Person som ikke har oppgitt navn (336818)

Til Justis- og beredskapsdepartementet Fra norske statsborgere og utenlandske statsborgere som har lovlig opphold i Norge, har nære familiemedlemmer i land utenfor EU/EØS og Schengen (videre - EØS), men er fortsatt separert fra dem på grunn av Covid-19 (Facebook gruppe “Vi som ønsker våre foreldre fra ikke EU-land på besøk”, #LaFamilienMøtes) Vi viser til høring om forlengelse av midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen og midlertidige saksbehandlingsregler i utlendingsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19, og vil med dette levere høringssvar på vegne av norske og utenlandske statsborgere med lovlig opphold i Norge som har nære familiemedlemmer i land utenfor EØS og som på grunn av innreiserestriksjonene i forbindelse med covid-19-utbruddet fortsatt er separert fra sine nærmeste familiemedlemmer. Med nære familiemedlemmer menes det foreldre og steforeldre til barn i over 21 år, besteforeldre og stebesteforeldre til barnebarn i alle aldre, barn og stebarn over 21 år, samt barnebarn og stebarnebarn i alle aldre. Siden innreiserestriksjonene i denne loven ble innført, har mange av familiene i gruppen vår vært separert fra sine nærmeste familiemedlemmer. Selv om det er gjort unntak fra innreiserestriksjonene for enkelte grupper, bl.a. for EU/EØS-borgere og familiemedlemmer, defineres «nær familie» veldig snevert i denne midlertidige loven (i §3-q) som ektefelle/partner/samboer, foreldre/steforeldre og barn/stebarn under 21 år. I tillegg åpnet loven for besøk til personer som har etablert kjæresteforhold med minimum ni måneders varighet der partene har møtt hverandre fysisk. Definisjonen på nære familierelasjoner som brukes i denne loven avviker fra det som vanligvis defineres som nærmeste familie i andre juridiske sammenhenger, der det ofte inkluderes slektninger i rett opp- eller nedstigende linje uavhengig av alder, samt besteforeldre. Vårt forslag til lovendringen er at unntaket utvides til å inkludere flere familiemedlemmer i nærmeste familie, bl.a. at foreldre og barn ikke spesifiseres med alder. Dette vil gi mulighet til barn og foreldre, samt besteforeldre som har nære familiemedlemmer bosatt i Norge til å reise inn til landet. En slik endring vil fortsatt være restriktiv for turistene og begrense innreisen, men samtidig oppleves som mer rettferdig overfor norske og utenlandske borgere bosatt i Norge som har nære familiemedlemmer i utlandet. Artikkel 16 i menneskerettighetserklæringen understreker at «Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav på samfunnets og statens beskyttelse». Artikkel 12 i menneskerettighetserklæringen sier at «Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.». Selv om menneskerettighetskonvensjoner åpner for at det kan gjøres inngrep i privatliv og familieliv når dette er nødvendig for å beskytte folkehelsen, mener vi at innreiserestriksjonene er et uforholdsmessig tiltak for å utøve et slikt inngrep. FHI understreker at smitteverntiltak «må ha et lovlig grunnlag, tjene et legitimt mål og være nødvendig, samt stå i et rimelig forhold til det som ønskes oppnådd, være effektivt og være så lite inngripende som mulig.» (FHI, Rapport, 11. september 2020). I sin rapport fra 1. juli 2020, skriver FHI at det er liten fare for import og spredning av covid-19 med personer som kommer til Norge og oppholder seg i karantene de første ti dagene i Norge. FHIs vurdering av innreiserestriksjonen er at det er høy sannsynlighet, men liten til moderat konsekvens. Vi mener derfor at tiltaket med innreiserestriksjoner ikke står i et rimelig forhold til hvor inngripende dette tiltaket virker på menneskers privat- og familieliv. Forlengelse av innreiserestriksjoner frem til 1.juni 2021 uten unntak for denne gruppen mennesker betyr i praksis et brudd i nære familierelasjoner i hele 14 måneder. I realiteten vil denne perioden være enda lengre, da mange ikke har sett familiene sine i flere måneder før 14.mars. Dette skaper en sårbar situasjon særlig for relasjoner mellom foreldre, barn og barnebarn. I de fleste velfungerende familier over hele verden er familiebåndene mellom foreldre og voksne barn, samt mellom besteforeldre og barnebarna sterke. Det oppleves derfor som ganske traumatisk