Vi viser til brev fra Nærings- og fiskeridepartementet av 23. juni i år, om høring av enkelte bestemmelser i mineralloven. Høringsbrevet viser til at mineralloven ble evaluert i 2018, og at den videre oppfølgingen av forslagene fra evalueringen vil være todelt. Større og mer prinsipielle spørsmål skal utredes videre av et NOU-utvalg, som vil levere sitt forslag innen 1. desember 2021. I tillegg er noen av forslagene fra evalueringen nå sendt på høring. Under følger våre kommentarer på enkelte av disse forslagene.
Til forslaget om ny § 6a som foreslår et generelt krav til kompetanse for alle som deltar i mineralvirksomhet støtter vi synspunktet om at et slikt krav vil bidra til å styrke bransjens omdømme og begrense ikke-profesjonelle aktører. I tillegg mener vi det er hensiktsmessig med en noenlunde lik tilnærming på dette området som i andre sammenlignbare lover, altså uavhengig av om mineralene hentes ut på land eller til sjøs. Det følger av forslaget at det nærmere innholdet i kvalifikasjonskravet kan gis i forskrift. I arbeidet med en slik forskrift vil det være viktig at kravene til kvalifikasjon avpasses på en god måte i forhold til de arbeidsoppgavene den enkelte skal utføre.
Til forslaget om ny § 45a som foreslår en generell adgang til overdragelse av driftskonsesjon vil vi bemerke at dette vil være en svært positiv forenkling for bransjen. Forslaget bidrar til at næringslivet kan organisere seg slik den til enhver tid mener er hensiktsmessig, uten at dette i seg selv får betydning for driftskonsesjonen. Det gjør det enklere med omorganiseringer som fusjoner og fisjoner, eller annen endring av selskapsform. I tillegg til at forslaget bidrar til økt forutsigbarhet og at næringen sparer tid, vil det føre til sparte ressurser i forvaltningen.
Til forslaget om ny § 43 annet ledd om at mineraluttaket skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling, har vi noen forslag til justeringer.
Vi er enig i at det er behov for endringer, slik at det bedre legges til rette for at vedtak etter mineralloven fattes i etterkant av at det er avklart om et område overhode skal benyttes til mineralutvinning. Vi mener imidlertid at søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling på et tidligere tidspunkt enn departementet foreslår, slik at den samlede tidsbruken sett fra næringens side reduseres.
Vi foreslår at søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling når forslag til reguleringsplan sendes på høring etter plan- og bygningsloven § 12-11 jf § 12-10. Videre foreslår vi at endelig vedtak om driftskonsesjon ikke kan fattes før endelig vedtak om arealbruk er truffet etter plan- og bygningsloven. Sistnevnte for å hindre villfarelse om at driftskonsesjon er et klarsignal for oppstart selv om ikke arealavklaring er gjennomført.
Vi har ingen merknader til de øvrige forslagene. Vi viser også til innspill fra Norsk Bergindustri.
Til forslaget om ny § 6a som foreslår et generelt krav til kompetanse for alle som deltar i mineralvirksomhet støtter vi synspunktet om at et slikt krav vil bidra til å styrke bransjens omdømme og begrense ikke-profesjonelle aktører. I tillegg mener vi det er hensiktsmessig med en noenlunde lik tilnærming på dette området som i andre sammenlignbare lover, altså uavhengig av om mineralene hentes ut på land eller til sjøs. Det følger av forslaget at det nærmere innholdet i kvalifikasjonskravet kan gis i forskrift. I arbeidet med en slik forskrift vil det være viktig at kravene til kvalifikasjon avpasses på en god måte i forhold til de arbeidsoppgavene den enkelte skal utføre.
Til forslaget om ny § 45a som foreslår en generell adgang til overdragelse av driftskonsesjon vil vi bemerke at dette vil være en svært positiv forenkling for bransjen. Forslaget bidrar til at næringslivet kan organisere seg slik den til enhver tid mener er hensiktsmessig, uten at dette i seg selv får betydning for driftskonsesjonen. Det gjør det enklere med omorganiseringer som fusjoner og fisjoner, eller annen endring av selskapsform. I tillegg til at forslaget bidrar til økt forutsigbarhet og at næringen sparer tid, vil det føre til sparte ressurser i forvaltningen.
Til forslaget om ny § 43 annet ledd om at mineraluttaket skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før søknad om driftskonsesjon tas til behandling, har vi noen forslag til justeringer.
Vi er enig i at det er behov for endringer, slik at det bedre legges til rette for at vedtak etter mineralloven fattes i etterkant av at det er avklart om et område overhode skal benyttes til mineralutvinning. Vi mener imidlertid at søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling på et tidligere tidspunkt enn departementet foreslår, slik at den samlede tidsbruken sett fra næringens side reduseres.
Vi foreslår at søknad om driftskonsesjon kan tas til behandling når forslag til reguleringsplan sendes på høring etter plan- og bygningsloven § 12-11 jf § 12-10. Videre foreslår vi at endelig vedtak om driftskonsesjon ikke kan fattes før endelig vedtak om arealbruk er truffet etter plan- og bygningsloven. Sistnevnte for å hindre villfarelse om at driftskonsesjon er et klarsignal for oppstart selv om ikke arealavklaring er gjennomført.
Vi har ingen merknader til de øvrige forslagene. Vi viser også til innspill fra Norsk Bergindustri.