Overordnet
Aneo deler departementets syn om at:
«husholdnings- og fritidsboligkunder som inngår avtale om Norgespris ikke lenger stilles overfor løpende priser som gir signaler om knapphet på kraft. Ordningen svekker derfor isolert sett insentivene til strømsparing, energieffektivisering og flytting av forbruk til timer med lavere pris. Dette kan alt annet likt påvirke husholdningens tilpasning i situasjoner med effekt- og energiknapphet.»
Samtidig mener vi også at departementet har rett når de fremsetter at:
«Et velfungerende engrosmarked for kraft sikrer at produksjonen av den regulerbare vannkraften blir fordelt gjennom året slik at vi til enhver tid har nok kraft til å dekke samfunnets behov. Engrosmarked sikrer også at produsentene få riktige insentiver til investeringer i lønnsom kraftproduksjon. Prissignalene i engrosmarkedet gir videre signaler til fleksible forbrukere om lønnsomheten ved å flytte forbruk til timer med lavere pris. Ordningen med Norgespris griper ikke direkte inn i engrosmarkedet, men er en ordning som inngår i sluttbrukermarkedet. Virkningene på forsyningssikkerheten forventes derfor å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet, jf. også strømprisutvalgets utredning.»
Gitt at Regjeringen har konkludert med at en så inngripende ordning i kraftmarkedet er nødvendig mener vi det er veldig riktig og viktig at det ikke inkluderer en tung inngripen i engrosmarkedet. Man kan hevde at den opplevde usikkerheten om endring i rammevilkår allerede gjør det krevende å finansiere ny kraftutbygging og en ytterligere endring i produsentenes rammevilkår ville forsterket dette.
Som produsent hovedsakelig i NO3 legger vi nok til grunn at de aller færreste kundene i vårt område vil benytte seg av tilbudet om Norgespris. Samtidig legger vi til grunn at det motsatte nok vil være tilfellet i prisområdene våre konkurrenter i sør driver i, noe som kan tenkes å bidra til enda større prisforskjeller i engrosmarkedet enn tilfellet ville vært uten Norgespris.
Som departementet er veldig klar over har ikke den folkelige oppslutningen om ny kraftproduksjon i de senere år vært helt på høyde med det hverken bransjen eller, slik vi har oppfattet det, departementet, har ønsket. Norgespris medfører, for de fleste husstander, en fullstendig frikobling mellom pris og tilgangen på nok fornybar kraft. Dette er neppe egnet til å bidra til å øke den folkelige oppslutningen om bygging av mer fornybar kraft.
Vi er videre noe mer i tvil om at det er riktig å legge til grunn at kraftforedlende industri har særlig grad har incitament til å redusere sitt konsum i perioder med effekttopper. Vi mener at det bør legges til grunn at om lag halvparten av det konsumet som i dag er utsatt for høyere priser når leveringsutfordringene er størst ikke lenger vil være det. Dermed vil antallet timer med høye priser både bli flere og sannsynligvis med mer ekstreme topper. NVE har i sin publikasjon «Utviklingen av kraftmarkedet mot 2050 [1] » simulert hvordan forbrukerfleksibilitet kan påvirke prissettingen i engrosmarkedet og resultatet av disse simuleringene underbygger forventningen om mer ekstreme pristopper som følge av Norgespris.
På denne bakgrunn mener Aneo AS at det er riktig å sette et tak for forbruk i hver husholdning og fritidsbolig og at hhv 5.000 KWT og 1.500 KWT fremstår som for høyt.
Vi mener også at det er riktig å gi departementet en lovhjemmel til å la ordningen opphøre om det skulle oppstå fra for en så anstrengt kraftsituasjon at alle deler av markedet må delta på å oppnå tilstrekkelig høy forsyningssikkerhet.
