Høring - forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av covid-19-utbruddet mv.
Justis- og beredskapsdepartementet har den 8. september 2020 sendt på høring forslag om at den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket som følge av covid-19-utbruddet forlenges til 1. juni 2021.
Denne tilbakemeldingen gis på vegne av Fredrikstad tingrett og Halden tingrett og tar utgangspunkt i de to domstolenes erfaringer med de midlertidige reglene og behovet for forlengelse/eventuell videreføring på permanent basis.
Begge tingrettene gir sin tilslutning til høringsnotatets forslag om å forlenge lovens varighet fra 31. oktober 2020 til 1. juni 2021. Med tanke på den siste tids oppblomstring av smitte, den tiden det vil ta før en godkjent vaksine kan tas i bruk og en tilstrekkelig andel av befolkningen er blitt immune, sett i sammenheng med domstolenes særlige behov for å kunne planlegge for gjennomføring av rettsmøter for aktørene lang tid i forveien, og den tiden det vil ta å gjennomføre en lovbehandling av en eventuell ytterligere forlengelse, er vår hovedbekymring at den foreslåtte forlengelsen frem til 1. juni 2021 kan vise seg å bli for knapp. Etter vår mening burde en forlengelse kunne utvides ytterligere og gjelde frem til 31. oktober 2021. For en nærmere begrunnelse vises til de to domstolenes tidligere innspill til Domstoladministrasjonen. Det vises til innspillene som er inntatt i sin helhet nedenfor. Vi kan ikke se noen rettssikkerhetsmessige innvendinger av betydning mot en ytterligere forlengelse, men viser for ordens skyld til det som er opplyst nedenfor under overskriften « Har det vært spesielle utfordringer ved praktiseringen av de ulike reglene?»
I hvilken grad har de ulike reglene vært nyttige for domstolen under forholdene som oppstod som følge av covid-19-utbruddet?
Fredrikstad og Halden tingretter har hatt god nytte av de midlertidige prosessreglene innenfor alle rettsområder, noe som har gjort at domstolene per i dag ikke har store restanser på ubehandlede eller utsatte saker. Den overordnede erfaringen er at mange saker både effektivt og forsvarlig kan behandles uten fysisk rettsmøte, samt at slike løsninger imøteses av domstolens brukere. Det er også enklere å få sakene berammet når det kan benyttes fjernmøter og fjernavhør enten fullt ut eller i kombinasjon med fysisk oppmøte for noen av aktørene. Avvikling av rettsmøter på denne måten har positive økonomiske og administrative konsekvenser både for domstolen og berørte parter/aktører.
Fjernmøter, fjernavhør m.v.
I særlig grad trekkes frem at reglene om utvidet bruk av fjernmøter og fjernavhør i § 3 har vært spesielt nyttige i forbindelse med kortere rettsmøter med få aktører av inntil et par dagers varighet. Eksempelvis er fjernmøter særlig godt egnet til bruk ved ordinære skiftesamlinger i f.eks. konkurssaker, gjeldsordningssaker hvor det skal holdes muntlige forhandlinger, ved varetektsfengslinger, ved førerkortbeslag og besøksforbud, ved tilståelsessaker og bevisopptak. Det skal her nevnes at Halden tingrett allerede en god stund før covid-19-situasjonen inntrådte i forholdsvis stor grad hadde tatt i bruk muligheten for bruk av fjernmøter i fengslingssaker, først og fremst slik at aktor og/eller forsvarer, og/eller siktede deltar i rettsmøtet fra videolink med dommeren til stede i rettssalen, jf. straffeprosessloven § 185, 4. ledd. Halden tingrett behandler et stort antall fengslingssaker hvor mange av sakene, herunder førstegangsfengslinger, behandles ved kontorforretning etter samtykke fra siktede. Kombinert med den tidligere innarbeidede bruken av fjernmøter, samt den utvidede hjemmelen for bruk av fjernmøter i den midlertidige loven § 3 har Halden tingrett i mindre grad hatt behov for å benytte seg av adgangen til skriftlig behandling av fengslingsforlengelser etter den midlertidige loven § 4. Mange av fengslingssakene gjelder narkotikalovbrudd, herunder brudd på straffeloven § 232 annet ledd, jf. den midlertidige loven § 6 c. Disse sakene er ofte omfangsrike og det å kunne behandle sakene som tilståelsessaker når siktede har gitt en uforbeholden tilståelse vil på noe lengre sikt medføre gevinster i form av blant annet kortere rettsmøter, mindre bruk av meddommere og mindre tid til domsskriving.
