H vordan feilen med trygdeforordningen har kunnet skje og pågå over så lang tid er en komplisert historie som handler om globalistisk politisk virksomhet, og hvis man systematisk går gjennom problematikken så viser det seg at EØS-avtalen er ulovlig. Faktisk så trenger man ikke gå lenger enn til: Stortinget.no for å få dette bekreftet: " Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom andre lover er i strid med den, må de vike"
I nnføringen av EØS-avtalen var et organisert mytteri av nasjonalstatens øverste ledere. Dette er et godt dokumentert faktum hvor bevisene er å finne på hjemmesidene til de involverte partene. Og det er dette mytteriet som har ført til den såkalte NAV-skandalen.
Jeg har ikke inkludert alle kildehenvisningene i teksten som er mitt høringssvar, men jeg har lagd en videogjennomgang av teksten hvor kildene vises grafisk. Dette er blitt gjort for at det ikke skal være noen tvil om at mitt høringssvar er 100% historisk og juridisk korrekt. Her er lenken til videoen: NAV-skandalen
Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området :
I 2012 ble en ny trygdeforordningen i EØS-avtalen innført som lov i Norge. I den tidligere forordning stod det at man måtte søke om å få med seg sykepengene ved flytting til et annet EØS land, men i den nye forordningen er det ikke noe krav om å søke om dette.
Til tross for dette valgte NAV å bruke folketrygdloven til å vurdere personers rett til sykepenger i EØS. Her står det at bruker må oppholde seg i Norge for å ha krav på disse kontantytelsene.
Dette har ført til at personer har blitt straffeforfulgt for trygdesvindel, bøtelagt, og fengslet på feil juridisk grunnlag ifølge NAV selv.
I 2019 endret NAV sin juridise praksis etter EØS-avtalen da de ble dømt i trygderetten flere ganger. Men ytelsesavdelingen i NAV ble allerede i 2014 informert om de nye juridiske rettningslinjene fra NAV Internasjonalt.
Dette er en skandale hvor statsaparatet har valgt å bruke den lovgivningen som kan brukes for å straffe mennesker istedet for å benytte seg av lovgivningen som ville gitt brukerne større og bedre handlingsrom.
For å komme til bunns i denne skandalen er det to aspekter som må besvares:
Hvorfor valgte statsforvaltningen å bruke feil lovgivning, og hvorfor har Norge to paralelle lovgivninger?
Grunnen til at NAV fulgte feil lovgivning var for å hindre trygdeeksport til utlandet.
"Anniken Hauglie peker på at velferdseksporten over tid er en økonomisk utfordring. Når ytelser tilpasset norsk kostnadsnivå utbetales i andre land, kan det gi betydelig bedre kjøpekraft for mottakeren. Det gir uheldige insentiver"
"Velferds- og migrasjonsutvalget antok at dersom store grupper sitter med en følelse av at fellesskapets goder misbrukes av «de andre», vil man i verste fall kunne ende opp med en befolkning der mange er på stadig jakt etter å lure systemet, for å sikre seg «sin del» av godene"
Så Anniken Hauglie og hennes utvalgs holdning er at man må gjøre NAV til et ubehagelig sted å være i kontakt med slik at befolkningen er overbevist om at de som faktisk får penger faktisk trenger de, ellers ville de ikke gått på NAV.
Derfor har de fått folk i fengsel for å oppholde seg utenfor Norge, men innenfor EØS;
fordi "Regjeringen deler Velferds- og migrasjonsutvalgets bekymring rundt velferdsordningenes legitimitet i en stadig mer globalisert verden"
I en global verden vil ikke innbyggerne ha noen forpliktelser til nasjonalstaten Norge, og med trygdesatsene i Norge kunne man etablert seg i et lavkostland og startet et nytt liv. Hvis en stor gruppe etnisk nordmenn migrer kan dette svekke norsk økonomi og infrastruktur til en potensiel nasjonalstatlig kolaps.
Rent teknisk sett har de ført en politikk for å spre frykt blant befolkningen på ulovlig grunnlag med økonomiske trussler og frihetsberøving som maktmiddel.
Dette er brudd på norsk terrorlovgivning straffelovens §131.
"Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning"
"Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131"
Og med det kommer vi til det andre aspektet av NAV-skandalen: hvor kom den riktige EØS-lovgivningen fra?
Hvorfor Norge har to paralelle lovgivninger startet med Gro Harlem Brundtland, og er en historie om hennes politiske visjon som strekker seg tilbake til starten av 80-tallet.
Gro Harlem Brundtland var Arbeiderpartipolitiker og statsminister i Norge i tre perioder til sammen. Hun var en aktiv forkjemper for EU, FN, og veien mot et globalt verdenssamfunn.
I 1983 ble hun leder for FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål bedre kjent som Brundtlandkomminsjonen, og det er her arbeidet startet som sørget for at Norge endte opp med to parallelle lovgivninger: Den Norske lovgivningen forankret i Den Norske Grunnlov, og EUs lovgivning forankret i EØS-loven.
Brundtlandkommisjonen utarbeider i denne sammenhengen en rapport kalt "Vår felles fremtid, fra en jord til en verden" . Rapporten går ut på at samfunn over hele verden må endres drastisk for å ivareta nødvendige naturressurser slik at vi ikke bruker opp ressursene til kommende generasjoner, dette ble kalt for "bærekraftig utvikkling".
I den sammenheng påpeker rapporten at overbefolkning og fattigdom er de to største faktorene som må bekjempes for å få bærekraftig utvikling til å fungere.
Overbefolkning er en belastning på miljøet som gjør at vi bruker opp mer naturressurser enn jorden klarer å fremstille til neste generasjon.
Fattigdom fører til overforbruk av naturressurser for å kunne overleve. Konsekvensen av overforbruk er at landet legges brakk og økologien blir ødelagt.
For å bekjempe dette skisserer rapporten opp en global agenda for forandring, en langtidsplan for de kommende tiårene for verdenssmfunnet. Denne agendaen er kjent som "Agenda 21" og legger opp rammeverket for innnføringen verden over.
Agenda 21 ble vedtatt i i Rio di Janeiro i 1992 sammen med FNs rammekonvensjon om klimaendringer samme år som EØS-avtalen ble signert.
Både FNs rammekonvensjon om klimaendringer og EØS-avtalen trådte i kraft ved lov 1. Januar 1994.
Målet er å innføre et globalt demokratisk system slik at vi får en verdensomspennede bærekraftig utvikling. For å få til dette er vi avhengig av at stater frasier seg sin suverenitet og sammerbeider mot det samme felles mål som FN skisserer.
For å binde Norge opp mot et regionalt juridisk rammeverk som beskrevet i Agenda 21 var det viktig å innlemme Norge i EU.
EU skulle være føderasjonen som stod for det juridiske rammeverket som binder EUs delstater til Agenda 21.
EØS-avtalen var ment som en overgangsavtale for land til å bli fullverdige EU-medlemmer på langsikt ved å binde EØS-landene til EUs lovverk.
Avtalen går hovedsaklig ut på at EØS-landene innlemmer EUs lovverk i sitt eget rettsvesen for å være en del av EUs føderale system. Siden man ikke er fullverdig medlem kan man si nei til de lovene man ikke ønsker, men man får ikke være med å utarbeide EUs politikk i EUs parlament.