Vi mener også at de effektutfordringene nettet allerede står overfor, som departementet også legger til grunn at vil bli forsterket av ordningen, også taler for at ordningen rammes inn på en slik måte at laststyring hos husholdningene opprettholdes på et så høyt nivå som mulig, eksempelvis ved at energitjenesteleverandører til husholdningene inkluderes i ordningen.
For å motvirke Norgesprisens negative effekt på de nasjonale målene om energieffektivisering og solkraft for boliger på hhv 10 og 8 TWh må støttesatsene til Enova gjennom Enovatilskuddet økes slik at lønnsomheten ved tiltakene økes. Alternativt kan innretningen på strømstøtteordningen endres slik at støtten ikke lenger knyttes til strømforbruk, men heller utbetales som et kontant bidrag i henhold til boliggruppe slik som foreslått av Samfunnsøkonomisk Analyse i rapporten «Fremtidens strømstøtte» [2] . Med foreslått innretning på strømstøtten vil boliger i samme gruppe få samme støttebeløp utbetalt uavhengig av energiforbruk, slik at lønnsomheten for både energieffektivisering og solkraft ikke påvirkes av strømstøtten.
«husholdnings- og fritidsboligkunder som inngår avtale om Norgespris ikke lenger stilles overfor løpende priser som gir signaler om knapphet på kraft. Ordningen svekker derfor isolert sett insentivene til strømsparing, energieffektivisering og flytting av forbruk til timer med lavere pris. Dette kan alt annet likt påvirke husholdningens tilpasning i situasjoner med effekt- og energiknapphet.»
Samtidig mener vi også at departementet har rett når de fremsetter at:
«Et velfungerende engrosmarked for kraft sikrer at produksjonen av den regulerbare vannkraften blir fordelt gjennom året slik at vi til enhver tid har nok kraft til å dekke samfunnets behov. Engrosmarked sikrer også at produsentene få riktige insentiver til investeringer i lønnsom kraftproduksjon. Prissignalene i engrosmarkedet gir videre signaler til fleksible forbrukere om lønnsomheten ved å flytte forbruk til timer med lavere pris. Ordningen med Norgespris griper ikke direkte inn i engrosmarkedet, men er en ordning som inngår i sluttbrukermarkedet. Virkningene på forsyningssikkerheten forventes derfor å bli vesentlig mindre enn ved tiltak som griper inn i engrosmarkedet, jf. også strømprisutvalgets utredning.»
Gitt at Regjeringen har konkludert med at en så inngripende ordning i kraftmarkedet er nødvendig mener vi det er veldig riktig og viktig at det ikke inkluderer en tung inngripen i engrosmarkedet. Man kan hevde at den opplevde usikkerheten om endring i rammevilkår allerede gjør det krevende å finansiere ny kraftutbygging og en ytterligere endring i produsentenes rammevilkår ville forsterket dette.
Som produsent hovedsakelig i NO3 legger vi nok til grunn at de aller færreste kundene i vårt område vil benytte seg av tilbudet om Norgespris. Samtidig legger vi til grunn at det motsatte nok vil være tilfellet i prisområdene våre konkurrenter i sør driver i, noe som kan tenkes å bidra til enda større prisforskjeller i engrosmarkedet enn tilfellet ville vært uten Norgespris.
Som departementet er veldig klar over har ikke den folkelige oppslutningen om ny kraftproduksjon i de senere år vært helt på høyde med det hverken bransjen eller, slik vi har oppfattet det, departementet, har ønsket. Norgespris medfører, for de fleste husstander, en fullstendig frikobling mellom pris og tilgangen på nok fornybar kraft. Dette er neppe egnet til å bidra til å øke den folkelige oppslutningen om bygging av mer fornybar kraft.