Fjernmøter fullt ut eller i kombinasjon med at noen av aktørene møter fysisk i retten, er også egnet til bruk ved saksforberedende rettsmøter, herunder i barnefordelingstvister, eller i rettsmeklinger. Det kan i større grad tilrettelegges for at også de aller største sivile sakene som ellers ville legge beslag på en dommer, eventuelle meddommere og lokaler i lange perioder, kan rettsmekles over lengre perioder med god fremdrift ettersom aktørene ikke må være til stede i retten, men kan delta i meklingen fra det sted de måtte befinne seg til enhver tid. For øvrig vil ulike kombinasjoner av fysisk oppmøte for noen aktører, fjernmøte for andre og fjernavhør av vitner og/eller sakkyndige skape en fleksibilitet som gjør saksbehandlingen enklere og/eller at saker kan berammes på tidspunkter som ellers av ulike grunner ikke ville vært mulig.
Vanlige sivile saker av ikke altfor lang varighet hvor befaring ikke skal finne sted egner seg også til bruk av fjernmøter og fjernavhør, eventuelt i kombinasjon med delvis fysisk oppmøte. Tilsvarende gjelder for straffesaker av kortere varighet med få vitner. Særlig hensiktsmessig er bruken av fjernavhør i saker hvor siktede, fornærmede eller vitner bor/oppholder seg i utlandet. Som alternativ til bevisopptak i utlandet kan vitner ved frivillighet avhøres via fjernavhør direkte for den dømmende rett i Norge under eller i forkant av hovedforhandling i både straffesaker og tvistesaker.
Erfaringen er videre at mange av brukerne mer enn gjerne ønsker bruk av fjernmøter og fjernavhør. Det er grunn til å anta at dette skyldes flere forhold enn de rene smittevernhensynene. Det at brukerne slipper reisevei, reisetid og ventetid i rettslokalene er viktig. Mange er også plaget av nerver og synes det er en stor påkjenning, eller er forbundet med stort ubehag å måtte møte i en rettssal. Både nerver, ubehag og andre påkjenninger blir betraktelig redusert når de kan forklare seg via videolink. I saker med fornærmede og andre som er engstelige for represalier, eller hvor temaet de skal snakke om er vanskelig å snakke om (sedelighetssaker), vil behovet for å sende tiltalte ut på gangen e.l. mens fornærmede eller et vitne forklarer seg bli redusert. Basert på dagens utvikling med stadig mer bruk av hjemmekontor og fjernmøteteknikk er det nok også en økende forventning hos brukerne om at domstolene både har, tilrettelegger og åpner for bruk av fjernmøter, fjernavhør og øvrig digital kommunikasjon på mer permanent basis.
Elektronisk forkynning og telefonforkynning
Vi har ikke rukket å gjøre oss nevneverdige erfaringer med elektronisk forkynning og telefonforkynning. Muligheten for slik forkynning dekker imidlertid et lenge etterspurt behov for enklere, bedre, mer effektiv og mer tidsriktige metoder for forkynning. Det ligger en stor effektivitetsgevinst og økonomisk gevinst når kommunikasjon med aktører og parter kan skje via e-post eller på telefon på de måter som den midlertidige loven §§ 12 a og 12 b åpner for. Spesielt viktig er muligheten i saker hvor parten, vitnet, fornærmede eller siktede er bosatt i utlandet. Vi har eksempelvis en god del siktede som bor i Sverige. Vi erfarer stadig oftere at parter og tiltalte ønsker/ber om å få dommen tilsendt/forkynt for seg per e-post.