Avtalen gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre delstater.
I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.
Rammeverket for dagens verdensorden som både EU og FN kommer fra er en historie som startet etter 1. Verdenskrig da "Bank For Inernational Settlements" (BIS) ble etablert.
BIS ble grunnlagt i 1930 for at Tyskland skulle klare å oppfylle sine forpliktelser til krigsreparasjoner etter 1. Verdenskrig. De opprinnelige medlemmene var Tyskland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, USA og Sveits. Reparasjoner ble avviklet like etter bankens grunnleggelse, og BIS ble et forum for samarbeid og en motpart for transaksjoner mellom sentralbanker.
Banken var offisielt nøytral under andre verdenskrig, men den ble ansett for å oppfylle nazistenes krigsinnsats, og begynte med overføringen av det Tsjekkoslovakiske nasjonale bankgull til Tysklands Reichsbank i begynnelsen av 1939. På slutten av krigen ble de allierte enige om å legge ned BIS på FNs konferanse i Bretton Woods Juli 1944 hvor etableringen av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken ble vedtatt.
I 1945 da 2. Verdenskrig tok slutt Ble FN-pakten signert og en global regjeringsstruktur tok form ved etableringen av FNs Generalforsamling, Sikkerhetsråd, Det økonomiske og sosiale råd, Sekretariatet, og Den internasjonale domstolen.
I 1948 refunderer BIS det plyndrede gullet den hadde mottatt fra den tyske Reichsbanken under krigen til den allierte trepartskommisjonen, og avviklingen av BIS legges til side.
I 1949 opprettes den Europesike og Nord-Amerikanske militæralliansen NATO.
I 1954 opprettes Bilderberg-møtet som er et årlig forum for uformelle diskusjoner, designet for å fremme dialog mellom Europa og Nord-Amerika.
Hvert år er det ca. 130 politiske ledere og eksperter fra industri, finans, arbeidskraft, akademia og media som deltar på møtet. Omtrent to tredjedeler av deltakerne kommer fra Europa og resten fra Nord-Amerika; en tredjedel fra politikk og regjering, og resten fra andre felt. Møtet er et forum for uformelle diskusjoner om store spørsmål. Møtets innhold er hemmelig, og deltakerne står fritt til å bruke den mottatte informasjonen, men verken identiteten eller tilknytningen til foredragsholderene eller noen annen deltaker kan bli avslørt.
I 1957 etableres Det Europeiske felles økonomiske sammarbeid (EEC) som er organisasjonen som ender opp med å bli til Den Europeiske Union.
I 1964 opprettes komiteen for guvernører for sentralbankene i medlemslandene til Det Europeiske felles økonomiske sammarbeid (EEC) . Komiteen bestemmer seg for å ha sitt sekretariat og møter hos BIS.
I 1971 tar USAs president Richard Nixon den amerikanske sentralbanken Federal Reserve av gullstandaren som førte til at sentralbankene i verden kan produsere så mye penger de vil uten å binde det opp mot noen reel verdi.
Kina erstatter Taiwan som et fast medlem av De forente nasjoner.
European Management Forum ble også etablert dette året av Klaus Schwab , en forretningsprofessor ved Universitetet i Genève .
Sommeren 1971 inviterte Schwab 444 ledere fra vest-europeiske firmaer til det første europeiske ledelsessymposiet som ble holdt i Davos Congress Center under beskyttelse av EU-kommisjonen og europeiske industriforeninger, der Schwab forsøkte å introdusere europeiske firmaer til amerikansk ledelsespraksis. Deretter grunnla han EMF som en ideell organisasjon med base i Genève og trakk europeiske bedriftsledere til Davos for årsmøtene hver januar.
Arrangementene i 1973 var mens sammenbruddet av Bretton Woods faste valutamekanisme og den arabisk-israelsk krig skjedde, derfor endret årsmøtet sitt fokus fra ledelse til økonomiske og sosiale spørsmål, og for første gang ble politiske ledere invitert til årsmøtet i januar 1974.
European Management Forum var den første ikke-statlige institusjonen som innledet et partnerskap med Kinas økonomiske utviklingskommisjoner, og ansporet økonomisk reformpolitikk i Kina.
I 1980 oppretter Kina spesielle økonomiske soner (SEZ-er), utstyrt med tiltak som skatteinsentiver for å tiltrekke utenlandske investeringer. Med dette ble Kina en del av den globale verdikjeden (GVC) der produksjonen blir delt inn i aktiviteter og oppgaver som utføres i forskjellige land.
European Management Forum endret navn til World Economic Forum i 1987 og forsøkte å utvide sin visjon til å skape en plattform for å løse internasjonale konflikter.
I 1990 åpner Kina børsene i Shanghai og Shenzhen.
I 1991 oppløses Sovjetunionen.
I 1992 signeres EØS-avtalen, Avtalen om den Europeiske Union, Agenda 21, og FNs rammekonvensjon om klimaendringer.
Joint Vienna Institute (JVI) opprettes av IMF, European Bank for Reconstruction and Development, International Bank for Reconstruction and Development, Organisation for Economic Co-operation and Development, og BIS.
Joint Vienna Institute gir teknisk opplæring hovedsakelig til tjenestemenn fra tidligere planøkonomier i Sentral- og Øst-Europa, det tidligere Sovjetunionen og en rekke asiatiske land.
Med dette hadde man fått på plass rammeverket for den globale økonomien FN-plattformen skulle realiseres på. Det som gjenstod var å starte reskoleringen av samfunnet for bærekraftig utvikling.
Brundtlandkommisjonen hadde disse tingene å si i forkant av etableringen av det nye økonomiske globale systemet:
"Vi etterlyser en felles anstrengelse for nye atferdsnormer på alle nivåer av hensyn til alle. Endringene i holdninger, sosiale verdier og ambisjoner rapporten ber om vil avhenge av enorme kampanjer med utdanning, debatt og offentlig deltakelse"
"Til slutt er bærekraftig utvikling ikke en fast tilstand av harmoni, men snarere en endringsprosess der utnyttelse av ressurser, retning av investeringer, orientering om teknologisk utvikling og institusjonell endring blir gjort i samsvar med fremtidige så vel som nåværende behov. Vi later ikke som at prosessen er enkel eller grei. Smertefulle valg må tas. I den endelige analysen må bærekraftig utvikling hvile på politisk vilje."
"Verdenen av sammenkoblede økonomiske og økologiske systemer vil ikke endre seg; de berørte politikkene og institusjonene må"
Og i 1994 startet reformen for Norges del med aktiviseringen av EØS-avtalen.
Inngåelsen av EØS-avtalen er bakgrunnen for at NAV-reformen feilet i sin helhet.
Stortinget vedtok NAV-loven i 2006 og intensjonen var å effektivisere og sammordne de forskjellige velferdstjenestene og etatene.
Forskningsrådet konkluderte med at NAV-loven ikke ble innført, og at andre aktører mobiliserte under iverksettelsen av NAV-reformen.
Med andre aktører mener man EU. Lobbyister knyttet til EU sørget for at NAV må kjøpe private tjenester til brukerne.
Det vil si at det stikk motsatte av det NAV-loven var ment til å gjøre skjedde. Det ble mindre sammordning av velferdstjenester, og dårligere effektivisering.
