Høring – Endringar i verjemålslova og verjemålsforskrifta om godtgjering mv.
Pårørendealliansen (PA) er en frittstående paraplyorganisasjon som skal synliggjøre pårørende og arbeide for å forbedre deres vilkår og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til.
Innspillende er basert på tilbakemeldinger fra våre medlemsorganisasjoner og kunnskap organisasjonen har opparbeidet seg.
Innledningsvis mener vi det er positivt at Justisdepartementet har gjennomgått lovverket og godtgjøringspraksisen.
Vi ser det positivt at man i større grad avklarere hvilke mandat vergen skal i ha i forhold til brukerens behov, at man kvalitetssikret arbeidet til vergen og godgjøres ihht til avtalen.
I oppstartsfasen er viktig og det må være en forutsetning at pårørende er med i prosessen, blir involvert ved oppnevning av verge og at det etablerer et samarbeid med pårørende som blir nedtegnet skriftlig i utarbeidet avtale.
PIO -senteret som daglig jobber med pårørende skriver følgende:
«Tilbakemeldinger fra flere pårørende til PIO-senteret og erfaring fra personlig ombud ordningen er at flere faste profesjonelle verger aldri har møtt den de er verge for. De har lite kjennskap til personen og dens livssituasjon og ønsker. Ofte prater de bare med ansatte tilknyttet. Vergene oppleves ofte også som ikke eller lite tilgjengelige. For eksempel at de bare kan kontaktes pr sms/ eller i et viss tidsrom. Pårørende melder også om at verger som har ingen eller lite kontakt med pårørende. Det er ikke noe samarbeid mellom verge og pårørende, eller krav om samarbeid, også selvom de står oppført som nærmeste pårørende. Derfor burde pårørende være et viktig moment i denne oppstarten og kartleggingen som en naturlig del av arbeidet. Det andre er å lage en felles en plan for hvordan kontakten skal være og ved umiddelbare behov.»
2. Profesjonalisering av verge og godtgjøring
Vi mener det er viktig at verge får godtgjort for den jobben de utfører og støtter forslaget om at man i større grad får kontroll på hva en verge kan ta betalt for.
Det at enkelte offentlige verger kan ha flere hundre vergemål å følge opp kan ikke være en ønsket utvikling. Fokuset må være kvalitet og trygghet, ikke bare godtgjørelse. Det er viktig er at en regulering av sats ikke belastes vergemål innehaverens økonomi.
3. Automatisk kontroll av vergeregnskapet
Vi støtter at man har automatisk kontroll av vergeregnskapet. Vi har hørt mange historier om verger som har forsynt seg av penger tilhørende vergehaveren. Dette vil sikre verge innehaveren, uansett type verge.
4 Pårørende som frivillig verge som er ulønnet
Justisdepartementet skriver « Å være verje er for dei fleste eit frivillig verv for foreldre, søsken eller barn. Av og til finst det ikkje personar i den nære krinsen som har evne eller moglegheit til å ta på seg eit verjeppdrag. I slike situasjonar er det aktuelt å oppnemne ei alminneleg eller fast verje som får godtgjering for verjeoppdraget»
For noen pårørende kan det være frivillig og andre kan føle seg forpliktet til å påta seg rollen som verge , når man vet at deres kjære må betale for en offentlig verge. Som sikkert Justisdepartementet er kjent med går storparten av denne brukergruppen på trygd med begrenset inntekt (eldre kan være i en annen situasjon). Mange pårørende bidrar økonomisk for at brukerne skal greie sine økonomiske forpliktelser i hverdagslivet,
Pårørende melder om at de bruker for eksempel ca to/tre timer i uken på betalinger, kontakt med boligen osv. Mange pårørende bruker også en del tid på å ordne praktiske oppgaver i leilighet m.m. Altså som verge, ikke som nærmeste pårørende. Den kontakten kommer i tillegg. Det står at verger må ikke gå utenfor sitt mandat, men som pårørende kan ikke de grensene settes på samme måte når deres nære ikke får nødvendig hjelp eller vil belastes økonomisk hvis ikke deres innsats gjøres. Våre erfaringer er at pårørende sjelden får godkjent godgjøring eller kompensert for noe av den jobben de utfører på vegne av den de er pårørende til.
