Innspill til evalueringen av Mineralloven
Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) ved NTNU ønsker med dette å avgi sitt høringssvar til endringer i mineralloven slik de er presentert Nærings- og fiskeridepartementet hjemmesider den 23/6-20. IGP er eneste norske utdanningsinstitusjon som gir bachelor- master- og PhD-utdannning innen mineralproduksjon og bærer derfor et særlig ansvar for utdanningen og forskningen innen dette fagfeltet. Vi oppfatter at større og mer prinsipielle spørsmål skal utredes videre av et utvalg, men forutsetter at NOU’en også trekker inn temaene som omfattes av innspillene under inn i arbeidet og at endringene som her diskuteres ikke blir stående isolert fra NOU’ens øvrige arbeid. En generell merknad er at IGP oppfatter at det ikke er god nok sammenheng mellom de punktene som trekkes frem i oppsummeringen og teksten for øvrig.
Krav til nødvendig kvalifikasjon
Det fremstår som uklart hva som menes med «krav om kvalifikasjon for all mineralvirksomhet». Et junior leteselskap besitter ikke nødvendigvis permanent kompetanse innen leting, men leier inn på ad-hoc basis den kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre konkrete prosjekter. Det er ikke hensiktsmessig for et slikt selskap å til enhver tid måtte besitte relevant kompetanse uavhengig av aktivitet.
Det er videre nødvendig at enhver som ansettes av en mineralbedrift må inneha den relevante kompetansen, uten at det betyr at det er hensiktsmessig at det innføres et (generelt) kvalifikasjonskrav til «rettighetshaver og andre som deltar i mineralvirksomheten», som departementet foreslår. Hva et slikt «kvalifikasjonskrav» innebærer bør konkretiseres. Skal for eksempel en daglig leder «kunne alt» eller er det tilstrekkelig at hen har bestillerkompetanse og henter inn nødvendig kompetanse enten gjennom innleie eller fast ansettelse? Hva et slikt «kvalifikasjonskrav» innebærer har også betydning for hvordan utdanning av kandidater struktureres og gjennomføres.
Endringen fra «skikket» til «kvalifisert» oppfattes som lite hensiktsmessig. «Skikket» er et innarbeidet begrep i bransjen. «Kvalifisert» er ikke mer presist og må likefult defineres.
Adgang til overdragelse av konsesjon
Forslaget om overdragelse av konsesjon er i utgangspunktet er et godt forslag, men det forutsetter at det i praksis medfører en forenkling sammenlignet med en ny konsesjonssøknad, uten at det dermed er sagt at det skal gå på akkord med de krav som skal stilles til kompetanse hos og økonomisk skikkethet til ny tiltakshaver.
Utvidet varslingsfrist
Vi har vanskelig for å forstå grunnlaget og motivasjonen for å øke varslingsfrist til 3 måneder. En slik utvidet varslingsfrist kan ses på som en bevisst åpning ment til å gi DirMin og andre interessenter bedre tid til å komme med innsigelser på et foreslått tiltak. Tilfeller av utvidet varslingsfrist bør i noen tilfeller kunne være saksavhengig: for eksempel vil det å varsle knakkprøvetaking 3 måneder i forveien synes unødvendig, mens boring med vesentlige større inngrep bør være planlagt i god tid. 3 måneders varslingsfrist vil derfor kunne være akseptabelt i enkelte tilfeller, men ikke som generell føring.
En presisering om «at tillatelser etter mineralloven ikke griper inn i eller innebærer en avgjørelse av privatrettslige forhold» og en fjerning av det absolutte kravet om konsesjon for uttak av naturstein anses som positivt.
Når det gjelder innføringen av «et krav om at mineraluttaket skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før søknad om konsesjon etter mineralloven tas til behandling» har vi ingen klar konklusjon. Normalsituasjonen er at man søker om regulering før man søker om konsesjon; eventuelt kjører dette som delvis parallelle prosesser slik at man reduserer risikoen for forsinkelser. Når / om reguleringsplanen foreligger bør det i teorien være mulig å starte drift (gitt at man har en driftskonsesjon). Søknaden om driftskonsesjon sendes på høring til blant annet fylkesmannen og dersom det ikke foreligger noen reguleringsplan kan hen ikke uttale seg. Vi mener at Direktoratet bør kunne gi sin bergfaglige vurdering og gi driftskonsesjon med forutsetning av at en reguleringsplan foreligger / blir vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom en tiltakshaver starter drift uten en vedtatt reguleringsplan, er det kommunens oppgave å følge opp denne ulovlige driften.
Det er også relevant å påpeke at behandlingstiden for driftskonsesjonen bør kunne bli kortere. Reguleringsarbeidet bør avklare forholdene til omgivelsene.
Ingen ytterligere innspill til språklige forenklinger og presiseringer.