Alle firmaer som selger tjenester må kvalitetsikres av en privat EU organisasjon kalt EQUASS. Under denne prosessen brukte folkevalgte politikere skattebetalernes penger på å opprette delprivatiserte sysselsettingsbedrifter hvor de plasserte seg selv i styrene.
Med EQUASS sertifisering sørger man for at alle velferdstjenester i EU kan selges på kryss og tvers av føderasjonen.
Poenget med EU og Schengen-avtalen i denne sammenhengen er at arbeidskraft (mennesker) skal fritt flyttes innen EUs medlemsstater.
En polsk arbeidssøker skal kunne ta med seg kontantytelser fra Polen og til Norge, og en Norsk arbeidssøker skal kunne ta med seg kontantytelser til Polen eller et hvilket som helst annet EU-delstat.
Og det er på dette punktet at norske politikere har valgt å bruke norsk lov på norske statsborgere, og EU-lov på EU-borgere.
I denne sammenhengen må det sies at forståelsen for norsk lov i statsforvaltingen og blant de folkevalgte er særdeles manglende eller fraværende.
Norsk rettspraksis er hovedsaklig styrt av sedvane. Sedvane i norsk rett kan lett illustreres med innføringen av EØS-avtalen.
Innføringen av EØS-avtalen var et direkte brudd av Grunnlovens §85. "Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, gjør seg derved skyldig i forræderi mot fedrelandet.".
I 1989 åpnet presidenten i EU, Jacques Delors, for at Norge kunne delta i det indre marked uten å være med i det politiske samarbeidet i EU. Gro fulgte befalingen om å underlegge Norge til EUs lovverk og dermed frata stortinget, kommunene, og f y lkeskommunene friheten til å gjøre sin samfunnsplikt som folkevalgte individer i nasjonalstaten norge som beskrevet i Kongeriket Norges Grunnlov. Denne avgjørelsen var i mot det norske folks vilje som sa nei til EU-medlemskap i 1994.
Til tross for demokratiske prosesser så styrer EU Norge i dag gjennom en rekke direktiver innført som lov i Norge. Regionsreformen som nylig ble innført putter makten hos regionene som driftes av private tjenester regulert av EUs tjenestedirektiv som illustrert med organisasjonen EQUASS for eksempel. Stortinget skal kun fungere som funksjon for å implementere EU-direktiver inn i norsk statsapparat som lov, og kommunene skal fordele pengene til tjenestetilbyderne som er sertifisert av Bryssel.
Tjenestedirektivet er et ledd for å innføre FNs Agenda 21 bærekraftige mål:
” den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”
Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 er mer enn 13.000 EU-rettsakter (direktiver og forordninger) tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Over 50% av alle saker departementene innfører har ikke offentligheten innsyn i før etter at de er innført ifølge Riksrevisjonen. Hvis saker ikke føres for offentligheten er det ulovlig å innføre de, og de er dermed juridisk ugyldige. Dette kalles for offentlighetsprinsippet.
EØS-avtalen pålegger norske statsborgere juridiske plikter ovenfor EU. Dette er et direkte brudd på Grunlovens § 1.
"Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike"
EØS-avtalen overgår Norsk lov, og den lovgivende forsamling. Detter er et direkte brudd på grunnlovens paragraf § 2.
"Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene"
EØS-lovens § 2. lyder som følger:
"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov"
Så når GHB og resten av statsrådene fikk EØS-loven gjennom i stortinget, så ga de ingen motforestillinger om at loven strider imot grunnloven og statsformen.
Dette er brudd på grunnlovens § 30.:
"Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten"
Det var en jurist i utenriksdepartementet som lagde motforestillinger.
Synnøve Fjellbak Taftø jobbet som jurist på Norges ambassader i New York (FN-delegasjonen), Berlin (DDR) og Genéve (EFTA) og spillte en nøkkelrolle under fremforhandlingene av EØS-avtalen i Genève fra 1991-1992.
Hun påpekte at EØS-avtalen blant annet var grunnlovstridig etter grunnlovens §49 «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget».
Taftø ble utsatt for en offentlig svertekampanje, mistet jobben i UD , og fikk et sammenbrudd
som førte til at hun ble tvangsinnlagt på Nordland psykiatriske sykehus under sterk medisinering.
Kong Harald ble kronet i 1991 hvor han avla ed i hennhold til grunnlovens § 9.
«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Ved å la statsråden sine avgi norsk suverenitet med innføringen av EØS-loven svek Hans majseste Kong Harald 5 det norske folk, og brøt sin ed ovenfor universets øverste autoritet; nemlig Gud, som Kong Harald personlig vedkjenner seg.
EØS-avtalen trådte i kraft 1. Januar 1994, og siden har Norge i juridisk praksis og styreform vært en autonom føderal delstat i føderasjonen Den Europeiske Union. Norge sluttet defacto å være en suveren nasjonalstat 1. Januar 1994 da EØS-loven trådte i kraft.
Hvis en norsk statsborger mener at Kongeriket Norges Grunnlov overgår EU og at myndigheter som ikke følger Norsk lov er illegitime, så er den personen en del av PSTs trusselvurdering.
"For personer med antistatlige overbevisninger står særlig staten og ulike offentlige myndighetsorganer sentralt i fiendebildet. Et bærende element i denne idelogien er synet på statsmakten som illegitim. I følge antistatlige teorier krenker statens lover og regler den enkelte borgers frihet og suverenitet. "
Grunnen til at Grunnlovsekstremister er ansett som en trussel av PST er Grunnlovens § 119.
"Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov."
Håndbok for soldaten beskriver Norges forsvar i relasjon til Grunnlovens §119.
"Som fri nasjon har vi rett til å leve vårt eget liv uten innblanding fra andre land. Om noen med svik eller vold prøver å undertrykke oss, har vi derfor både plikt og rett til å verge oss med våpen i hånd.
Å forsvare landet betyr ikke bare å verge vårt geografiske område og de enkelte borgeres liv. Det betyr også å verge vår kultur, vår sosiale og politiske frihet og våre frie instutisjoner"
Grunnlovens §119. bryter med EØS-lovens §2 som sier at andre lover må vike for EØS-avtalen, så PSTs vurdering er korrekt når de definerer EØS-loven som rikets lov som må beskyttes for å sikkre rikets sikkerhet, fordi EU er riket som definert av EØS-avtalen. Dette er den samme konklusjonen regjeringen og trygderetten har kommet til i NAV-skandalen.
Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2019 be s krev EØS problematikken som følgende:
"En hel generasjon har kommet til siden vi inngikk EØS-avtalen i 1994. De har vokst opp med rettighetene og pliktene EØS bærer med seg, og kjenner ikke noe annet. Men for mange av dem – og mange av oss andre, må vi erkjenne – er bevisstheten om EØS-avtalen for liten. Det er derfor et viktig mål i jubileumsåret for regjeringen å øke bevisstheten om EØS-avtalen og bidra til en faktabasert og opplyst debatt"
Så med alle disse grunnlovsbruddene hvorfor er ikke EØS-loven ulovlig?
Det er fordi vi i Norge har noe som heter sedvanerett.
