristne livsuttrykk ved eventuell retur. Det er overraskende å erfare at uttalelser fra nye venner og ledere i de menighetene som har fulgt disse på vegen til tro, ikke blir lyttet til.
Forslaget til ny ordning – en forbedring og en begrensning
Vi kjenner oss maktesløse i tilfeller hvor det bare er en nemndleder som styrer sakene og tar avgjørelse uten at konvertitten engang får anledning til å forklare seg nærmere. Derfor er det et framskritt at konvertitter nå skal garanteres personlig frammøte og kunne føre vitner under nemndsmøtet. Vi tror dette vil gi konvertittene et noe bedre utgangspunkt for å bli forstått og trodd.
Vi ser samtidig at forslaget til endringer i utlendingsforskriftens § 16-nytt femte ledd snevrer inn Granavoldplattformens formulering ved å si at det bare kan føres vitner «fra den menigheten i Norge som utlendingen er tilknyttet». Representanter for den lokale menigheten er viktige. Men for å sikre at saken blir opplyst for nemndsmedlemmene, mener vi det bør være mulig å føre vitner med spesiell kompetanse på religionsfeltet og på de sosio-religiøse forhold i angjeldende land.
Forslag til ny formulering
Vi mener derfor at den formuleringen som er valgt (§16-nytt femte ledd) få et tillegg: « eller andre som har relevant tros- og livssynskompetanse ».
Setningen vil da lyde:
« I en sak som nevnt i fjerde ledd skal det som utgangspunkt også kunne føres vitner fra den menigheten i Norge som utlendingen er knyttet til eller andre som har relevant tros- og livsynskompetanse ».
Rettssikkerheten er fortsatt truet
Til slutt vil MiL understreke at konvertittsaker angår så viktige og store spørsmål både for religionsfrihet generelt og for respekten for den enkeltes trosidentitet og trosutfoldelse, at Norge som flere andre land, burde ha en avgjøringsinstans som bygde på rettsprinsippene ved domstolene med tydelig forståelse av det dreier seg om et topartsforhold med full mulighet til kontradiksjon. Vi vet at NOAS bl.a. har gitt tydelig uttrykk for et slikt ønske.
Vi vil også vise til den 5-trinns modellen som brukes for å avklare trosidentitet som brukes i LHBTI-saker. Vi viser her til rapporten Tro, håp og forfølgelse II, side 75.
Før Norge får en slik ordning er vi redd for at det fortsatt vil bli begått feilvurderinger.