Egil Tjåland, Instituttleder
Steinar Løve Ellefmo, Førsteamanuensis
Institutt for geovitenskap og petroleum
Institutt for geovitenskap og petroleum (IGP) ved NTNU ønsker med dette å avgi sitt høringssvar til endringer i mineralloven slik de er presentert Nærings- og fiskeridepartementet hjemmesider den 23/6-20. IGP er eneste norske utdanningsinstitusjon som gir bachelor- master- og PhD-utdannning innen mineralproduksjon og bærer derfor et særlig ansvar for utdanningen og forskningen innen dette fagfeltet. Vi oppfatter at større og mer prinsipielle spørsmål skal utredes videre av et utvalg, men forutsetter at NOU’en også trekker inn temaene som omfattes av innspillene under inn i arbeidet og at endringene som her diskuteres ikke blir stående isolert fra NOU’ens øvrige arbeid. En generell merknad er at IGP oppfatter at det ikke er god nok sammenheng mellom de punktene som trekkes frem i oppsummeringen og teksten for øvrig.
Krav til nødvendig kvalifikasjon
Det fremstår som uklart hva som menes med «krav om kvalifikasjon for all mineralvirksomhet». Et junior leteselskap besitter ikke nødvendigvis permanent kompetanse innen leting, men leier inn på ad-hoc basis den kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre konkrete prosjekter. Det er ikke hensiktsmessig for et slikt selskap å til enhver tid måtte besitte relevant kompetanse uavhengig av aktivitet.
Det er videre nødvendig at enhver som ansettes av en mineralbedrift må inneha den relevante kompetansen, uten at det betyr at det er hensiktsmessig at det innføres et (generelt) kvalifikasjonskrav til «rettighetshaver og andre som deltar i mineralvirksomheten», som departementet foreslår. Hva et slikt «kvalifikasjonskrav» innebærer bør konkretiseres. Skal for eksempel en daglig leder «kunne alt» eller er det tilstrekkelig at hen har bestillerkompetanse og henter inn nødvendig kompetanse enten gjennom innleie eller fast ansettelse? Hva et slikt «kvalifikasjonskrav» innebærer har også betydning for hvordan utdanning av kandidater struktureres og gjennomføres.
Endringen fra «skikket» til «kvalifisert» oppfattes som lite hensiktsmessig. «Skikket» er et innarbeidet begrep i bransjen. «Kvalifisert» er ikke mer presist og må likefult defineres.
Adgang til overdragelse av konsesjon
Forslaget om overdragelse av konsesjon er i utgangspunktet er et godt forslag, men det forutsetter at det i praksis medfører en forenkling sammenlignet med en ny konsesjonssøknad, uten at det dermed er sagt at det skal gå på akkord med de krav som skal stilles til kompetanse hos og økonomisk skikkethet til ny tiltakshaver.
Utvidet varslingsfrist
Vi har vanskelig for å forstå grunnlaget og motivasjonen for å øke varslingsfrist til 3 måneder. En slik utvidet varslingsfrist kan ses på som en bevisst åpning ment til å gi DirMin og andre interessenter bedre tid til å komme med innsigelser på et foreslått tiltak. Tilfeller av utvidet varslingsfrist bør i noen tilfeller kunne være saksavhengig: for eksempel vil det å varsle knakkprøvetaking 3 måneder i forveien synes unødvendig, mens boring med vesentlige større inngrep bør være planlagt i god tid. 3 måneders varslingsfrist vil derfor kunne være akseptabelt i enkelte tilfeller, men ikke som generell føring.
En presisering om «at tillatelser etter mineralloven ikke griper inn i eller innebærer en avgjørelse av privatrettslige forhold» og en fjerning av det absolutte kravet om konsesjon for uttak av naturstein anses som positivt.
Når det gjelder innføringen av «et krav om at mineraluttaket skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før søknad om konsesjon etter mineralloven tas til behandling» har vi ingen klar konklusjon. Normalsituasjonen er at man søker om regulering før man søker om konsesjon; eventuelt kjører dette som delvis parallelle prosesser slik at man reduserer risikoen for forsinkelser. Når / om reguleringsplanen foreligger bør det i teorien være mulig å starte drift (gitt at man har en driftskonsesjon). Søknaden om driftskonsesjon sendes på høring til blant annet fylkesmannen og dersom det ikke foreligger noen reguleringsplan kan hen ikke uttale seg. Vi mener at Direktoratet bør kunne gi sin bergfaglige vurdering og gi driftskonsesjon med forutsetning av at en reguleringsplan foreligger / blir vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven. Dersom en tiltakshaver starter drift uten en vedtatt reguleringsplan, er det kommunens oppgave å følge opp denne ulovlige driften.
Det er også relevant å påpeke at behandlingstiden for driftskonsesjonen bør kunne bli kortere. Reguleringsarbeidet bør avklare forholdene til omgivelsene.
Ingen ytterligere innspill til språklige forenklinger og presiseringer.
Egil Tjåland, Instituttleder
Steinar Løve Ellefmo, Førsteamanuensis
Institutt for geovitenskap og petroleum