"Sedvanerett er rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende"
"For at en sedvane skal anses rettslig bindene kreves det normalt at den har blitt fulgt konsekvent i lang tid og at rettssubjektene på dette feltet har ansett den som bindende. Et annet sentralt moment er om andre rettskilder taler mot at sedvanen er gjeldende rett. Sedvanerett er særlig vanlig i land som har et dårlig utviklet rettssystem, men har fremdeles stor betydning også i bedre utviklede rettssystemer"
"I norsk rett spiller fremdeles sedvanerett en stor rolle i statsretten, sedvanerett kan være i strid med bestemmelser i Norges grunnlov, eller utfylle den på et punkt der grunnloven selv ikke gir noe entydig svar. Sedvanerettsregler i statsretten anses å ha lik trinnhøyde som Grunnloven selv, noe som innebærer at vanlig lov ikke er nok for å sette den til side. Dette krever at selve Grunnloven endres"
"Læren om konstitusjonell sedvanerett har blitt utviklet av norske rettsteoretikere for å dekke over at det er liten sammenheng mellom hvordan den norske statsretten er skriftlig og hvordan den er i praksis"
Norge ratifiserte FN-pakten 27. November 1945. Det er en internasjonal avtale hvis formål og prinsipper er;
FNs fremste mål er å bevare internasjonal fred og sikkerhet og FN har plikt til å treffe tiltak for å fjerne enhver trussel mot freden. FN skal alltid søke ved fredelige midler å løse tvister som kan føre til fredsbrudd.
FN skal jobbe for å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner og folk, basert på like rettigheter og selvbestemmelsesrett.
FN skal skape samarbeid om å løse de økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemene i verden. Dette er blant annet å utrydde fattigdom, farlige sykdommer og analfabetisme, å stoppe miljøødeleggelser, å jobbe for likestilling og fremme kulturforståelse.
FN skal fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
FN skal være et samlingspunkt for statene i arbeidet for å nå disse målene.
Alle medlemsstater er suverene og likestilte.
Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser, og støtte FNs arbeid.
Alle medlemsstater er forpliktet til å prøve å løse internasjonale uenigheter gjennom fredelige midler, og uten å true internasjonal fred, sikkerhet eller lov.
Alle medlemsstater er forpliktet til å avstå fra trusler om eller bruk av makt mot andre stater.
FN skal avstå fra å blande seg inn i de suverene staters indre anliggender.
Innføringen av FN-avtalen i Norsk statsapparat illustrerer derfor en sedvanerettslig praksis for stortinget til å vedta internasjonale avtaler som EØS-avtalen i senere tid.
Derimot ga det ikke sedvanerettslig grunnlag til å innføre avtaler og lovverk som overgår norsk Grunnlov, og underlegger Norge fremmed makt.
Sist gang Norge sto ovenfor utenlandsk makt som underla seg vårt storting var i 1940 under Tysk okupasjon.
Eksilregjeringen i London konstruerte da provisoriske lover med tilbakevirkende kraft for å gjenopprette lovlig styre i Norge. I likhet med EØS-loven så hadde disse provisoriske lovene også grunnlovsbrudd, men de var gjort ved konstitusjonell nødrett.
Dette er også grunnen til at Norge aldri ratifiserte Wien-traktaten som binder land til internasjonal rett (folkeretten), idet ratifisering ville skape oppmerksomhet omkring det faktum at provisorisk anordning av 17. august 1945 var folkerettsstridig.
Det forelå ingen konstitusjonell nødrett ved inngåelsen av en overnasjonal avtale mellom Norge og EU.
Det betyr at vår konstitusjonelle sedvanerettslige praksis er å rettsforfølge og straffe landsforæderi.
I 1945 ble 25 nordmenn, og 12 utlendinger henrettet. 80 personer fikk livstid, men ble benådet i 1957. Nesten 5000 frontkjempere ble dømt og etterhvert ble tre-fire år fengsel den vanlige strafferammen.
I dag er det straffelovens "Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser" som regulerer landsforæderi. Og Gro H. Brundtland har brutt samtlige paragrafer i det kapittelet ved innføringen av EØS.
Hun er skyldig i å holde tilbake motforestillinger om EØS-avtalen for Kongen i Statsråd som Synnøve Fjellbakk Taftø kom med, og mer.
§ 111. Krenkelse av Norges selvstendighet og fred
"Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge innlemmes i en annen stat, blir underlagt en fremmed stats herredømme, eller påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett"
§ 112. Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred
"Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge, gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse, eller handlingen har medført tap eller fare for tap av menneskeliv"
§ 113. Krenkelse av Norges statsforfatning
Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.
§ 114. Grov krenkelse av Norges statsforfatning
Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112
§ 115. Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.
§ 116. Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112
Det å avvikle en nasjonalstat mens man later som man inngår i et økonomisk sammarbeid ovenfor folket er å anse som en opplagt provokasjon spesielt ovenfor nasjonale ekstremister, og vil således naturlig føre til motangrep i en eller annen form. Noe som medfører en stor risiko for tap av menneskeliv.
Og 22. Juli 2011 var det en slik person som reagerte med hat, sprengte en bombe i Oslo sentrum, og drepte en hel haug av barn på AUFs sommerleir på Utøya hvor Gro H. Brundtland befant seg den dagen.
"Etter det VG får opplyst, var et av Breiviks hovedmål med terrorangrepet mot Utøya å likvidere det han beskriver som «Kategori A-forrædere» i Norge:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (51) og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (72)"
"Dersom Breivik lyktes med å ta Harlem Brundtland eller Støre som gisler, skal han ha planlagt å påføre dem plastikkhåndjernene - som han også hadde med seg - å stille dem opp på knærne.
Deretter skulle Breivik lese opp «dommen» mot Ap-politikerne i form av en tale - før han likviderte dem med en bajonett eller kniv som han hadde med seg under massakren"
Etter den Tyske okkupasjonen drepte vi mennesker for å innføre norsk lov igjen, mens mennesker endte opp med å bli drept når de samme lovene ble avviklet til fordel for EUs.
NAV-skandalen er bare et symptom av mange på konsekvensene av EØS-avtalen.
Og som følge av NAV-skandalen skal regjeringen gå gjennom alle departmenter og sørge for at norsk lov fjernes til fordel for EØS-lov, og det er fordi Norge er en føderal delstat i praksis.
I nnføringen av EØS-avtalen var et organisert mytteri av nasjonalstatens øverste ledere. Dette er et godt dokumentert faktum hvor bevisene er å finne på hjemmesidene til de involverte partene. Og det er dette mytteriet som har ført til den såkalte NAV-skandalen.
Jeg har ikke inkludert alle kildehenvisningene i teksten som er mitt høringssvar, men jeg har lagd en videogjennomgang av teksten hvor kildene vises grafisk. Dette er blitt gjort for at det ikke skal være noen tvil om at mitt høringssvar er 100% historisk og juridisk korrekt. Her er lenken til videoen: NAV-skandalen
Gransking av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området :
I 2012 ble en ny trygdeforordningen i EØS-avtalen innført som lov i Norge. I den tidligere forordning stod det at man måtte søke om å få med seg sykepengene ved flytting til et annet EØS land, men i den nye forordningen er det ikke noe krav om å søke om dette.
Til tross for dette valgte NAV å bruke folketrygdloven til å vurdere personers rett til sykepenger i EØS. Her står det at bruker må oppholde seg i Norge for å ha krav på disse kontantytelsene.
Dette har ført til at personer har blitt straffeforfulgt for trygdesvindel, bøtelagt, og fengslet på feil juridisk grunnlag ifølge NAV selv.