Vi er videre noe mer i tvil om at det er riktig å legge til grunn at kraftforedlende industri har særlig grad har incitament til å redusere sitt konsum i perioder med effekttopper. Vi mener at det bør legges til grunn at om lag halvparten av det konsumet som i dag er utsatt for høyere priser når leveringsutfordringene er størst ikke lenger vil være det. Dermed vil antallet timer med høye priser både bli flere og sannsynligvis med mer ekstreme topper. NVE har i sin publikasjon «Utviklingen av kraftmarkedet mot 2050 [1] » simulert hvordan forbrukerfleksibilitet kan påvirke prissettingen i engrosmarkedet og resultatet av disse simuleringene underbygger forventningen om mer ekstreme pristopper som følge av Norgespris.
På denne bakgrunn mener Aneo AS at det er riktig å sette et tak for forbruk i hver husholdning og fritidsbolig og at hhv 5.000 KWT og 1.500 KWT fremstår som for høyt.
Vi mener også at det er riktig å gi departementet en lovhjemmel til å la ordningen opphøre om det skulle oppstå fra for en så anstrengt kraftsituasjon at alle deler av markedet må delta på å oppnå tilstrekkelig høy forsyningssikkerhet.
Vi mener også at de effektutfordringene nettet allerede står overfor, som departementet også legger til grunn at vil bli forsterket av ordningen, også taler for at ordningen rammes inn på en slik måte at laststyring hos husholdningene opprettholdes på et så høyt nivå som mulig, eksempelvis ved at energitjenesteleverandører til husholdningene inkluderes i ordningen.
For å motvirke Norgesprisens negative effekt på de nasjonale målene om energieffektivisering og solkraft for boliger på hhv 10 og 8 TWh må støttesatsene til Enova gjennom Enovatilskuddet økes slik at lønnsomheten ved tiltakene økes. Alternativt kan innretningen på strømstøtteordningen endres slik at støtten ikke lenger knyttes til strømforbruk, men heller utbetales som et kontant bidrag i henhold til boliggruppe slik som foreslått av Samfunnsøkonomisk Analyse i rapporten «Fremtidens strømstøtte» [2] . Med foreslått innretning på strømstøtten vil boliger i samme gruppe få samme støttebeløp utbetalt uavhengig av energiforbruk, slik at lønnsomheten for både energieffektivisering og solkraft ikke påvirkes av strømstøtten.
El-billading i boligselskap
Aneo har, gjennom datterselskapet Aneo Mobility AS siden 2019 levert smarte ladeløsninger til norske boligselskaper. Vi har hatt som mål å bidra til energiomstillingen gjennom å tilby gode ladeløsninger for el-bil og dermed tilrettelegge for elektrifiseringen. Aneo Mobility har investert betydelige beløp i ladeinfrastruktur og ladere som leies tilbake til boligselskap. Denne modellen har muliggjort raskere utbygging av gode ladeløsninger for boligselskap og det har bidratt til fornuftig laststyring og effektiv utnyttelse av kapasitet i nettet.
Aneo Mobility har siden innføring av strømstøtte, mottatt strømstøtte på sine godt over 1 000 målepunkt, og nettselskapene har vært i imøtekommende på dette hele veien. Det har i imidlertid oppstått diskusjoner mellom kunder og nettselskap fra høsten 2024 da RME har strammet inn kontrollen av tildeling av strømstøtte gjennom nettselskapene. Dette har medført usikkerhet i markedet og ulike tolkninger hos nettselskap. Vi antar dette har økt mengden henvendelser til RME. Bakgrunnen for dette er usikkerhet i tolkning av midlertidig forskrift om strømstønad til boligselskap.
Ved innføringen av strømstøtte også gjeldende for husholdninger i boligselskap er det tydeliggjort at støtten også gjelder når selskaper som Aneo Mobility har kundeforholdet på målepunktet som dekker fellesareal og ladeanlegg. Alle våre ladeanlegg har strømforbruk klassifisert som husholdningsforbruk (Også bekreftet av RME i vedtak 202204408-6).
