NOU 2020: 9 Blindsonen. Høringssvar fra Den norske Dommerforening
Den norske Dommerforening viser til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev 21. august 2020 og har følgende bemerkninger:
En rekke saker der personer er blitt dømt for trygdebedrageri etter opphold i andre EØS-land mens de mottok arbeidsavklaringspenger eller sykepenger, er nå til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og må påregnes gjenopptatt for domstolene. Sak HR-2017-560-A er allerede gjenåpnet for Høyesterett, som har forelagt en rekke tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Dommerforeningen finner det på denne bakgrunn ikke riktig å uttale seg om de EØS-rettslige problemstillingene.
Både i sivilprosessen og straffeprosessen har domstolene et selvstendig ansvar for at rettsanvendelsen blir riktig. Det er imidlertid ikke til å komme unna at domstolenes evne til å fange opp rettslige problemstillinger som partene eller deres advokater ikke har oppdaget, i stor grad beror på dommernes paratkunnskaper. Hverken domstolene eller prosessreglene er innrettet på at domstolene skal kunne utrede alle saker fra bunnen av på leting etter rettslige angrepsvinkler man i utgangspunktet ikke ser.
Dette gjør det nødvendig å satse på etterutdanning og solide fagmiljøer i alle domstoler. Det er nedlagt mye arbeid de senere år i å få til en god etterutdanning, og NAV-sakene viser behovet for å ytterligere å styrke dette arbeidet. Det forutsetter imidlertid at domstolene har en bemanning som gjør det mulig for dommerne å sette av tid til slik etterutdanning uten at det forsinker saksavviklingen. Det forutsetter også at domstolen rekrutterer dommere med ulik faglig bakgrunn.
Videre illustrerer NAV-sakene den potensielle kompleksiteten som kan ligge i den enkelte sak. Det er derfor avgjørende for behandlingen av saken at både partene og dommerne får tilstrekkelig tid til å behandle hver sak med den nødvendige grundighet.
Det vil imidlertid likevel være en fare for at problemstillinger kan bli oversett, særlig ved nye internasjonale rettsregler som Norge har valgt å binde seg til. Ikke sjelden har de en annen innfallsvinkel til det aktuelle spørsmålet enn det som umiddelbart faller naturlig ut fra tradisjonell norsk juridisk tenkemåte. Det er positivt at det nå er nedsatt et utvalg som skal se på gjennomføringen av internasjonale trygdesamordningsregler i norsk rett. Regjeringen bør overveie om det er rom for forbedring også på andre rettsområder. Endelig vil Dommerforeningen peke på viktigheten av at norske lov- og forskriftsbestemmelser som gjennomfører EØS-rett eller andre internasjonale rettsnormer, ved kunngjøringen eller på annen måte utstyres med henvisninger til disse normene.
Tingrettsdommer/Leder av Den norske Dommerforening
Høyesterettsdommer/styremedlem
Den norske Dommerforening viser til Arbeids- og sosialdepartementets høringsbrev 21. august 2020 og har følgende bemerkninger:
En rekke saker der personer er blitt dømt for trygdebedrageri etter opphold i andre EØS-land mens de mottok arbeidsavklaringspenger eller sykepenger, er nå til behandling i Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker og må påregnes gjenopptatt for domstolene. Sak HR-2017-560-A er allerede gjenåpnet for Høyesterett, som har forelagt en rekke tolkningsspørsmål for EFTA-domstolen. Dommerforeningen finner det på denne bakgrunn ikke riktig å uttale seg om de EØS-rettslige problemstillingene.
Både i sivilprosessen og straffeprosessen har domstolene et selvstendig ansvar for at rettsanvendelsen blir riktig. Det er imidlertid ikke til å komme unna at domstolenes evne til å fange opp rettslige problemstillinger som partene eller deres advokater ikke har oppdaget, i stor grad beror på dommernes paratkunnskaper. Hverken domstolene eller prosessreglene er innrettet på at domstolene skal kunne utrede alle saker fra bunnen av på leting etter rettslige angrepsvinkler man i utgangspunktet ikke ser.
Dette gjør det nødvendig å satse på etterutdanning og solide fagmiljøer i alle domstoler. Det er nedlagt mye arbeid de senere år i å få til en god etterutdanning, og NAV-sakene viser behovet for å ytterligere å styrke dette arbeidet. Det forutsetter imidlertid at domstolene har en bemanning som gjør det mulig for dommerne å sette av tid til slik etterutdanning uten at det forsinker saksavviklingen. Det forutsetter også at domstolen rekrutterer dommere med ulik faglig bakgrunn.
Videre illustrerer NAV-sakene den potensielle kompleksiteten som kan ligge i den enkelte sak. Det er derfor avgjørende for behandlingen av saken at både partene og dommerne får tilstrekkelig tid til å behandle hver sak med den nødvendige grundighet.
Det vil imidlertid likevel være en fare for at problemstillinger kan bli oversett, særlig ved nye internasjonale rettsregler som Norge har valgt å binde seg til. Ikke sjelden har de en annen innfallsvinkel til det aktuelle spørsmålet enn det som umiddelbart faller naturlig ut fra tradisjonell norsk juridisk tenkemåte. Det er positivt at det nå er nedsatt et utvalg som skal se på gjennomføringen av internasjonale trygdesamordningsregler i norsk rett. Regjeringen bør overveie om det er rom for forbedring også på andre rettsområder. Endelig vil Dommerforeningen peke på viktigheten av at norske lov- og forskriftsbestemmelser som gjennomfører EØS-rett eller andre internasjonale rettsnormer, ved kunngjøringen eller på annen måte utstyres med henvisninger til disse normene.
Tingrettsdommer/Leder av Den norske Dommerforening
Høyesterettsdommer/styremedlem