I 2019 endret NAV sin juridise praksis etter EØS-avtalen da de ble dømt i trygderetten flere ganger. Men ytelsesavdelingen i NAV ble allerede i 2014 informert om de nye juridiske rettningslinjene fra NAV Internasjonalt.
Dette er en skandale hvor statsaparatet har valgt å bruke den lovgivningen som kan brukes for å straffe mennesker istedet for å benytte seg av lovgivningen som ville gitt brukerne større og bedre handlingsrom.
For å komme til bunns i denne skandalen er det to aspekter som må besvares:
Hvorfor valgte statsforvaltningen å bruke feil lovgivning, og hvorfor har Norge to paralelle lovgivninger?
Grunnen til at NAV fulgte feil lovgivning var for å hindre trygdeeksport til utlandet.
"Anniken Hauglie peker på at velferdseksporten over tid er en økonomisk utfordring. Når ytelser tilpasset norsk kostnadsnivå utbetales i andre land, kan det gi betydelig bedre kjøpekraft for mottakeren. Det gir uheldige insentiver"
"Velferds- og migrasjonsutvalget antok at dersom store grupper sitter med en følelse av at fellesskapets goder misbrukes av «de andre», vil man i verste fall kunne ende opp med en befolkning der mange er på stadig jakt etter å lure systemet, for å sikre seg «sin del» av godene"
Så Anniken Hauglie og hennes utvalgs holdning er at man må gjøre NAV til et ubehagelig sted å være i kontakt med slik at befolkningen er overbevist om at de som faktisk får penger faktisk trenger de, ellers ville de ikke gått på NAV.
Derfor har de fått folk i fengsel for å oppholde seg utenfor Norge, men innenfor EØS;
fordi "Regjeringen deler Velferds- og migrasjonsutvalgets bekymring rundt velferdsordningenes legitimitet i en stadig mer globalisert verden"
I en global verden vil ikke innbyggerne ha noen forpliktelser til nasjonalstaten Norge, og med trygdesatsene i Norge kunne man etablert seg i et lavkostland og startet et nytt liv. Hvis en stor gruppe etnisk nordmenn migrer kan dette svekke norsk økonomi og infrastruktur til en potensiel nasjonalstatlig kolaps.
Rent teknisk sett har de ført en politikk for å spre frykt blant befolkningen på ulovlig grunnlag med økonomiske trussler og frihetsberøving som maktmiddel.
Dette er brudd på norsk terrorlovgivning straffelovens §131.
"Terrorhensikt foreligger dersom en handling som nevnt i første ledd begås i den hensikt å skape alvorlig frykt i en befolkning"
"Med fengsel inntil 10 år straffes den som planlegger eller forbereder en terrorhandling ved å inngå forbund med noen om å begå en straffbar handling som nevnt i §§ 131"
Og med det kommer vi til det andre aspektet av NAV-skandalen: hvor kom den riktige EØS-lovgivningen fra?
Hvorfor Norge har to paralelle lovgivninger startet med Gro Harlem Brundtland, og er en historie om hennes politiske visjon som strekker seg tilbake til starten av 80-tallet.
Gro Harlem Brundtland var Arbeiderpartipolitiker og statsminister i Norge i tre perioder til sammen. Hun var en aktiv forkjemper for EU, FN, og veien mot et globalt verdenssamfunn.
I 1983 ble hun leder for FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål bedre kjent som Brundtlandkomminsjonen, og det er her arbeidet startet som sørget for at Norge endte opp med to parallelle lovgivninger: Den Norske lovgivningen forankret i Den Norske Grunnlov, og EUs lovgivning forankret i EØS-loven.
Brundtlandkommisjonen utarbeider i denne sammenhengen en rapport kalt "Vår felles fremtid, fra en jord til en verden" . Rapporten går ut på at samfunn over hele verden må endres drastisk for å ivareta nødvendige naturressurser slik at vi ikke bruker opp ressursene til kommende generasjoner, dette ble kalt for "bærekraftig utvikkling".
I den sammenheng påpeker rapporten at overbefolkning og fattigdom er de to største faktorene som må bekjempes for å få bærekraftig utvikling til å fungere.
Overbefolkning er en belastning på miljøet som gjør at vi bruker opp mer naturressurser enn jorden klarer å fremstille til neste generasjon.
Fattigdom fører til overforbruk av naturressurser for å kunne overleve. Konsekvensen av overforbruk er at landet legges brakk og økologien blir ødelagt.
For å bekjempe dette skisserer rapporten opp en global agenda for forandring, en langtidsplan for de kommende tiårene for verdenssmfunnet. Denne agendaen er kjent som "Agenda 21" og legger opp rammeverket for innnføringen verden over.
Agenda 21 ble vedtatt i i Rio di Janeiro i 1992 sammen med FNs rammekonvensjon om klimaendringer samme år som EØS-avtalen ble signert.
Både FNs rammekonvensjon om klimaendringer og EØS-avtalen trådte i kraft ved lov 1. Januar 1994.
Målet er å innføre et globalt demokratisk system slik at vi får en verdensomspennede bærekraftig utvikling. For å få til dette er vi avhengig av at stater frasier seg sin suverenitet og sammerbeider mot det samme felles mål som FN skisserer.
For å binde Norge opp mot et regionalt juridisk rammeverk som beskrevet i Agenda 21 var det viktig å innlemme Norge i EU.
EU skulle være føderasjonen som stod for det juridiske rammeverket som binder EUs delstater til Agenda 21.
EØS-avtalen var ment som en overgangsavtale for land til å bli fullverdige EU-medlemmer på langsikt ved å binde EØS-landene til EUs lovverk.
Avtalen går hovedsaklig ut på at EØS-landene innlemmer EUs lovverk i sitt eget rettsvesen for å være en del av EUs føderale system. Siden man ikke er fullverdig medlem kan man si nei til de lovene man ikke ønsker, men man får ikke være med å utarbeide EUs politikk i EUs parlament.
Avtalen gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre delstater.
I tillegg er avtalen grunnlag for samarbeid om blant annet miljøvern, utdanning, forskning og teknologisk utvikling, informasjonstjenester, likestilling, statistikk, små- og mellomstore bedrifter, kultur- og mediespørsmål, turisme, sivil beredskap, helse- og forbrukerspørsmål, arbeidslivsspørsmål og sosiale spørsmål.
Rammeverket for dagens verdensorden som både EU og FN kommer fra er en historie som startet etter 1. Verdenskrig da "Bank For Inernational Settlements" (BIS) ble etablert.
BIS ble grunnlagt i 1930 for at Tyskland skulle klare å oppfylle sine forpliktelser til krigsreparasjoner etter 1. Verdenskrig. De opprinnelige medlemmene var Tyskland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, USA og Sveits. Reparasjoner ble avviklet like etter bankens grunnleggelse, og BIS ble et forum for samarbeid og en motpart for transaksjoner mellom sentralbanker.
Banken var offisielt nøytral under andre verdenskrig, men den ble ansett for å oppfylle nazistenes krigsinnsats, og begynte med overføringen av det Tsjekkoslovakiske nasjonale bankgull til Tysklands Reichsbank i begynnelsen av 1939. På slutten av krigen ble de allierte enige om å legge ned BIS på FNs konferanse i Bretton Woods Juli 1944 hvor etableringen av Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken ble vedtatt.