Aneo Mobility leverer altså energitjenester, i form av el-billading, til husholdninger tilknyttet boligselskap. Det fremkommer i høringen eksplisitt at slike husholdninger skal være berettiget strømstøtte og Norgespris etter den nye loven, når ladeanleggene ligger i bygg hvor det i eiendomsregisteret er registrert som bolig. Om hensikten er å gi husholdningskunder en stabil og relativt rimelig kraftpris, samtidig som man ikke eliminerer muligheten for laststyring i større grad enn nødvendig, bør konsekvensen være at energitjenester levert til husholdninger i boligselskap også være inkludert og gi grunnlag for strømstøtte og Norgespris. Bakgrunnen for at det etableres eget målepunkt og noen ganger også egne nye tilknytninger fra trafo, er for å sikre nødvendig kapasitet til boligselskapet som helhet inkludert ladeanlegget. En egen måler vil også ofte medføre en mer rettferdig fordeling av nettleie og effektkostnader enn om dette er underlagt en felles måler. Herunder at effektkostnader til elbillading ikke påfører andre beboere uten elbil kostnader som en felles måler nødvendigvis vil gjøre. En separat måler forenkler også mer effektiv effektstyring og kontroll av effektleddet med tanke på at vi har kontroll på når man lader og kan fordele effekten over døgnet.
Aneo Mobility mener med dette at etablering av ladeanlegg på egen måler eller på annen måte frikoblet fra fellesanlegg, fremdeles har som hensikt å tilby lading til beboere i boligselskap og dermed klassifisert som husholdningsforbruk uavhengig av hvordan måleroppsettet er utført.
Vi jobber alle mot den nasjonale visjonen om bedre utnyttelse av tilgjengelig effekt og nettkapasitet. En egen måler for ladeanlegget vil kunne på en mer effektiv måte bidra til muligheten til i fremtiden å koble både ladeanlegget og batterier i bilene til et fleksibilitetsmarked. Dette har vært et mål for Aneo Mobility siden oppstarten. Vi tror vårt bidrag til dette vil bidra til at utnyttelsen av nettkapasitet og effekt vil bli gjennomført på en god måte til det beste for hele kraftsystemet. Å begrense denne muligheten vil få negativ effekt på vår mulighet til å effektivt bidra i fleksibilitetsmarkedet. Vi tror også potensielt at dette bidrar til at vi ikke får en like effektiv lastbalansering og utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i de anleggene vi drifter for våre kunder. En egen måler vil gi oss kontroll på å kunne utnytte tilgjengelig fleksibilitet for de anlegg vi eier og drifter.
Manglende strømstøtte eller Norgespris til husholdningskunder i boligselskap vil medføre at Aneo Mobility ikke får videreført strømstøtte på mange av våre anlegg og dermed at våre kunder ikke får strømstøtte for lading av elbil som følge av dette.
Vi mener det er viktig at departementet bidrar til at det, i lov eller forskrift slås fast at energitjenesteleverandører som leverer energitjenester til husholdninger i boligselskap inkluderes i ordningen.
Vi mener også at energianlegg for el-billading bør inkluderes i ordningen, uavhengig av om boligselskapet har valgt å bygge parkeringskjeller eller annen frittstående parkeringsløsning med egen måler.
[1] https://www.nve.no/media/17623/utviklingen-i-kraftmarkedet-mot-2050.pdf#page=1
[2] https://fornybarutvikling.no/wp-content/uploads/2024/08/Rapport-16_Fremtidens-Stromstotte_2024-endelig.pdf
Aneo Mobility har siden innføring av strømstøtte, mottatt strømstøtte på sine godt over 1 000 målepunkt, og nettselskapene har vært i imøtekommende på dette hele veien. Det har i imidlertid oppstått diskusjoner mellom kunder og nettselskap fra høsten 2024 da RME har strammet inn kontrollen av tildeling av strømstøtte gjennom nettselskapene. Dette har medført usikkerhet i markedet og ulike tolkninger hos nettselskap. Vi antar dette har økt mengden henvendelser til RME. Bakgrunnen for dette er usikkerhet i tolkning av midlertidig forskrift om strømstønad til boligselskap.