Meddommere og elektroniske signaturløsninger
Begge tingrettene har erfart en økning i antall søknader fra meddommere om fritak. Søknadene er i hovedsak begrunnet i smittevernhensyn, at meddommerne befinner seg i risikogrupper eller må benytte offentlig transport for å komme seg til rettslokalet. Fleksibiliteten i tilkalling av meddommere og justering av trekningskretser som den midlertidige loven §§ 6 d og 6 e gir er derfor viktig å ha.
Begge tingrettene har i forholdsvis stor grad benyttet seg av mulighetene for elektronisk signatur og/eller muligheten for at én dommer kan bekrefte øvrige dommeres enighet i avgjørelsens innhold i saker med meddommere, jf. midlertidig lov §§ 7, 8, 10 og 11. Denne formen for signering, sammen med muligheten for å foreta rådslaging via fjernmøte har vært godt mottatt av meddommere. Å slippe fysisk oppmøte for rådslaging og signering av dommen er tidsbesparende for meddommerne og gir en økonomisk positiv effekt. Utfordringer med meddommere som reiser bort før rådslaging, eller signering av dom har funnet sted faller ved dette bort.
Har det vært spesielle utfordringer ved praktiseringen av de ulike reglene?
Ulempen ved bruk av fjernmøter og fjernavhør er at retten ikke får like god kontakt med aktørene f.eks. under meklinger, saksforberedende rettsmøter eller når det er vanskelige eller særlig belastende temaer vitner skal forklare seg om. Det blir mye for dommeren å skulle administrere alt det tekniske i tillegg til selve rettsmøtet, noe som gjør at dommeren står i fare for å gå glipp av viktige observasjoner. Bistand fra vitnestøtte og det personlige elementet i dette vil vanskeliggjøres ved bruk av fjernavhør.
Det kan være at aktørene eller vitner ikke i like stor grad føler på alvoret ved å avgi forklaring når de sitter hjemme bak en skjerm enn når de må møte i retten og stå foran dommeren. Man kan ikke utelukke at dette kan få negative konsekvenser både for forklaringens innhold og troverdigheten.
Retten har ingen mulighet for kontroll med de enkelte aktørenes nettdekning. Et ikke uvanlig problem med bruk av fjernmøter er utfordringer med dårlig linje/dekning hos én eller flere av aktørene, noe som gjør at tidsbruken blir vesentlig lener enn forutsatt, og/eller at rettsmøte i verste fall må utsettes fordi det ikke er forsvarlig å gjennomføre med så dårlig linje. Videre vil mange aktører til stede samtidig på ulike linjer være en utfordring for dommeren(ne) når det gjelder å følge med på ansiktsuttrykk, kroppsspråk og andre ting som er av betydning og som ellers under fysisk oppmøte ville ha åpenbart seg i rettssalen.
Det kan for øvrig virke som om offentlighetens deltakelse i rettsmøtene blir vanskeliggjort eller mer begrenset ved utstrakt bruk av fjernmøter. I saker med stor offentlig interesse bør derfor fjernmøter brukes med stor forsiktighet. I slike saker bør det være tilstrekkelig at eksempelvis mer perifere vitner og/eller vitner uten oppmøteplikt kan avhøres ved bruk av fjernavhør.
Hvilken effekt har anvendelsen av reglene gitt på domstolens tids- og ressursbruk?
Som nevnt innledningsvis har den midlertidige loven bidratt med løsninger som har gjort at begge tingrettene i hovedsak har fått avviklet sakene på forsvarlig vis innenfor forsvarlig tid og i dag ikke har nevneverdige restanser. Oppgavene har latt seg løse innenfor eksisterende bemanning og det må derfor legges til grunn at det har vært en ikke ubetydelig positiv effekt av tiltakene på domstolens tids- og ressursbruk, uten at det kan vises til konkrete målinger på området. Halden tingrett har erfart få tekniske utfordringer i forbindelse med bruken av fjernmøter og fjernavhør.
