Vedrørende oppstartssats:
Standard vergegodtgjøring omfatter variasjoner i arbeidsmengen gjennom en normalperiode. Siden oppstartsfasen i et vergemål ikke er en normalperiode fremstår departementets forslag med en egen oppstartssats tilsvarende 10 timer som rimelig i forhold til vergenes og fylkesmannens erfaring med hva som går med av tid i starten av et normalt vergemålsoppdrag.
En egen oppstartssats bør innvilges for alle vergeoppdrag som ikke fremstår som svært enkle, slik som videreførte vergemål eller der hvor verge og vergehaver er kjent fra før. Jeg foreslår derfor at forskiften endres til at en oppstartssats i ordinære vergeoppdrag som hovedregel tilstås.
Det er vanskelig å se hvordan praksisen med å søke om oppstartssats skal praktiseres på en måte som gir forutsigbarhet for verget. Hvis man skal søke i forkant for å vite at man får godtgjørelse for de ekstra timer som legges ned, hvordan skal man argumentere for den høyere sats når man ikke har innsikt i hvordan arbeidsmengden vil fordele seg? Er er argumentet om at nesten alle vergemål erfaringsmessig er mer arbeidskrevende i begynnelsen godt nok? Hvis oppstartssats skal innrømmes etter søknad i etterkant er det verget om står med risikoen for at arbeidet han legger ned ikke blir kompensert hvis Fylkesmannen velger å avslå søknaden.
Vergemål har varierende varighet som kan være umulig å forutse i forkant, siden vergehaver når som helst kan si opp vergemålet, dø, flytte eller av andre grunner ikke lenger har behov for vergemål. Dette tatt i betrakting kan kan det vanskelig argumenteres med at ekstra oppstartsarbeid vil gjevnes ut over tid.
Som et eksempel; vergehaver bruker et betydelig antall timer den første måneden og får ingen kompensasjon ut over fast sats i påvente av at dette vil gjevne seg ut over året ved at arbeidsmengden i etterkant vil utgjøre mindre arbeid. Noe inntreffer som gjør at vergemålet etter kort tid avsluttes. Siden verget i tillegg da får jobben med å avslutte vergeregnskapet har verget i realiteten arbeidet betydelig mer enn han får kompensert hvis det ikke gis anledning til timesats eller oppstartssats.
Hvis man ønsker å fortsette å kompensere arbeidsmengden spredd ut over tid i stedet for å kompensere arbeidsmengden når den utføres må forskriften inneholde tiltak som ivaretar vergets muligheter for godtgjørelse i slike tilfeller.
En egen oppstartssats bør innvilges for alle vergeoppdrag som ikke fremstår som svært enkle, slik som videreførte vergemål eller der hvor verge og vergehaver er kjent fra før. Jeg foreslår derfor at forskiften endres til at en oppstartssats i ordinære vergeoppdrag som hovedregel tilstås.
Det er vanskelig å se hvordan praksisen med å søke om oppstartssats skal praktiseres på en måte som gir forutsigbarhet for verget. Hvis man skal søke i forkant for å vite at man får godtgjørelse for de ekstra timer som legges ned, hvordan skal man argumentere for den høyere sats når man ikke har innsikt i hvordan arbeidsmengden vil fordele seg? Er er argumentet om at nesten alle vergemål erfaringsmessig er mer arbeidskrevende i begynnelsen godt nok? Hvis oppstartssats skal innrømmes etter søknad i etterkant er det verget om står med risikoen for at arbeidet han legger ned ikke blir kompensert hvis Fylkesmannen velger å avslå søknaden.
Vergemål har varierende varighet som kan være umulig å forutse i forkant, siden vergehaver når som helst kan si opp vergemålet, dø, flytte eller av andre grunner ikke lenger har behov for vergemål. Dette tatt i betrakting kan kan det vanskelig argumenteres med at ekstra oppstartsarbeid vil gjevnes ut over tid.
Som et eksempel; vergehaver bruker et betydelig antall timer den første måneden og får ingen kompensasjon ut over fast sats i påvente av at dette vil gjevne seg ut over året ved at arbeidsmengden i etterkant vil utgjøre mindre arbeid. Noe inntreffer som gjør at vergemålet etter kort tid avsluttes. Siden verget i tillegg da får jobben med å avslutte vergeregnskapet har verget i realiteten arbeidet betydelig mer enn han får kompensert hvis det ikke gis anledning til timesats eller oppstartssats.
Hvis man ønsker å fortsette å kompensere arbeidsmengden spredd ut over tid i stedet for å kompensere arbeidsmengden når den utføres må forskriften inneholde tiltak som ivaretar vergets muligheter for godtgjørelse i slike tilfeller.
Vedrørende vergegodtgjørelsens størrelse:
Ved godtgjøring time for time benyttes en sats på kr 400 per time. Det må antas at dette kompensasjonsnivået også legges til grunn i dagens faste sats på 10.000 per år. Et normalt vergeoppdrag regnes da å utgjøre ca. 25 arbeidstimer årlig, noe som ofte kan stemme ganske godt.
Ved å benytte satser med et fast kronebeløp som ikke har vært justert på mange år (2013?), har effekten blitt at vergene har utført arbeidet for det som i realiteten er stadig mindre real-kompensasjon.
