Svartype:
Elvia anerkjenner departementets behov og formål med Norgespris for husholdningene. Vi har forståelse for behovet for å gi husholdninger økt trygghet og forutsigbarhet på strømkostnader.
Likevel er det viktig å være klar over at det har noen effekter for strømnettet å fjerne variasjonen i spotpris som prissignal. Vi har gjort flere analyser av spotpris og belastning på nettet, og vet at spotprisen og strømnettets behov stort sett spiller på lag. Spotprisen er generelt høy når nettbelastningen er høy, og lav når nettbelastningen er lav. Det er noe prissignal i nettleien for å flytte forbruk til natt, men prissignalet fra spotprisen i morgen- og ettermiddagstoppen (da forbruket normalt sett er høyest) vil forsvinne med Norgespris. En av konsekvensene for kraftsystemet med innføring av Norgespris er dermed en svekkelse i prissignalet for optimalisering av forbruk og energieffektivisering for husholdningskundene.
Med innføringen av Norgespris også for hytter forventer vi en økning i forbruk fra hytter på ~15%, det vil si at forbruket er tilbake til omtrent samme nivå som før strømkrisen. Vi forventer også en økning i installasjon av elbilladere i hytteområder, som følge av økende andel elbiler i Norge. Dette kan ha en uheldig effekt for lokalt strømnett dersom disse bilene lades på maksimal effekt ved ankomst til hytta. Budskapet om å lade biler sakte og utenfor høylasttimer er derfor fremdeles viktig. Med innføringen av Norgespris blir det ekstra viktig å nå gjennom med slike budskap for å ivareta kraftsystemet vårt på en god og samfunnsmessig rasjonell måte fremover.
Det er bra at departementet har lagt opp til at ordningen skal evalueres. I den sammenheng vil det også være sentralt å følge med på og vurdere eventuelle endringer i husholdningskunders forbruksmønster og effekter på kraftsystemet.
Likevel er det viktig å være klar over at det har noen effekter for strømnettet å fjerne variasjonen i spotpris som prissignal. Vi har gjort flere analyser av spotpris og belastning på nettet, og vet at spotprisen og strømnettets behov stort sett spiller på lag. Spotprisen er generelt høy når nettbelastningen er høy, og lav når nettbelastningen er lav. Det er noe prissignal i nettleien for å flytte forbruk til natt, men prissignalet fra spotprisen i morgen- og ettermiddagstoppen (da forbruket normalt sett er høyest) vil forsvinne med Norgespris. En av konsekvensene for kraftsystemet med innføring av Norgespris er dermed en svekkelse i prissignalet for optimalisering av forbruk og energieffektivisering for husholdningskundene.
Med innføringen av Norgespris også for hytter forventer vi en økning i forbruk fra hytter på ~15%, det vil si at forbruket er tilbake til omtrent samme nivå som før strømkrisen. Vi forventer også en økning i installasjon av elbilladere i hytteområder, som følge av økende andel elbiler i Norge. Dette kan ha en uheldig effekt for lokalt strømnett dersom disse bilene lades på maksimal effekt ved ankomst til hytta. Budskapet om å lade biler sakte og utenfor høylasttimer er derfor fremdeles viktig. Med innføringen av Norgespris blir det ekstra viktig å nå gjennom med slike budskap for å ivareta kraftsystemet vårt på en god og samfunnsmessig rasjonell måte fremover.
Det er bra at departementet har lagt opp til at ordningen skal evalueres. I den sammenheng vil det også være sentralt å følge med på og vurdere eventuelle endringer i husholdningskunders forbruksmønster og effekter på kraftsystemet.
Elvia støtter å innføre et forbrukstak.
Elvia støtter departementets forslag om innføring av et forbrukstak. Vi synes departementet har gjort gode vurderinger rundt fordelingsvirkninger. Ved å begrense ordningen oppad til et maksimalt månedlig tak ivaretas bevissthet rundt forbruk og energieffektivisering i noen grad. Generelt mener Elvia at desto lavere forbrukstak, desto bedre for kraftsystemet. Det er etter vår mening opp til myndighetene å beslutte hvor virkningsfull ordningen skal være for forbrukerne.
For å ytterligere stimulere til energieffektivisering hos husholdningene med forbruk over forbrukstaket vil vi peke på at det kan være en mulighet å benytte Enova og andre virkemidler i større grad. Støtten som skulle gått til forbruk over det definerte forbrukstaket kan for eksempel gå til et Enova-fond med formål om å støtte tiltak i husholdninger. På denne måten kan det bli enklere for boligeiere å gjennomføre energieffektiviseringstiltak dersom man har et høyt forbruk og ønsker å gjøre tiltak for å komme under forbrukstaket. Dette kan være en god anledning til å øke kunnskap og bevissthet om Enova blant husholdninger og privatpersoner. For å stimulere til energieffektivisering i leieboliger kan man eksempelvis insentivere til tiltak gjennom husleieloven eller styrke Husbanken.