Vil det være behov for en forlengelse eller eventuelt varig videreføring av de ulike reglene?
Halden tingrett behandler et stort antall fengslingssaker hvert år. Med sin nærhet til grensa behandler tingretten også et stort antall saker om narkotikalovbrudd etter straffeloven § 232 annet ledd hvert år. Selv om domstolen så langt kun i mindre grad har fått benyttet seg av adgangen til skriftlig behandling av fengslingssaker etter den midlertidige loven § 4 og til tilståelsespådømmelse av narkotikalovbrudd etter straffeloven § 232 annet ledd, er det likevel ønskelig at muligheten til skriftlig behandling av fengslingssaker og den utvidede adgangen til tilståelsespådømmelse videreføres på permanent basis. Det må legges til grunn at det på lengre sikt vil komme saker hvor det vil bli aktuelt å benytte den fleksibiliteten § 4 og § 6 c gir og at besparelsen i disse sakene derfor vil bli stor.
Av hensyn til i første rekke samfunnsutviklingen, brukernes forventinger, fleksibilitets- og effektivitetshensyn ønskes også videreført på permanent basis den utvidede adgangen til å gjennomføre fjernmøter og fjernavhør fullt ut eller i kombinasjon med at noen av aktørene møter fysisk i retten som den midlertidige loven § 3 åpner for. I den forbindelse antas at en viktig sidegevinst ved økt bruk av fjernmøter og fjernavhør vil være at det med forholdsvis enkle grep bør være mulig å kunne ta opptak av møtene og avhørene i tråd med Stortingets vedtak om opptak av parts- og vitneforklaringer.
På grunn av samfunnsutviklingen, brukernes forventninger og effektivitetshensyn ønskes også videreført på permanent basis mulighetene til elektronisk forkynning og telefonforkynning, samt de ulike signaturløsningene som er beskrevet i den midlertidige loven.
Fredrikstad tingrett og Halden tingrett
Arnfinn Agnalt Linda Stenersen
sorenskriver tingrettsdommer
Justis- og beredskapsdepartementet har den 8. september 2020 sendt på høring forslag om at den midlertidige loven om tilpasninger i prosessregelverket som følge av covid-19-utbruddet forlenges til 1. juni 2021.
Denne tilbakemeldingen gis på vegne av Fredrikstad tingrett og Halden tingrett og tar utgangspunkt i de to domstolenes erfaringer med de midlertidige reglene og behovet for forlengelse/eventuell videreføring på permanent basis.
Begge tingrettene gir sin tilslutning til høringsnotatets forslag om å forlenge lovens varighet fra 31. oktober 2020 til 1. juni 2021. Med tanke på den siste tids oppblomstring av smitte, den tiden det vil ta før en godkjent vaksine kan tas i bruk og en tilstrekkelig andel av befolkningen er blitt immune, sett i sammenheng med domstolenes særlige behov for å kunne planlegge for gjennomføring av rettsmøter for aktørene lang tid i forveien, og den tiden det vil ta å gjennomføre en lovbehandling av en eventuell ytterligere forlengelse, er vår hovedbekymring at den foreslåtte forlengelsen frem til 1. juni 2021 kan vise seg å bli for knapp. Etter vår mening burde en forlengelse kunne utvides ytterligere og gjelde frem til 31. oktober 2021. For en nærmere begrunnelse vises til de to domstolenes tidligere innspill til Domstoladministrasjonen. Det vises til innspillene som er inntatt i sin helhet nedenfor. Vi kan ikke se noen rettssikkerhetsmessige innvendinger av betydning mot en ytterligere forlengelse, men viser for ordens skyld til det som er opplyst nedenfor under overskriften « Har det vært spesielle utfordringer ved praktiseringen av de ulike reglene?»
I hvilken grad har de ulike reglene vært nyttige for domstolen under forholdene som oppstod som følge av covid-19-utbruddet?
