Høringssvar fra Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, sosial- og eldreombudet i Oslo til NOU 2020:9 "Blindsonen"
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo, mottar årlig 1500 enkelthenvendelser vedrørende NAV sosialtjenesten i Oslo. Vi bistår med råd og veiledning, skriver klager og bistår med å oppnå kontakt med tjenesten. Med utgangspunkt i erfaringene vi gjør oss i enkeltsakene jobber vi opp mot tjenesten og andre fora med mål om å sikre kvalitet og rettssikkerhet for brukerne.
Ombudet vil påpeke at det er nødvendig at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelsen av rundskriv som brukes i NAV. Videre vil Ombudet fremheve at det må utvikles en forvaltningskultur i NAV der kommunikasjon mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten. NAV er strukturert i en kommunal og en statlig linje. Den faktiske situasjonen er at de ansatte på de lokale NAV-kontorene ofte jobber med både kommunale og statlige ansvarsområder. Dette har sin årsak i at brukernes utfordringer ikke alltid følger strukturene i ytelsene. Ombudets erfaringer er at flere som mottar statlige ytelser, samtidig har behov for supplerende sosialhjelp. Den personlige oppfølgingen en bruker får vil ofte være fra en NAV-ansatt ved brukerens lokale NAV-kontor. Ombudet mener derfor at det er viktig å styrke den EØS-rettslige kompetansen også i den kommunale delen av NAV. Ombudet sendte et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet den 31.10.2019. I brevet ble det reist spørsmål ved hvordan EØS-regelverket regelverket stiller seg for mottakere av trygdeytelser, men som er avhengige av supplerende sosialhjelp.
Mottakere av sosialhjelp er ofte mennesker i en særlig sårbar livssituasjon. Brukerne er som oftest prisgitt den hjelpen de får fra forvaltningen, og er derfor avhengig av at regelverket blir tolket og anvendt rett.
Ombudet støtter de overordnede anbefalingene til utvalget. Ombudet mener at det er viktig at anbefalingene overføres til andre forvaltningsområder. For Ombudet er det spesielt viktig å påpeke at den EØS-rettslige kompetansen bør heves i hele helse-, sosial- og omsorgssektoren.
Pasient- og brukerombudet i Oslo og Akershus, Sosial- og eldreombudet i Oslo, mottar årlig 1500 enkelthenvendelser vedrørende NAV sosialtjenesten i Oslo. Vi bistår med råd og veiledning, skriver klager og bistår med å oppnå kontakt med tjenesten. Med utgangspunkt i erfaringene vi gjør oss i enkeltsakene jobber vi opp mot tjenesten og andre fora med mål om å sikre kvalitet og rettssikkerhet for brukerne.
Ombudet vil påpeke at det er nødvendig at EØS-rettslige spørsmål inngår som en integrert del av utarbeidelsen av rundskriv som brukes i NAV. Videre vil Ombudet fremheve at det må utvikles en forvaltningskultur i NAV der kommunikasjon mellom avdelinger og linjer er god, slik at endringer i praksis raskt kan manifestere seg i hele etaten. NAV er strukturert i en kommunal og en statlig linje. Den faktiske situasjonen er at de ansatte på de lokale NAV-kontorene ofte jobber med både kommunale og statlige ansvarsområder. Dette har sin årsak i at brukernes utfordringer ikke alltid følger strukturene i ytelsene. Ombudets erfaringer er at flere som mottar statlige ytelser, samtidig har behov for supplerende sosialhjelp. Den personlige oppfølgingen en bruker får vil ofte være fra en NAV-ansatt ved brukerens lokale NAV-kontor. Ombudet mener derfor at det er viktig å styrke den EØS-rettslige kompetansen også i den kommunale delen av NAV. Ombudet sendte et brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet den 31.10.2019. I brevet ble det reist spørsmål ved hvordan EØS-regelverket regelverket stiller seg for mottakere av trygdeytelser, men som er avhengige av supplerende sosialhjelp.
Mottakere av sosialhjelp er ofte mennesker i en særlig sårbar livssituasjon. Brukerne er som oftest prisgitt den hjelpen de får fra forvaltningen, og er derfor avhengig av at regelverket blir tolket og anvendt rett.
Ombudet støtter de overordnede anbefalingene til utvalget. Ombudet mener at det er viktig at anbefalingene overføres til andre forvaltningsområder. For Ombudet er det spesielt viktig å påpeke at den EØS-rettslige kompetansen bør heves i hele helse-, sosial- og omsorgssektoren.