For å ytterligere stimulere til energieffektivisering hos husholdningene med forbruk over forbrukstaket vil vi peke på at det kan være en mulighet å benytte Enova og andre virkemidler i større grad. Støtten som skulle gått til forbruk over det definerte forbrukstaket kan for eksempel gå til et Enova-fond med formål om å støtte tiltak i husholdninger. På denne måten kan det bli enklere for boligeiere å gjennomføre energieffektiviseringstiltak dersom man har et høyt forbruk og ønsker å gjøre tiltak for å komme under forbrukstaket. Dette kan være en god anledning til å øke kunnskap og bevissthet om Enova blant husholdninger og privatpersoner. For å stimulere til energieffektivisering i leieboliger kan man eksempelvis insentivere til tiltak gjennom husleieloven eller styrke Husbanken.
Elvia støtter det meste i kapittel 4.1 om Norgespris, men vil peke på noen utfordringer ved omfang og administrasjon av ordningen.
4.1.6 Avtaleinngåelse
Jf. høringsforslaget skal nettselskapet som kundens målepunkt er tilknyttet være kundens avtalemotpart ved inngåelse av avtale om Norgespris. Det fremgår videre at det kun er kunden som er registrert på målepunktet som kan inngå avtale om Norgespris, men samtidig skal avtalen følge målepunktet ut kalenderåret ved en anleggsovertakelse. Departementet har ikke beskrevet nærmere hva som i praksis legges i det å inngå en avtale om Norgespris og nettselskapenes rolle med å være avtalemotpart, men har i stedet foreslått at «RME gis myndighet til å bestemme hvilken løsning nettselskapene skal benytte når kunden skal signere avtale om Norgespris».
RME har pekt på Elhub som administrator av kundens påmelding og avmelding av Norgespris. For å sikre at Norgepris iverksettes fra 01.10.25 er det viktig at Elhub har rask framdrift iarbeidet med å utvikle den tekniske løsningen. Koblingen til Elhub medfører behov for koordinerende utviklingsaktiviteter mot nettselskapenes systemleverandører. Elhub sine implementeringsguider må være på plass før vi kan starte utvikling og test mot Elhub, noe som krever tid før løsning kan idriftsettes.
Det fremgår av høringsforslaget at Norgespris-avtalen skal følge målepunktet ut kalenderåret ved en anleggsovertakelse. Det vil da etter en anleggsovertakelse være tidligere kunde, og ikke kunden som er registrert på målepunktet, som vil være nettselskapets avtalemotpart. Hvordan dette i praksis skal løses er ikke belyst i høringen, men det er åpenbart at det må utvikles løsninger for dette. Herunder stilles også spørsmål ved hvordan ny kunde på målepunktet skal gjøres kjent med at dette er bundet av en Norgespris-avtale.
4 .1.8, 4.1.9 og 4.1.10 Bindingstid, angrerett og fakturering.
Vi forstår formålet ved bindingstid. Imidlertid mener vi at bindingstid er unødvendig i en ordning som vil være til kundens gunst og derfor ikke behøver å ha et system for etterlevelse. Det er grunn til å anta at et eventuelt misbruk fra kundens side vil være av neglisjerbar art. Om bindingstid vil bli krevet støtter vi at bindingstid knyttes til målepunkt og ikke kunde og at bindingstiden gjelder for 12 mnd. med virkning fra 1.1. til 1.1. neste år slik som beskrevet i høringen. Når det gjelder angrerett mener vi at dette bidrar til å gjøre Norgespris unødvendig krevende å administrere for nettselskapene.
4.1.11 Forvaltning og administrasjon av ordningen
I dagens strømstøtteordning har RME fakturaforfall på 10 dager fra utstedt faktura til RME. Dette samsvarer godt med forfall på kundens faktura med liten likviditetseffekt for Elvia. Med Norgespris, derimot, så bør det være asynkront forfall på RME-faktura slik at negativ faktura til RME i de periodene kunden skal betale strømstøtte har lengre forfall enn 10 dager. Vi foreslår at forfall settes til 15 dager. Dette fordi det kan forventes sen betaling fra kundene. Vi ønsker ikke å påta oss en større likviditetsrisiko enn nødvendig.
4.1.13 Omfang av ordningen
Vi er uenig i at hytter registrert på firma ikke kan få Norgespris. Det er ingen slik bestemmelse i dagens strømstønadsordning for husholdningskunder. Om denne regelen beholdes er det grunn til å anta mange klagesaker fra kunder som av ulike årsaker har en bedriftsavtale med strømleverandøren sin.
Jf. høringsforslaget skal nettselskapet som kundens målepunkt er tilknyttet være kundens avtalemotpart ved inngåelse av avtale om Norgespris. Det fremgår videre at det kun er kunden som er registrert på målepunktet som kan inngå avtale om Norgespris, men samtidig skal avtalen følge målepunktet ut kalenderåret ved en anleggsovertakelse. Departementet har ikke beskrevet nærmere hva som i praksis legges i det å inngå en avtale om Norgespris og nettselskapenes rolle med å være avtalemotpart, men har i stedet foreslått at «RME gis myndighet til å bestemme hvilken løsning nettselskapene skal benytte når kunden skal signere avtale om Norgespris».