Fredrikstad og Halden tingretter har hatt god nytte av de midlertidige prosessreglene innenfor alle rettsområder, noe som har gjort at domstolene per i dag ikke har store restanser på ubehandlede eller utsatte saker. Den overordnede erfaringen er at mange saker både effektivt og forsvarlig kan behandles uten fysisk rettsmøte, samt at slike løsninger imøteses av domstolens brukere. Det er også enklere å få sakene berammet når det kan benyttes fjernmøter og fjernavhør enten fullt ut eller i kombinasjon med fysisk oppmøte for noen av aktørene. Avvikling av rettsmøter på denne måten har positive økonomiske og administrative konsekvenser både for domstolen og berørte parter/aktører.
Fjernmøter, fjernavhør m.v.
I særlig grad trekkes frem at reglene om utvidet bruk av fjernmøter og fjernavhør i § 3 har vært spesielt nyttige i forbindelse med kortere rettsmøter med få aktører av inntil et par dagers varighet. Eksempelvis er fjernmøter særlig godt egnet til bruk ved ordinære skiftesamlinger i f.eks. konkurssaker, gjeldsordningssaker hvor det skal holdes muntlige forhandlinger, ved varetektsfengslinger, ved førerkortbeslag og besøksforbud, ved tilståelsessaker og bevisopptak. Det skal her nevnes at Halden tingrett allerede en god stund før covid-19-situasjonen inntrådte i forholdsvis stor grad hadde tatt i bruk muligheten for bruk av fjernmøter i fengslingssaker, først og fremst slik at aktor og/eller forsvarer, og/eller siktede deltar i rettsmøtet fra videolink med dommeren til stede i rettssalen, jf. straffeprosessloven § 185, 4. ledd. Halden tingrett behandler et stort antall fengslingssaker hvor mange av sakene, herunder førstegangsfengslinger, behandles ved kontorforretning etter samtykke fra siktede. Kombinert med den tidligere innarbeidede bruken av fjernmøter, samt den utvidede hjemmelen for bruk av fjernmøter i den midlertidige loven § 3 har Halden tingrett i mindre grad hatt behov for å benytte seg av adgangen til skriftlig behandling av fengslingsforlengelser etter den midlertidige loven § 4. Mange av fengslingssakene gjelder narkotikalovbrudd, herunder brudd på straffeloven § 232 annet ledd, jf. den midlertidige loven § 6 c. Disse sakene er ofte omfangsrike og det å kunne behandle sakene som tilståelsessaker når siktede har gitt en uforbeholden tilståelse vil på noe lengre sikt medføre gevinster i form av blant annet kortere rettsmøter, mindre bruk av meddommere og mindre tid til domsskriving.
Fjernmøter fullt ut eller i kombinasjon med at noen av aktørene møter fysisk i retten, er også egnet til bruk ved saksforberedende rettsmøter, herunder i barnefordelingstvister, eller i rettsmeklinger. Det kan i større grad tilrettelegges for at også de aller største sivile sakene som ellers ville legge beslag på en dommer, eventuelle meddommere og lokaler i lange perioder, kan rettsmekles over lengre perioder med god fremdrift ettersom aktørene ikke må være til stede i retten, men kan delta i meklingen fra det sted de måtte befinne seg til enhver tid. For øvrig vil ulike kombinasjoner av fysisk oppmøte for noen aktører, fjernmøte for andre og fjernavhør av vitner og/eller sakkyndige skape en fleksibilitet som gjør saksbehandlingen enklere og/eller at saker kan berammes på tidspunkter som ellers av ulike grunner ikke ville vært mulig.
Vanlige sivile saker av ikke altfor lang varighet hvor befaring ikke skal finne sted egner seg også til bruk av fjernmøter og fjernavhør, eventuelt i kombinasjon med delvis fysisk oppmøte. Tilsvarende gjelder for straffesaker av kortere varighet med få vitner. Særlig hensiktsmessig er bruken av fjernavhør i saker hvor siktede, fornærmede eller vitner bor/oppholder seg i utlandet. Som alternativ til bevisopptak i utlandet kan vitner ved frivillighet avhøres via fjernavhør direkte for den dømmende rett i Norge under eller i forkant av hovedforhandling i både straffesaker og tvistesaker.