å ikke kunne se sine nære og kjære på så lang tid. Flere av medlemmene i gruppen vår har ikke sett sine familiemedlemmer på over ett år nå, og ved forlengelse av innreiserestriksjoner vil denne separasjonsperioden være nesten to år. Dette er lang tid i småbarns liv! Når besteforeldrene blir borte fra småbarns liv i over ett år, kan de viktige båndene bli tapt. Med tanke på at besteforeldrene har på grunn av alderen begrenset tid til å være del av barnebarnas liv, er det mye verdifull tid de mister på grunn av covid-19-restriksjonene. Det er vanskelig å forklare små barn hvorfor "besta" ikke kan komme på besøk. Flere familier i gruppen forteller om hvor stor belastning denne situasjonen er for barna, da barna savner besteforeldrene, utvikler symptomer på depresjon, spiseforstyrrelser, får mindre motivasjon for å gå til barnehagen eller skole og gråter ofte fordi de ikke kan se besteforeldrene sine. Det er utfordrende, om ikke umulig, for besteforeldrene å opprettholde båndene med småbarna digitalt, hvis de ikke har fysisk kontakt på så lang tid. Høyres partiprogram sier at familien gir oss nærhet, identitet og tilhørighet. Både Høyre og KRF satser på å styrke familien for å kunne bidra til trygghet og valgmuligheter i hverdagen*. Barnebarn som får anledning til å tilbringe tid sammen med besteforeldre, føler større trygghet og har mindre risiko for depresjon, viser forskning fra University of Oxford og Boston College**. Ved å få besøk og fysisk kontakt med sine eldre slektninger skaper vi trygge rammer for oppveksten, som er spesielt viktig i en sårbar tid. I tillegg blir det en stor psykisk belastning for familiens helse, trygghet og velvære å ikke vite når og hvor mange ganger voksne barn og barnebarn kan se sine eldre foreldre/besteforeldre igjen. Personer med utenlandsk bakgrunn har heller ikke like sterkt nettverk av venner og slektninger i Norge som nordmenn flest. Behovet for psykisk og fysisk støtte fra sin nærmeste familie er derfor ekstra sterkt, f.eks. i sykdom, i småbarnsperioden og i skoleferier som er rundt 8 uker i løpet av et år. De fleste personer som bor i Norge og ønsker å se familiemedlemmene det er snakk om, er yrkesaktive, mens de fleste av familiemedlemmene de ønsker å se er pensjonister. Arbeidssituasjonen kombinert med karanteneregler ved retur til Norge gjør det derfor vanskelig å dra ut av Norge for å besøke dem. Likevel er behovet for å møte sine familiemedlemmer så sterkt, at mange vurderer alle muligheter for å møte familiemedlemmene de har vært separert fra i mange måneder nå. Det eneste alternativet som mange blir nødt til å ty til med nåværende innreiserestriksjoner, er at familier det gjelder som er bosatt i Norge, vil reise ut for å møte sine familiemedlemmer i andre land. Konsekvensene blir at flere blir nødt til å være borte fra jobbene sine for å være i karantene. I tillegg kan slike reiser innebære større fare for smittespredning. I rapporten fra 11. september 2020 vurderer FHI dette som en mye større risiko for smittespredning fordi i store deler av verden er epidemien i økning. FHI skriver også at risiko blir større hvis smitte spres via personer som deltar på flere sosiale arenaer over kort tid, og der det er manglende oversikt over sosiale nærkontakter. Dermed blir risikoen for spredning større for yrkesaktive personer som bor i Norge og kommer tilbake fra utlandet (fordi de vil opptre på mange sosiale arenaer i sitt liv – arbeid, venner, arrangementer), enn for et familiemedlem som kommer på besøk til en familie i Norge. Et familiemedlem på besøk vil ha begrenset nettverk av sosiale nærkontakter, primært internt i familien og være mindre fare for smitte videre til norsk befolkning. Familiemedlemmene dette innspillet handler om, har sterke bånd til familiene i Norge som ønsker dem på besøk. Disse familiemedlemmer er ikke vanlige turister, de deltar på begrensede sosiale arenaer, holder seg primært i familien, og det er derfor meget enkelt å begrense smittespredning ved å stille krav om karantene og oppholdssted for gjennomføring av karantenen ved innreise. Dessuten, aktuelle personer er for det meste pensjonister og har fulgt WHO og sitt lands råd om å være så mye som mulig i hjemmeisolering siden mars 2020. Dermed bør ikke denne