For å se til at vergenes kompensasjon til en viss grad å følger med i lønns- og prisstigning bør vergemålsforskiftens §16 endres og normal sats for vergegodtgjørelse settes til en prosentsats av folketrygdens grunnbeløp. For faste verger vil en kompensasjon per måned på 0,9% av grunnbeløpet for vergegodtgjørelsen og 0,1% utgiftsdekning gi en kompensasjon som nesten tilsvarer 10.000 2013-kroner. Det må være rimelig å anta at departementet vurderer verdien av vergenes arbeid som like verdifull som den gang da forskriftens satser ble vedtatt. Ved å følge utviklingen av Folketrygdens grunnbeløp vil en sikre at ikke verdien av vergekompensasjonen igjen reelt reduseres år for år.
I de tilfeller hvor timesats benyttes kan den settes til månedssats delt med 2,2.
Sammen med de tiltakene departementet foreslår for å effektivisere vergenes arbeid, vil samlet sett da den faste kompensasjonen fremstå mer rimelig i forhold til arbeidet som normalt utføres.
Ved å benytte satser med et fast kronebeløp som ikke har vært justert på mange år (2013?), har effekten blitt at vergene har utført arbeidet for det som i realiteten er stadig mindre real-kompensasjon.
For å se til at vergenes kompensasjon til en viss grad å følger med i lønns- og prisstigning bør vergemålsforskiftens §16 endres og normal sats for vergegodtgjørelse settes til en prosentsats av folketrygdens grunnbeløp. For faste verger vil en kompensasjon per måned på 0,9% av grunnbeløpet for vergegodtgjørelsen og 0,1% utgiftsdekning gi en kompensasjon som nesten tilsvarer 10.000 2013-kroner. Det må være rimelig å anta at departementet vurderer verdien av vergenes arbeid som like verdifull som den gang da forskriftens satser ble vedtatt. Ved å følge utviklingen av Folketrygdens grunnbeløp vil en sikre at ikke verdien av vergekompensasjonen igjen reelt reduseres år for år.
I de tilfeller hvor timesats benyttes kan den settes til månedssats delt med 2,2.
Sammen med de tiltakene departementet foreslår for å effektivisere vergenes arbeid, vil samlet sett da den faste kompensasjonen fremstå mer rimelig i forhold til arbeidet som normalt utføres.
Vedrørende sikring av vergehonoraret:
Selv om det fra Fylkesmennenes side kan være ønskelig at de ikke har noe økonomisk ansvar i forbindelse med vergemålet, ut over å dekke vergehonoraret hvis vergehaver ikke har inntekt eller verdier over den fastsatte grensen, bør det pålegges fylkesmannsebedet å kreve inn vergehonoraret på vegne av verget. Dette har flere grunner:
Departementet oppfordres derfor til å finne en modell som ivaretar vergets økonomiske rettigheter om vergehaver ikke kan eller vil betale rettmessig kompensasjon i etterkant av arbeidet.
Som et forslag kan vurderes om verget kan kompenseres direkte fra Fylkesmannen, og vergehaver i etterkant betaler til Fylkesmannen ved faktura eller at verget instrueres til å overføre midler til Fylkesmannens konto. Siden utbetaling av vergegodtgjørelse fra vergehaver ikke utløser arbeidsgiveransvar for han eller henne bør det heller gjøre det for Fylkesmannen.
Hvis en slik ordning ikke er ønskelig, bør vedtak om vergemål hvor vergehaver selv skal dekke vergegodtgjørelsen, som standard inneholde forhåndsgodkjenning av fremtidig godtgjøring og utgiftsdekning etter fast sats, slik at verget kan trekke vergegodgjørelsen fra vergekonto så tidlig som mulig.Hvis det under kartleggingen av vergehavers økonomiske situasjon blir klart at Fylkesmannen skal dekke vergegodtgjørelsen kan vedtaket da omgjøres slik at Fylkesmannen dekker vergegodtgjørelsen etter vergets søknad slik praksis er i dag.
Departementet oppfordres derfor til å finne en modell som ivaretar vergets økonomiske rettigheter om vergehaver ikke kan eller vil betale rettmessig kompensasjon i etterkant av arbeidet.
Som et forslag kan vurderes om verget kan kompenseres direkte fra Fylkesmannen, og vergehaver i etterkant betaler til Fylkesmannen ved faktura eller at verget instrueres til å overføre midler til Fylkesmannens konto. Siden utbetaling av vergegodtgjørelse fra vergehaver ikke utløser arbeidsgiveransvar for han eller henne bør det heller gjøre det for Fylkesmannen.
Hvis en slik ordning ikke er ønskelig, bør vedtak om vergemål hvor vergehaver selv skal dekke vergegodtgjørelsen, som standard inneholde forhåndsgodkjenning av fremtidig godtgjøring og utgiftsdekning etter fast sats, slik at verget kan trekke vergegodgjørelsen fra vergekonto så tidlig som mulig.Hvis det under kartleggingen av vergehavers økonomiske situasjon blir klart at Fylkesmannen skal dekke vergegodtgjørelsen kan vedtaket da omgjøres slik at Fylkesmannen dekker vergegodtgjørelsen etter vergets søknad slik praksis er i dag.