I 1945 da 2. Verdenskrig tok slutt Ble FN-pakten signert og en global regjeringsstruktur tok form ved etableringen av FNs Generalforsamling, Sikkerhetsråd, Det økonomiske og sosiale råd, Sekretariatet, og Den internasjonale domstolen.
I 1948 refunderer BIS det plyndrede gullet den hadde mottatt fra den tyske Reichsbanken under krigen til den allierte trepartskommisjonen, og avviklingen av BIS legges til side.
I 1949 opprettes den Europesike og Nord-Amerikanske militæralliansen NATO.
I 1954 opprettes Bilderberg-møtet som er et årlig forum for uformelle diskusjoner, designet for å fremme dialog mellom Europa og Nord-Amerika.
Hvert år er det ca. 130 politiske ledere og eksperter fra industri, finans, arbeidskraft, akademia og media som deltar på møtet. Omtrent to tredjedeler av deltakerne kommer fra Europa og resten fra Nord-Amerika; en tredjedel fra politikk og regjering, og resten fra andre felt. Møtet er et forum for uformelle diskusjoner om store spørsmål. Møtets innhold er hemmelig, og deltakerne står fritt til å bruke den mottatte informasjonen, men verken identiteten eller tilknytningen til foredragsholderene eller noen annen deltaker kan bli avslørt.
I 1957 etableres Det Europeiske felles økonomiske sammarbeid (EEC) som er organisasjonen som ender opp med å bli til Den Europeiske Union.
I 1964 opprettes komiteen for guvernører for sentralbankene i medlemslandene til Det Europeiske felles økonomiske sammarbeid (EEC) . Komiteen bestemmer seg for å ha sitt sekretariat og møter hos BIS.
I 1971 tar USAs president Richard Nixon den amerikanske sentralbanken Federal Reserve av gullstandaren som førte til at sentralbankene i verden kan produsere så mye penger de vil uten å binde det opp mot noen reel verdi.
Kina erstatter Taiwan som et fast medlem av De forente nasjoner.
European Management Forum ble også etablert dette året av Klaus Schwab , en forretningsprofessor ved Universitetet i Genève .
Sommeren 1971 inviterte Schwab 444 ledere fra vest-europeiske firmaer til det første europeiske ledelsessymposiet som ble holdt i Davos Congress Center under beskyttelse av EU-kommisjonen og europeiske industriforeninger, der Schwab forsøkte å introdusere europeiske firmaer til amerikansk ledelsespraksis. Deretter grunnla han EMF som en ideell organisasjon med base i Genève og trakk europeiske bedriftsledere til Davos for årsmøtene hver januar.
Arrangementene i 1973 var mens sammenbruddet av Bretton Woods faste valutamekanisme og den arabisk-israelsk krig skjedde, derfor endret årsmøtet sitt fokus fra ledelse til økonomiske og sosiale spørsmål, og for første gang ble politiske ledere invitert til årsmøtet i januar 1974.
European Management Forum var den første ikke-statlige institusjonen som innledet et partnerskap med Kinas økonomiske utviklingskommisjoner, og ansporet økonomisk reformpolitikk i Kina.
I 1980 oppretter Kina spesielle økonomiske soner (SEZ-er), utstyrt med tiltak som skatteinsentiver for å tiltrekke utenlandske investeringer. Med dette ble Kina en del av den globale verdikjeden (GVC) der produksjonen blir delt inn i aktiviteter og oppgaver som utføres i forskjellige land.
European Management Forum endret navn til World Economic Forum i 1987 og forsøkte å utvide sin visjon til å skape en plattform for å løse internasjonale konflikter.
I 1990 åpner Kina børsene i Shanghai og Shenzhen.
I 1991 oppløses Sovjetunionen.
I 1992 signeres EØS-avtalen, Avtalen om den Europeiske Union, Agenda 21, og FNs rammekonvensjon om klimaendringer.
Joint Vienna Institute (JVI) opprettes av IMF, European Bank for Reconstruction and Development, International Bank for Reconstruction and Development, Organisation for Economic Co-operation and Development, og BIS.
Joint Vienna Institute gir teknisk opplæring hovedsakelig til tjenestemenn fra tidligere planøkonomier i Sentral- og Øst-Europa, det tidligere Sovjetunionen og en rekke asiatiske land.
Med dette hadde man fått på plass rammeverket for den globale økonomien FN-plattformen skulle realiseres på. Det som gjenstod var å starte reskoleringen av samfunnet for bærekraftig utvikling.
Brundtlandkommisjonen hadde disse tingene å si i forkant av etableringen av det nye økonomiske globale systemet:
"Vi etterlyser en felles anstrengelse for nye atferdsnormer på alle nivåer av hensyn til alle. Endringene i holdninger, sosiale verdier og ambisjoner rapporten ber om vil avhenge av enorme kampanjer med utdanning, debatt og offentlig deltakelse"
"Til slutt er bærekraftig utvikling ikke en fast tilstand av harmoni, men snarere en endringsprosess der utnyttelse av ressurser, retning av investeringer, orientering om teknologisk utvikling og institusjonell endring blir gjort i samsvar med fremtidige så vel som nåværende behov. Vi later ikke som at prosessen er enkel eller grei. Smertefulle valg må tas. I den endelige analysen må bærekraftig utvikling hvile på politisk vilje."
"Verdenen av sammenkoblede økonomiske og økologiske systemer vil ikke endre seg; de berørte politikkene og institusjonene må"
Og i 1994 startet reformen for Norges del med aktiviseringen av EØS-avtalen.
Inngåelsen av EØS-avtalen er bakgrunnen for at NAV-reformen feilet i sin helhet.
Stortinget vedtok NAV-loven i 2006 og intensjonen var å effektivisere og sammordne de forskjellige velferdstjenestene og etatene.
Forskningsrådet konkluderte med at NAV-loven ikke ble innført, og at andre aktører mobiliserte under iverksettelsen av NAV-reformen.
Med andre aktører mener man EU. Lobbyister knyttet til EU sørget for at NAV må kjøpe private tjenester til brukerne.
Det vil si at det stikk motsatte av det NAV-loven var ment til å gjøre skjedde. Det ble mindre sammordning av velferdstjenester, og dårligere effektivisering.
Alle firmaer som selger tjenester må kvalitetsikres av en privat EU organisasjon kalt EQUASS. Under denne prosessen brukte folkevalgte politikere skattebetalernes penger på å opprette delprivatiserte sysselsettingsbedrifter hvor de plasserte seg selv i styrene.
Med EQUASS sertifisering sørger man for at alle velferdstjenester i EU kan selges på kryss og tvers av føderasjonen.
Poenget med EU og Schengen-avtalen i denne sammenhengen er at arbeidskraft (mennesker) skal fritt flyttes innen EUs medlemsstater.
En polsk arbeidssøker skal kunne ta med seg kontantytelser fra Polen og til Norge, og en Norsk arbeidssøker skal kunne ta med seg kontantytelser til Polen eller et hvilket som helst annet EU-delstat.
Og det er på dette punktet at norske politikere har valgt å bruke norsk lov på norske statsborgere, og EU-lov på EU-borgere.
I denne sammenhengen må det sies at forståelsen for norsk lov i statsforvaltingen og blant de folkevalgte er særdeles manglende eller fraværende.