Når justisdepartementet har gjort et så grundig arbeid er det en svakhet at man ikke har diskutert eller vurdert om pårørende også skal godtgjøres for det arbeidet de gjør. Hvilke vurderinger er gjort når man skiller mellom betaling for de profesjonelle og pårørende? Vi mener justisdepartementet bør se nærmenet på om man kan lovfeste å ikke godtgjøres en gruppe (foreldre, barn, søsken mv) da de er pålagt samme ansvaret som de profesjonelle. Vi stiller oss kritisk til en slik praksis og diskriminerende da pårørende er pålagt samme ansvaret og arbeidsoppgaver som en profesjonell verge.
Pårørende for de som trenger verge er ofte de som gjennom mange år har store omsorgsoppgaver og vi mener de ikke faller under begrepet «normal belastning» når man skal vurdere om hva man kan forvente av en pårørende. Vi mener at pårørende ofte er den beste verge der det er mulig, men de må godtgjøres. Ikke nødvendigvis på lik linje med de faste men mulighet for å søke gjennom en støtteordning som vi foreslår under pkt 5.
5. Egen offentligstøtteordning.
Når man foreslår å øke satsen betraktelig må man sørge for at det også opprettes en offentlig støtteordning.
Denne støtteordningen bør være for brukere med økonomiske utfordringer (lav inntekt eller andre utgifter knyttet til sykdom) Støtteordningen bør også være for de pårørende som påtar seg jobben å være verge og som trenger økonomisk støtte for å kunne utføre vergefunksjonen.
Anita Vatland Anne-Grethe Terjesen
Leder Pårørendealliansen Fagsjef Pårørendealliansen
Pårørendealliansen (PA) er en frittstående paraplyorganisasjon som skal synliggjøre pårørende og arbeide for å forbedre deres vilkår og rettigheter, uavhengig av hvem man er pårørende til.
Innspillende er basert på tilbakemeldinger fra våre medlemsorganisasjoner og kunnskap organisasjonen har opparbeidet seg.
Innledningsvis mener vi det er positivt at Justisdepartementet har gjennomgått lovverket og godtgjøringspraksisen.
Vi ser det positivt at man i større grad avklarere hvilke mandat vergen skal i ha i forhold til brukerens behov, at man kvalitetssikret arbeidet til vergen og godgjøres ihht til avtalen.
I oppstartsfasen er viktig og det må være en forutsetning at pårørende er med i prosessen, blir involvert ved oppnevning av verge og at det etablerer et samarbeid med pårørende som blir nedtegnet skriftlig i utarbeidet avtale.
PIO -senteret som daglig jobber med pårørende skriver følgende:
«Tilbakemeldinger fra flere pårørende til PIO-senteret og erfaring fra personlig ombud ordningen er at flere faste profesjonelle verger aldri har møtt den de er verge for. De har lite kjennskap til personen og dens livssituasjon og ønsker. Ofte prater de bare med ansatte tilknyttet. Vergene oppleves ofte også som ikke eller lite tilgjengelige. For eksempel at de bare kan kontaktes pr sms/ eller i et viss tidsrom. Pårørende melder også om at verger som har ingen eller lite kontakt med pårørende. Det er ikke noe samarbeid mellom verge og pårørende, eller krav om samarbeid, også selvom de står oppført som nærmeste pårørende. Derfor burde pårørende være et viktig moment i denne oppstarten og kartleggingen som en naturlig del av arbeidet. Det andre er å lage en felles en plan for hvordan kontakten skal være og ved umiddelbare behov.»