Erfaringen er videre at mange av brukerne mer enn gjerne ønsker bruk av fjernmøter og fjernavhør. Det er grunn til å anta at dette skyldes flere forhold enn de rene smittevernhensynene. Det at brukerne slipper reisevei, reisetid og ventetid i rettslokalene er viktig. Mange er også plaget av nerver og synes det er en stor påkjenning, eller er forbundet med stort ubehag å måtte møte i en rettssal. Både nerver, ubehag og andre påkjenninger blir betraktelig redusert når de kan forklare seg via videolink. I saker med fornærmede og andre som er engstelige for represalier, eller hvor temaet de skal snakke om er vanskelig å snakke om (sedelighetssaker), vil behovet for å sende tiltalte ut på gangen e.l. mens fornærmede eller et vitne forklarer seg bli redusert. Basert på dagens utvikling med stadig mer bruk av hjemmekontor og fjernmøteteknikk er det nok også en økende forventning hos brukerne om at domstolene både har, tilrettelegger og åpner for bruk av fjernmøter, fjernavhør og øvrig digital kommunikasjon på mer permanent basis.
Elektronisk forkynning og telefonforkynning
Vi har ikke rukket å gjøre oss nevneverdige erfaringer med elektronisk forkynning og telefonforkynning. Muligheten for slik forkynning dekker imidlertid et lenge etterspurt behov for enklere, bedre, mer effektiv og mer tidsriktige metoder for forkynning. Det ligger en stor effektivitetsgevinst og økonomisk gevinst når kommunikasjon med aktører og parter kan skje via e-post eller på telefon på de måter som den midlertidige loven §§ 12 a og 12 b åpner for. Spesielt viktig er muligheten i saker hvor parten, vitnet, fornærmede eller siktede er bosatt i utlandet. Vi har eksempelvis en god del siktede som bor i Sverige. Vi erfarer stadig oftere at parter og tiltalte ønsker/ber om å få dommen tilsendt/forkynt for seg per e-post.
Meddommere og elektroniske signaturløsninger
Begge tingrettene har erfart en økning i antall søknader fra meddommere om fritak. Søknadene er i hovedsak begrunnet i smittevernhensyn, at meddommerne befinner seg i risikogrupper eller må benytte offentlig transport for å komme seg til rettslokalet. Fleksibiliteten i tilkalling av meddommere og justering av trekningskretser som den midlertidige loven §§ 6 d og 6 e gir er derfor viktig å ha.
Begge tingrettene har i forholdsvis stor grad benyttet seg av mulighetene for elektronisk signatur og/eller muligheten for at én dommer kan bekrefte øvrige dommeres enighet i avgjørelsens innhold i saker med meddommere, jf. midlertidig lov §§ 7, 8, 10 og 11. Denne formen for signering, sammen med muligheten for å foreta rådslaging via fjernmøte har vært godt mottatt av meddommere. Å slippe fysisk oppmøte for rådslaging og signering av dommen er tidsbesparende for meddommerne og gir en økonomisk positiv effekt. Utfordringer med meddommere som reiser bort før rådslaging, eller signering av dom har funnet sted faller ved dette bort.
Har det vært spesielle utfordringer ved praktiseringen av de ulike reglene?
Ulempen ved bruk av fjernmøter og fjernavhør er at retten ikke får like god kontakt med aktørene f.eks. under meklinger, saksforberedende rettsmøter eller når det er vanskelige eller særlig belastende temaer vitner skal forklare seg om. Det blir mye for dommeren å skulle administrere alt det tekniske i tillegg til selve rettsmøtet, noe som gjør at dommeren står i fare for å gå glipp av viktige observasjoner. Bistand fra vitnestøtte og det personlige elementet i dette vil vanskeliggjøres ved bruk av fjernavhør.