Ved innføringen av strømstøtte også gjeldende for husholdninger i boligselskap er det tydeliggjort at støtten også gjelder når selskaper som Aneo Mobility har kundeforholdet på målepunktet som dekker fellesareal og ladeanlegg. Alle våre ladeanlegg har strømforbruk klassifisert som husholdningsforbruk (Også bekreftet av RME i vedtak 202204408-6).
Aneo Mobility leverer altså energitjenester, i form av el-billading, til husholdninger tilknyttet boligselskap. Det fremkommer i høringen eksplisitt at slike husholdninger skal være berettiget strømstøtte og Norgespris etter den nye loven, når ladeanleggene ligger i bygg hvor det i eiendomsregisteret er registrert som bolig. Om hensikten er å gi husholdningskunder en stabil og relativt rimelig kraftpris, samtidig som man ikke eliminerer muligheten for laststyring i større grad enn nødvendig, bør konsekvensen være at energitjenester levert til husholdninger i boligselskap også være inkludert og gi grunnlag for strømstøtte og Norgespris. Bakgrunnen for at det etableres eget målepunkt og noen ganger også egne nye tilknytninger fra trafo, er for å sikre nødvendig kapasitet til boligselskapet som helhet inkludert ladeanlegget. En egen måler vil også ofte medføre en mer rettferdig fordeling av nettleie og effektkostnader enn om dette er underlagt en felles måler. Herunder at effektkostnader til elbillading ikke påfører andre beboere uten elbil kostnader som en felles måler nødvendigvis vil gjøre. En separat måler forenkler også mer effektiv effektstyring og kontroll av effektleddet med tanke på at vi har kontroll på når man lader og kan fordele effekten over døgnet.
Aneo Mobility mener med dette at etablering av ladeanlegg på egen måler eller på annen måte frikoblet fra fellesanlegg, fremdeles har som hensikt å tilby lading til beboere i boligselskap og dermed klassifisert som husholdningsforbruk uavhengig av hvordan måleroppsettet er utført.
Vi jobber alle mot den nasjonale visjonen om bedre utnyttelse av tilgjengelig effekt og nettkapasitet. En egen måler for ladeanlegget vil kunne på en mer effektiv måte bidra til muligheten til i fremtiden å koble både ladeanlegget og batterier i bilene til et fleksibilitetsmarked. Dette har vært et mål for Aneo Mobility siden oppstarten. Vi tror vårt bidrag til dette vil bidra til at utnyttelsen av nettkapasitet og effekt vil bli gjennomført på en god måte til det beste for hele kraftsystemet. Å begrense denne muligheten vil få negativ effekt på vår mulighet til å effektivt bidra i fleksibilitetsmarkedet. Vi tror også potensielt at dette bidrar til at vi ikke får en like effektiv lastbalansering og utnyttelse av tilgjengelig kapasitet i de anleggene vi drifter for våre kunder. En egen måler vil gi oss kontroll på å kunne utnytte tilgjengelig fleksibilitet for de anlegg vi eier og drifter.
Manglende strømstøtte eller Norgespris til husholdningskunder i boligselskap vil medføre at Aneo Mobility ikke får videreført strømstøtte på mange av våre anlegg og dermed at våre kunder ikke får strømstøtte for lading av elbil som følge av dette.
Vi mener det er viktig at departementet bidrar til at det, i lov eller forskrift slås fast at energitjenesteleverandører som leverer energitjenester til husholdninger i boligselskap inkluderes i ordningen.
Vi mener også at energianlegg for el-billading bør inkluderes i ordningen, uavhengig av om boligselskapet har valgt å bygge parkeringskjeller eller annen frittstående parkeringsløsning med egen måler.
[1] https://www.nve.no/media/17623/utviklingen-i-kraftmarkedet-mot-2050.pdf#page=1
[2] https://fornybarutvikling.no/wp-content/uploads/2024/08/Rapport-16_Fremtidens-Stromstotte_2024-endelig.pdf