2. Profesjonalisering av verge og godtgjøring
Vi mener det er viktig at verge får godtgjort for den jobben de utfører og støtter forslaget om at man i større grad får kontroll på hva en verge kan ta betalt for.
Det at enkelte offentlige verger kan ha flere hundre vergemål å følge opp kan ikke være en ønsket utvikling. Fokuset må være kvalitet og trygghet, ikke bare godtgjørelse. Det er viktig er at en regulering av sats ikke belastes vergemål innehaverens økonomi.
3. Automatisk kontroll av vergeregnskapet
Vi støtter at man har automatisk kontroll av vergeregnskapet. Vi har hørt mange historier om verger som har forsynt seg av penger tilhørende vergehaveren. Dette vil sikre verge innehaveren, uansett type verge.
4 Pårørende som frivillig verge som er ulønnet
Justisdepartementet skriver « Å være verje er for dei fleste eit frivillig verv for foreldre, søsken eller barn. Av og til finst det ikkje personar i den nære krinsen som har evne eller moglegheit til å ta på seg eit verjeppdrag. I slike situasjonar er det aktuelt å oppnemne ei alminneleg eller fast verje som får godtgjering for verjeoppdraget»
For noen pårørende kan det være frivillig og andre kan føle seg forpliktet til å påta seg rollen som verge , når man vet at deres kjære må betale for en offentlig verge. Som sikkert Justisdepartementet er kjent med går storparten av denne brukergruppen på trygd med begrenset inntekt (eldre kan være i en annen situasjon). Mange pårørende bidrar økonomisk for at brukerne skal greie sine økonomiske forpliktelser i hverdagslivet,
Pårørende melder om at de bruker for eksempel ca to/tre timer i uken på betalinger, kontakt med boligen osv. Mange pårørende bruker også en del tid på å ordne praktiske oppgaver i leilighet m.m. Altså som verge, ikke som nærmeste pårørende. Den kontakten kommer i tillegg. Det står at verger må ikke gå utenfor sitt mandat, men som pårørende kan ikke de grensene settes på samme måte når deres nære ikke får nødvendig hjelp eller vil belastes økonomisk hvis ikke deres innsats gjøres. Våre erfaringer er at pårørende sjelden får godkjent godgjøring eller kompensert for noe av den jobben de utfører på vegne av den de er pårørende til.
Når justisdepartementet har gjort et så grundig arbeid er det en svakhet at man ikke har diskutert eller vurdert om pårørende også skal godtgjøres for det arbeidet de gjør. Hvilke vurderinger er gjort når man skiller mellom betaling for de profesjonelle og pårørende? Vi mener justisdepartementet bør se nærmenet på om man kan lovfeste å ikke godtgjøres en gruppe (foreldre, barn, søsken mv) da de er pålagt samme ansvaret som de profesjonelle. Vi stiller oss kritisk til en slik praksis og diskriminerende da pårørende er pålagt samme ansvaret og arbeidsoppgaver som en profesjonell verge.
Pårørende for de som trenger verge er ofte de som gjennom mange år har store omsorgsoppgaver og vi mener de ikke faller under begrepet «normal belastning» når man skal vurdere om hva man kan forvente av en pårørende. Vi mener at pårørende ofte er den beste verge der det er mulig, men de må godtgjøres. Ikke nødvendigvis på lik linje med de faste men mulighet for å søke gjennom en støtteordning som vi foreslår under pkt 5.
5. Egen offentligstøtteordning.
Når man foreslår å øke satsen betraktelig må man sørge for at det også opprettes en offentlig støtteordning.
Denne støtteordningen bør være for brukere med økonomiske utfordringer (lav inntekt eller andre utgifter knyttet til sykdom) Støtteordningen bør også være for de pårørende som påtar seg jobben å være verge og som trenger økonomisk støtte for å kunne utføre vergefunksjonen.
Anita Vatland Anne-Grethe Terjesen
Leder Pårørendealliansen Fagsjef Pårørendealliansen