Det kan være at aktørene eller vitner ikke i like stor grad føler på alvoret ved å avgi forklaring når de sitter hjemme bak en skjerm enn når de må møte i retten og stå foran dommeren. Man kan ikke utelukke at dette kan få negative konsekvenser både for forklaringens innhold og troverdigheten.
Retten har ingen mulighet for kontroll med de enkelte aktørenes nettdekning. Et ikke uvanlig problem med bruk av fjernmøter er utfordringer med dårlig linje/dekning hos én eller flere av aktørene, noe som gjør at tidsbruken blir vesentlig lener enn forutsatt, og/eller at rettsmøte i verste fall må utsettes fordi det ikke er forsvarlig å gjennomføre med så dårlig linje. Videre vil mange aktører til stede samtidig på ulike linjer være en utfordring for dommeren(ne) når det gjelder å følge med på ansiktsuttrykk, kroppsspråk og andre ting som er av betydning og som ellers under fysisk oppmøte ville ha åpenbart seg i rettssalen.
Det kan for øvrig virke som om offentlighetens deltakelse i rettsmøtene blir vanskeliggjort eller mer begrenset ved utstrakt bruk av fjernmøter. I saker med stor offentlig interesse bør derfor fjernmøter brukes med stor forsiktighet. I slike saker bør det være tilstrekkelig at eksempelvis mer perifere vitner og/eller vitner uten oppmøteplikt kan avhøres ved bruk av fjernavhør.
Hvilken effekt har anvendelsen av reglene gitt på domstolens tids- og ressursbruk?
Som nevnt innledningsvis har den midlertidige loven bidratt med løsninger som har gjort at begge tingrettene i hovedsak har fått avviklet sakene på forsvarlig vis innenfor forsvarlig tid og i dag ikke har nevneverdige restanser. Oppgavene har latt seg løse innenfor eksisterende bemanning og det må derfor legges til grunn at det har vært en ikke ubetydelig positiv effekt av tiltakene på domstolens tids- og ressursbruk, uten at det kan vises til konkrete målinger på området. Halden tingrett har erfart få tekniske utfordringer i forbindelse med bruken av fjernmøter og fjernavhør.
Vil det være behov for en forlengelse eller eventuelt varig videreføring av de ulike reglene?
Halden tingrett behandler et stort antall fengslingssaker hvert år. Med sin nærhet til grensa behandler tingretten også et stort antall saker om narkotikalovbrudd etter straffeloven § 232 annet ledd hvert år. Selv om domstolen så langt kun i mindre grad har fått benyttet seg av adgangen til skriftlig behandling av fengslingssaker etter den midlertidige loven § 4 og til tilståelsespådømmelse av narkotikalovbrudd etter straffeloven § 232 annet ledd, er det likevel ønskelig at muligheten til skriftlig behandling av fengslingssaker og den utvidede adgangen til tilståelsespådømmelse videreføres på permanent basis. Det må legges til grunn at det på lengre sikt vil komme saker hvor det vil bli aktuelt å benytte den fleksibiliteten § 4 og § 6 c gir og at besparelsen i disse sakene derfor vil bli stor.
Av hensyn til i første rekke samfunnsutviklingen, brukernes forventinger, fleksibilitets- og effektivitetshensyn ønskes også videreført på permanent basis den utvidede adgangen til å gjennomføre fjernmøter og fjernavhør fullt ut eller i kombinasjon med at noen av aktørene møter fysisk i retten som den midlertidige loven § 3 åpner for. I den forbindelse antas at en viktig sidegevinst ved økt bruk av fjernmøter og fjernavhør vil være at det med forholdsvis enkle grep bør være mulig å kunne ta opptak av møtene og avhørene i tråd med Stortingets vedtak om opptak av parts- og vitneforklaringer.
På grunn av samfunnsutviklingen, brukernes forventninger og effektivitetshensyn ønskes også videreført på permanent basis mulighetene til elektronisk forkynning og telefonforkynning, samt de ulike signaturløsningene som er beskrevet i den midlertidige loven.
Fredrikstad tingrett og Halden tingrett
Arnfinn Agnalt Linda Stenersen
sorenskriver tingrettsdommer