RME har pekt på Elhub som administrator av kundens påmelding og avmelding av Norgespris. For å sikre at Norgepris iverksettes fra 01.10.25 er det viktig at Elhub har rask framdrift iarbeidet med å utvikle den tekniske løsningen. Koblingen til Elhub medfører behov for koordinerende utviklingsaktiviteter mot nettselskapenes systemleverandører. Elhub sine implementeringsguider må være på plass før vi kan starte utvikling og test mot Elhub, noe som krever tid før løsning kan idriftsettes.
Det fremgår av høringsforslaget at Norgespris-avtalen skal følge målepunktet ut kalenderåret ved en anleggsovertakelse. Det vil da etter en anleggsovertakelse være tidligere kunde, og ikke kunden som er registrert på målepunktet, som vil være nettselskapets avtalemotpart. Hvordan dette i praksis skal løses er ikke belyst i høringen, men det er åpenbart at det må utvikles løsninger for dette. Herunder stilles også spørsmål ved hvordan ny kunde på målepunktet skal gjøres kjent med at dette er bundet av en Norgespris-avtale.
4 .1.8, 4.1.9 og 4.1.10 Bindingstid, angrerett og fakturering.
Vi forstår formålet ved bindingstid. Imidlertid mener vi at bindingstid er unødvendig i en ordning som vil være til kundens gunst og derfor ikke behøver å ha et system for etterlevelse. Det er grunn til å anta at et eventuelt misbruk fra kundens side vil være av neglisjerbar art. Om bindingstid vil bli krevet støtter vi at bindingstid knyttes til målepunkt og ikke kunde og at bindingstiden gjelder for 12 mnd. med virkning fra 1.1. til 1.1. neste år slik som beskrevet i høringen. Når det gjelder angrerett mener vi at dette bidrar til å gjøre Norgespris unødvendig krevende å administrere for nettselskapene.
4.1.11 Forvaltning og administrasjon av ordningen
I dagens strømstøtteordning har RME fakturaforfall på 10 dager fra utstedt faktura til RME. Dette samsvarer godt med forfall på kundens faktura med liten likviditetseffekt for Elvia. Med Norgespris, derimot, så bør det være asynkront forfall på RME-faktura slik at negativ faktura til RME i de periodene kunden skal betale strømstøtte har lengre forfall enn 10 dager. Vi foreslår at forfall settes til 15 dager. Dette fordi det kan forventes sen betaling fra kundene. Vi ønsker ikke å påta oss en større likviditetsrisiko enn nødvendig.
4.1.13 Omfang av ordningen
Vi er uenig i at hytter registrert på firma ikke kan få Norgespris. Det er ingen slik bestemmelse i dagens strømstønadsordning for husholdningskunder. Om denne regelen beholdes er det grunn til å anta mange klagesaker fra kunder som av ulike årsaker har en bedriftsavtale med strømleverandøren sin.
Departementet har beskrevet nettselskapenes økonomiske og administrative konsekvenser godt.
RME har på en god måte pekt på de økonomiske og administrative konsekvensene for nettselskap, men vi mener at den økonomiske risikoen vi påtar oss ved kundens manglende innbetaling i måneder med lav spotpris er undervurdert. I og med at vi ikke vil ha stengerett på slike krav er det grunn til å anta en til dels betydelig økning i tap på fordringer. Vi mener derfor at slike dokumenterte tap bør dekkes på andre måter enn gjennom økt nettleie for øvrige kunder.
Vi mener det er vesentlig at kundene aktivt må velge mellom to ulike støtteordninger. Sett i lys av at det skal være en ubyråkratisk og enkel ordning slik at folk flest skal forstå den, bør dette stå sentralt i utformingen av ordningen. Derfor ønsker vi å peke på at et alternativ til ordningen departementet har skissert etter vår mening kan oppfylle samme formål. Ved å endre prosentsatsen til 100 % i dagens strømstønadsordning, samt endre innslagspunkt for strømstøtte slik at de med normalprofil ender ut med en forventet gjennomsnittlig årspris som forespeilet av regjeringen med Norgespris, vil kundene forholde seg til én strømstønadsordning og unngå utfordringer med å forholde seg til de periodene der de må betale tilbake strømstøtte til staten ved Norgespris.
Vi mener det er vesentlig at kundene aktivt må velge mellom to ulike støtteordninger. Sett i lys av at det skal være en ubyråkratisk og enkel ordning slik at folk flest skal forstå den, bør dette stå sentralt i utformingen av ordningen. Derfor ønsker vi å peke på at et alternativ til ordningen departementet har skissert etter vår mening kan oppfylle samme formål. Ved å endre prosentsatsen til 100 % i dagens strømstønadsordning, samt endre innslagspunkt for strømstøtte slik at de med normalprofil ender ut med en forventet gjennomsnittlig årspris som forespeilet av regjeringen med Norgespris, vil kundene forholde seg til én strømstønadsordning og unngå utfordringer med å forholde seg til de periodene der de må betale tilbake strømstøtte til staten ved Norgespris.