kategorien anses like farlig for norsk folkehelse som reisende sosialt aktive unge personer. Alle personer som er bosatt i og ankommer Norge fra land utenfor EØS er antatt å ha kommet fra områder med forhøyet smitte. Denne smittefaren kan ikke anses som korrelert med statsborgerskap. Likevel gjøres det unntak for personer med opphold utenfor EØS men med EØS borgerskap, og denne gruppen kan besøke sine familiemedlemmer i Norge, inkludert sine barn/barnebarn/foreldre/besteforeldre og oldeforeldre/oldebarn. Vi ber om at personer med opphold og borgerskap utenfor EØS blir likestilt med europeiske borgere som oppholder seg utenfor EØS. Med den endringen vi foreslår å gjøre, vil innreiserestriksjonene oppleves mer rettferdig. Andre land, f.eks. Danmark, har unntak for denne type utlendinger allerede.*** Vi håper at erfaringene fra andre land med åpning for denne gruppen familiemedlemmer kan danne et vurderingsgrunnlag for at også Norge kan utvide tolkning av begrepet «nær familie» i denne midlertidige loven om innreiserestriksjoner og gjøre unntak for besøk til nære familiemedlemmer som inkluderer barn/foreldre/besteforeldre/stebesteforeldre uten aldersbegrensninger. Som løsning på problemstillingen vi har synliggjort i dette høringssvaret, foreslår vi aldersbegrensninger tas vekk i §3-q i Midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utledninger av hensyn til folkehelsen (videre - Forskrift om innreiserestriksjoner) i omtale av barn og foreldre, og at besteforeldre som gruppe legges til som et ekstra punkt. Vi ber om at ovenfor angitt persongruppe blir likestilt med andre persongrupper det er gjort unntak for i Forskrift om innreiserestriksjoner § 3 punkt q og foreslår følgende formulering på §3-q: utlending som kan dokumentere oppholdssted for gjennomføring av karantenen i tråd med covid-19-forskriften § 5 første ledd, og som har følgende familierelasjon til en person bosatt i Norge: - ektefelle, registrert partner eller samboer - barn eller stebarn til person bosatt i Norge - foreldre eller steforeldre til barn bosatt i Norge - etablert kjæresteforhold med minimum ni måneders varighet der partene har møtt hverandre fysisk - barnebarn til person bosatt i Norge - besteforeldre som har barnebarn bosatt i Norge I tillegg til kravet om å dokumentere oppholdssted for gjennomføring av karantenen i tråd med covid-19-forskriften § 5 første ledd er vi inneforstått med at ytterligere krav kan stilles ved behov, bl.a. koronatest for egen regning før ankomst til Norge, ved ankomst til Norge eller begge steder, fastsatt antall besøk over en periode eller andre krav som lovgiveren anser som nødvendige. Ved betraktning av vårt forslag understreker vi særlig behov for å beskytte interesser av mest sårbare grupper mennesker som er berørt av innreiserestriksjoner av sine nære familiemedlemmer: små barn, de eldre, gravide og syke. Dette innspillet handler ikke om Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven), og alle forslag er gjort under forutsetning at utlendingslovens vilkår for innreise er oppfylt. Etter en sommer med sorg og savn, og knuste drømmer om en sommerferie sammen med familien sin, har mange et håp nå om å feire jul sammen med familien. For å sikre at de får mulighet til det, blir mange nødt til å søke visum, noe som tar tid – så mange må søke allerede nå for å rekke besøksvisum til jul. Vi ber derfor om at formuleringen av unntaket endres så fort som mulig og senest ved eventuell forlengelse av den midlertidige loven nå i september. Med vennlig hilsen, medlemmer av Facebook Gruppe “Vi som ønsker våre foreldre fra ikke EU-land på besøk” * Høyres stortingsvalgprogram for 2017-2021. Vedtatt 9.-12. mars 2017 **The Gerontologist, Volume 56, Issue 3, June 2016, Pages 408–420, https://doi.org/10.1093/geront/gnu056 *** You can enter Denmark if you are the spouse, live-in partner, fiancé, sweetheart, parent, stepparent, sibling, stepsibling, grandparent, stepgrandparent, child, stepchild, grandchild or stepgrandchild of a Danish national resident in or permanently staying in Denmark or of a foreigner resident in Denmark and otherwise have a legal right to enter Denmark. https://politi.dk/en/coronavirus-in-denmark/travelling-in-or-out-of-denmark/persons-resident-in-banned-countries