Norsk rettspraksis er hovedsaklig styrt av sedvane. Sedvane i norsk rett kan lett illustreres med innføringen av EØS-avtalen.
Innføringen av EØS-avtalen var et direkte brudd av Grunnlovens §85. "Den som adlyder en befaling hvis hensikt er å forstyrre Stortingets frihet og sikkerhet, gjør seg derved skyldig i forræderi mot fedrelandet.".
I 1989 åpnet presidenten i EU, Jacques Delors, for at Norge kunne delta i det indre marked uten å være med i det politiske samarbeidet i EU. Gro fulgte befalingen om å underlegge Norge til EUs lovverk og dermed frata stortinget, kommunene, og f y lkeskommunene friheten til å gjøre sin samfunnsplikt som folkevalgte individer i nasjonalstaten norge som beskrevet i Kongeriket Norges Grunnlov. Denne avgjørelsen var i mot det norske folks vilje som sa nei til EU-medlemskap i 1994.
Til tross for demokratiske prosesser så styrer EU Norge i dag gjennom en rekke direktiver innført som lov i Norge. Regionsreformen som nylig ble innført putter makten hos regionene som driftes av private tjenester regulert av EUs tjenestedirektiv som illustrert med organisasjonen EQUASS for eksempel. Stortinget skal kun fungere som funksjon for å implementere EU-direktiver inn i norsk statsapparat som lov, og kommunene skal fordele pengene til tjenestetilbyderne som er sertifisert av Bryssel.
Tjenestedirektivet er et ledd for å innføre FNs Agenda 21 bærekraftige mål:
” den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomien i verden, en økonomi som kan skape en bærekraftig økonomisk vekst med flere og bedre arbeidsplasser og større sosial utjevning, med respekt for miljøet.”
Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 er mer enn 13.000 EU-rettsakter (direktiver og forordninger) tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
Over 50% av alle saker departementene innfører har ikke offentligheten innsyn i før etter at de er innført ifølge Riksrevisjonen. Hvis saker ikke føres for offentligheten er det ulovlig å innføre de, og de er dermed juridisk ugyldige. Dette kalles for offentlighetsprinsippet.
EØS-avtalen pålegger norske statsborgere juridiske plikter ovenfor EU. Dette er et direkte brudd på Grunlovens § 1.
"Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike"
EØS-avtalen overgår Norsk lov, og den lovgivende forsamling. Detter er et direkte brudd på grunnlovens paragraf § 2.
"Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene"
EØS-lovens § 2. lyder som følger:
"Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov"
Så når GHB og resten av statsrådene fikk EØS-loven gjennom i stortinget, så ga de ingen motforestillinger om at loven strider imot grunnloven og statsformen.
Dette er brudd på grunnlovens § 30.:
"Finner noe medlem av statsrådet at kongens beslutning strider mot statsformen eller rikets lover, er det en plikt å gjøre kraftige motforestillinger samt å tilføye sin mening i protokollen. Den som ikke slik har tilkjennegitt sin protest, anses å ha vært enig med kongen og er ansvarlig for dette, således som siden bestemmes, og kan av Stortinget settes under tiltale for Riksretten"
Det var en jurist i utenriksdepartementet som lagde motforestillinger.
Synnøve Fjellbak Taftø jobbet som jurist på Norges ambassader i New York (FN-delegasjonen), Berlin (DDR) og Genéve (EFTA) og spillte en nøkkelrolle under fremforhandlingene av EØS-avtalen i Genève fra 1991-1992.
Hun påpekte at EØS-avtalen blant annet var grunnlovstridig etter grunnlovens §49 «folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget».
Taftø ble utsatt for en offentlig svertekampanje, mistet jobben i UD , og fikk et sammenbrudd
som førte til at hun ble tvangsinnlagt på Nordland psykiatriske sykehus under sterk medisinering.
Kong Harald ble kronet i 1991 hvor han avla ed i hennhold til grunnlovens § 9.
«Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Ved å la statsråden sine avgi norsk suverenitet med innføringen av EØS-loven svek Hans majseste Kong Harald 5 det norske folk, og brøt sin ed ovenfor universets øverste autoritet; nemlig Gud, som Kong Harald personlig vedkjenner seg.
EØS-avtalen trådte i kraft 1. Januar 1994, og siden har Norge i juridisk praksis og styreform vært en autonom føderal delstat i føderasjonen Den Europeiske Union. Norge sluttet defacto å være en suveren nasjonalstat 1. Januar 1994 da EØS-loven trådte i kraft.
Hvis en norsk statsborger mener at Kongeriket Norges Grunnlov overgår EU og at myndigheter som ikke følger Norsk lov er illegitime, så er den personen en del av PSTs trusselvurdering.
"For personer med antistatlige overbevisninger står særlig staten og ulike offentlige myndighetsorganer sentralt i fiendebildet. Et bærende element i denne idelogien er synet på statsmakten som illegitim. I følge antistatlige teorier krenker statens lover og regler den enkelte borgers frihet og suverenitet. "
Grunnen til at Grunnlovsekstremister er ansett som en trussel av PST er Grunnlovens § 119.
"Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.
Anvendelsen av denne grunnsetning og de begrensninger den bør ha, bestemmes ved lov."
Håndbok for soldaten beskriver Norges forsvar i relasjon til Grunnlovens §119.
"Som fri nasjon har vi rett til å leve vårt eget liv uten innblanding fra andre land. Om noen med svik eller vold prøver å undertrykke oss, har vi derfor både plikt og rett til å verge oss med våpen i hånd.
Å forsvare landet betyr ikke bare å verge vårt geografiske område og de enkelte borgeres liv. Det betyr også å verge vår kultur, vår sosiale og politiske frihet og våre frie instutisjoner"
Grunnlovens §119. bryter med EØS-lovens §2 som sier at andre lover må vike for EØS-avtalen, så PSTs vurdering er korrekt når de definerer EØS-loven som rikets lov som må beskyttes for å sikkre rikets sikkerhet, fordi EU er riket som definert av EØS-avtalen. Dette er den samme konklusjonen regjeringen og trygderetten har kommet til i NAV-skandalen.
Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 2019 be s krev EØS problematikken som følgende:
"En hel generasjon har kommet til siden vi inngikk EØS-avtalen i 1994. De har vokst opp med rettighetene og pliktene EØS bærer med seg, og kjenner ikke noe annet. Men for mange av dem – og mange av oss andre, må vi erkjenne – er bevisstheten om EØS-avtalen for liten. Det er derfor et viktig mål i jubileumsåret for regjeringen å øke bevisstheten om EØS-avtalen og bidra til en faktabasert og opplyst debatt"
Så med alle disse grunnlovsbruddene hvorfor er ikke EØS-loven ulovlig?
Det er fordi vi i Norge har noe som heter sedvanerett.
