Dato: 01.09.2020 Svartype: Med merknad Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) viser til høring om rapporten «Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet» fra Byggkvalitetutvalget, hvor vi har følgende innspill. Radon i inneluft utgjør en helserisiko. Norge er blant de land i verden med størst radonutfordringer, og årlig bidrar radon til omtrent 370 lungekrefttilfeller her i landet. I utgangspunktet gir enhver radoneksponering en risikoøkning. Det er derfor et mål å redusere radonnivåene til så lavt som rimelig mulig. God byggkvalitet er avgjørende for å unngå forhøyde radonnivåer. Forebyggende tiltak mot radon i nybygg er også mer kostnadseffektivt enn å gjøre tiltak i eksisterende bygg. Fra 2009 har DSA ledet arbeidet med den nasjonale radonstrategien, der blant andre også Direktoratet for byggkvalitet bidrar. Grenser for radon og krav til forebygging i byggeregelverket som ble innført i 2010 (TEK10, videreført i TEK17), er blant de viktigste tiltakene i radonstrategien. Over tid vil dette også være det viktigste grepet for å redusere radoneksponeringen til befolkningen til så lavt som rimelig mulig. For å undersøke effekten av TEK-kravet til radonforebygging, utførte DSA i 2016 en undersøkelse av radon i boliger som var bygget etter innføringen av radonkravene i TEK10. Resultatene ble sammenlignet med en tilsvarende undersøkelse fra 2008, og viste at radonnivået i nye boliger etter innføringen av krav til radonforebygging er betydelig lavere enn før ( Strålevernrapport 3:2017, «Radon i nye boliger. Kartlegging i 2008 og 2016»). For eneboliger er gjennomsnittet nær halvert. Likevel bygges der fortsatt nye boliger med for høye radonnivåer og som ikke oppfyller grenseverdien på 200 Bq/m3. En årsak til dette kan være manglende kompetanse og kontroll i byggeprosessen. Manglende bruk av radonsperre, eller at denne legges feil, kan være en årsak. I en byggeprosess er det dessuten mange operasjoner hvor radonsperren kan skades, for eksempel få rifter eller skades av rørgjennomføringer etter at den er lagt i byggets konstruksjon. En tydeligere ansvarsplassering for både prosjektering og utføring kan bidra til å redusere problemet. Videre er vårt inntrykk at det i liten grad føres kontroll med byggeprosessen. Gjennom stedlige tilsyn kan kontrolløren sjekke at radonsperre er lagt, og at det ikke er utført operasjoner i etterkant som har skadet denne. Å måle radon i det ferdige bygget er også en kontrollmulighet. Per i dag er ikke dette et krav, men opp til den enkelte. Undersøkelser som DSA har gjort, viser at svært få måler, bare 3,5 % av boligeiere har radonmålt den nye boligen sin. Det er et stort potensial for å redusere radonnivået i nye bygg ytterligere ved å få flere til å måle. Da vil de som har for høye nivåer på tross av å ha lagt radonsperre mot grunnen, kunne aktivere det allerede tilrettelagte radontiltaket i grunnen under bygget. På en enkel og rimelig måte vil man slik redusere radonnivået. DSA foreslår derfor at radonmålinger bør utføres i det ferdige bygget som en del av kontrollen med byggverk. Måling er enkelt og rimelig, og er den eneste måten å dokumentere at de radonforebyggende tiltakene faktisk fungerer og at bygget har et radonnivå i inneluften under grenseverdien. Radontiltakene i nybygg må utføres riktig for at ha effekt. Derfor er det viktig å sikre nødvendig kompetanse, gjennom sertifiseringsordninger og gjennom å stille krav til utførende personell. Dette gjelder også for utføringen av radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger, hvor det per i dag ikke er noen krav, og slike tiltak ei heller er søknadspliktige. Her kunne også kompetansekrav vært betydningsfullt. Vedlegg 20_00324-2 Uttalelse til høring_ Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - 585547_5_0.pdf Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