"Sedvanerett er rettsregler som har blitt dannet ved at et bestemt handlingsmønster, opptreden eller en oppfattelse av rettigheter og plikter har blitt fulgt over lang tid og blitt rettslig forpliktende"
"For at en sedvane skal anses rettslig bindene kreves det normalt at den har blitt fulgt konsekvent i lang tid og at rettssubjektene på dette feltet har ansett den som bindende. Et annet sentralt moment er om andre rettskilder taler mot at sedvanen er gjeldende rett. Sedvanerett er særlig vanlig i land som har et dårlig utviklet rettssystem, men har fremdeles stor betydning også i bedre utviklede rettssystemer"
"I norsk rett spiller fremdeles sedvanerett en stor rolle i statsretten, sedvanerett kan være i strid med bestemmelser i Norges grunnlov, eller utfylle den på et punkt der grunnloven selv ikke gir noe entydig svar. Sedvanerettsregler i statsretten anses å ha lik trinnhøyde som Grunnloven selv, noe som innebærer at vanlig lov ikke er nok for å sette den til side. Dette krever at selve Grunnloven endres"
"Læren om konstitusjonell sedvanerett har blitt utviklet av norske rettsteoretikere for å dekke over at det er liten sammenheng mellom hvordan den norske statsretten er skriftlig og hvordan den er i praksis"
Norge ratifiserte FN-pakten 27. November 1945. Det er en internasjonal avtale hvis formål og prinsipper er;
FNs fremste mål er å bevare internasjonal fred og sikkerhet og FN har plikt til å treffe tiltak for å fjerne enhver trussel mot freden. FN skal alltid søke ved fredelige midler å løse tvister som kan føre til fredsbrudd.
FN skal jobbe for å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner og folk, basert på like rettigheter og selvbestemmelsesrett.
FN skal skape samarbeid om å løse de økonomiske, sosiale, kulturelle og humanitære problemene i verden. Dette er blant annet å utrydde fattigdom, farlige sykdommer og analfabetisme, å stoppe miljøødeleggelser, å jobbe for likestilling og fremme kulturforståelse.
FN skal fremme menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle mennesker uten hensyn til rase, kjønn, språk eller religion.
FN skal være et samlingspunkt for statene i arbeidet for å nå disse målene.
Alle medlemsstater er suverene og likestilte.
Alle medlemsstater skal følge FN-paktens forpliktelser, og støtte FNs arbeid.
Alle medlemsstater er forpliktet til å prøve å løse internasjonale uenigheter gjennom fredelige midler, og uten å true internasjonal fred, sikkerhet eller lov.
Alle medlemsstater er forpliktet til å avstå fra trusler om eller bruk av makt mot andre stater.
FN skal avstå fra å blande seg inn i de suverene staters indre anliggender.
Innføringen av FN-avtalen i Norsk statsapparat illustrerer derfor en sedvanerettslig praksis for stortinget til å vedta internasjonale avtaler som EØS-avtalen i senere tid.
Derimot ga det ikke sedvanerettslig grunnlag til å innføre avtaler og lovverk som overgår norsk Grunnlov, og underlegger Norge fremmed makt.
Sist gang Norge sto ovenfor utenlandsk makt som underla seg vårt storting var i 1940 under Tysk okupasjon.
Eksilregjeringen i London konstruerte da provisoriske lover med tilbakevirkende kraft for å gjenopprette lovlig styre i Norge. I likhet med EØS-loven så hadde disse provisoriske lovene også grunnlovsbrudd, men de var gjort ved konstitusjonell nødrett.
Dette er også grunnen til at Norge aldri ratifiserte Wien-traktaten som binder land til internasjonal rett (folkeretten), idet ratifisering ville skape oppmerksomhet omkring det faktum at provisorisk anordning av 17. august 1945 var folkerettsstridig.
Det forelå ingen konstitusjonell nødrett ved inngåelsen av en overnasjonal avtale mellom Norge og EU.
Det betyr at vår konstitusjonelle sedvanerettslige praksis er å rettsforfølge og straffe landsforæderi.
I 1945 ble 25 nordmenn, og 12 utlendinger henrettet. 80 personer fikk livstid, men ble benådet i 1957. Nesten 5000 frontkjempere ble dømt og etterhvert ble tre-fire år fengsel den vanlige strafferammen.
I dag er det straffelovens "Vern av Norges selvstendighet og andre grunnleggende nasjonale interesser" som regulerer landsforæderi. Og Gro H. Brundtland har brutt samtlige paragrafer i det kapittelet ved innføringen av EØS.
Hun er skyldig i å holde tilbake motforestillinger om EØS-avtalen for Kongen i Statsråd som Synnøve Fjellbakk Taftø kom med, og mer.
§ 111. Krenkelse av Norges selvstendighet og fred
"Med fengsel inntil 15 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norge eller en del av Norge innlemmes i en annen stat, blir underlagt en fremmed stats herredømme, eller påføres vesentlige begrensninger i sin selvbestemmelsesrett"
§ 112. Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred
"Grov krenkelse av Norges selvstendighet og fred straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har hatt særlig alvorlige virkninger for Norge, gjerningspersonen er et medlem av regjeringen, Stortinget eller Høyesterett eller tilhører landets øverste sivile eller militære ledelse, eller handlingen har medført tap eller fare for tap av menneskeliv"
§ 113. Krenkelse av Norges statsforfatning
Den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Norges statsforfatning forandres, straffes med fengsel inntil 15 år.
§ 114. Grov krenkelse av Norges statsforfatning
Grov krenkelse av Norges statsforfatning straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om krenkelsen er grov, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112
§ 115. Angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Med fengsel inntil 10 år straffes den som ved bruk av makt, trusler eller på annen rettsstridig måte volder fare for at Kongen, Regenten, regjeringen, Stortinget, Høyesterett eller Riksretten, eller et medlem av disse institusjonene, hindres eller påvirkes i sin virksomhet.
§ 116. Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet
Grovt angrep på de høyeste statsorganenes virksomhet straffes med fengsel inntil 21 år. Ved avgjørelsen av om angrepet er grovt, skal det særlig legges vekt på forhold som nevnt i § 112
Det å avvikle en nasjonalstat mens man later som man inngår i et økonomisk sammarbeid ovenfor folket er å anse som en opplagt provokasjon spesielt ovenfor nasjonale ekstremister, og vil således naturlig føre til motangrep i en eller annen form. Noe som medfører en stor risiko for tap av menneskeliv.
Og 22. Juli 2011 var det en slik person som reagerte med hat, sprengte en bombe i Oslo sentrum, og drepte en hel haug av barn på AUFs sommerleir på Utøya hvor Gro H. Brundtland befant seg den dagen.
"Etter det VG får opplyst, var et av Breiviks hovedmål med terrorangrepet mot Utøya å likvidere det han beskriver som «Kategori A-forrædere» i Norge:
Utenriksminister Jonas Gahr Støre (51) og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland (72)"
"Dersom Breivik lyktes med å ta Harlem Brundtland eller Støre som gisler, skal han ha planlagt å påføre dem plastikkhåndjernene - som han også hadde med seg - å stille dem opp på knærne.
Deretter skulle Breivik lese opp «dommen» mot Ap-politikerne i form av en tale - før han likviderte dem med en bajonett eller kniv som han hadde med seg under massakren"
Etter den Tyske okkupasjonen drepte vi mennesker for å innføre norsk lov igjen, mens mennesker endte opp med å bli drept når de samme lovene ble avviklet til fordel for EUs.
NAV-skandalen er bare et symptom av mange på konsekvensene av EØS-avtalen.
Og som følge av NAV-skandalen skal regjeringen gå gjennom alle departmenter og sørge for at norsk lov fjernes til fordel for EØS-lov, og det er fordi Norge er en føderal delstat i praksis.