Dato: 25.08.2020 Svartype: Med merknad Høring - Forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget - forslag om endringer i plan- og bygningsloven LO viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 26. februar 2020, med høringsfrist 1. september i år. Høringen gjelder rapporten «Forsvarlig byggkvalitet. Kompetanse, kontroll og seriøsitet». LO ønsker velkomment ethvert initiativ og tiltak som kan bidra til å synliggjøre sammenhengen mellom et godt arbeidsmiljø på den ene siden, og det å kunne bygge med god kvalitet på den andre. Byggkvalitetsutvalgets rapport formidler flere av disse sammenhengene godt, og vil forhåpentligvis kunne bidra til at offentlige så vel som private byggherrer blir bedre bestillere. Alt for lenge har det vært slik at man har jaget tilsynelatende lavest mulig pris ved anbud. På den ene siden har dette skapt et utilbørlig press på lønns- og arbeidsvilkårene til mange av de ansatte i næringen. På den annen side har det bidratt til å senke kvaliteten på arbeidet som er blitt gjort, ført til dårlige investeringer både i bygningsmasse og i vår samlede byggfaglige kompetanse, og trolig bidratt til den særdeles svake produktivitetsutviklingen vi har sett i byggenæringen. De siste årene er det blitt gjort mye for å snu denne negative trenden. Ved å vektlegge sosiale, arbeidsmessige og miljømessige krav kan vi heve standarden både på arbeidsmiljøet vi jobber i, og på de fysiske miljøene vi skal ferdes i, gå på skole og bli gamle i. Vi vil i dette høringssvaret konsentrere oss om de tiltakene og drøftelsene som er gjort omkring temaet arbeidslivskriminalitet. La oss likevel begynne med å understreke at kvaliteten på lønns- og arbeidsvilkår er intimt forbundet med kvaliteten på byggverket. Den første og viktigste forutsetningen for å kunne bygge med kvalitet er at den utførende håndverkeren har kompetanse og kunnskap. Slik kunnskap og kompetanse kan bare oppstå og utvikles i fagmiljøer, der de som er uten erfaring kan høste fra de som har det. Det forutsetter bedrifter som tar opplæringsansvar, fagarbeidere som er gode rollemodeller og lærere for nye kull med lærlinger, og ungdom som er interessert i bransjen og føler at bransjen er interessert i dem. Et arbeidsmiljø preget av kriminelle aktører, lavlønnskonkurranse og sosial dumping er et arbeidsmiljø der både hverdagen for de ansatte og det de bygger er av lav kvalitet. Om rapporten Rapporten har et todelt fokus. På den ene siden ser de på utfordringer rundt byggkvalitet og hvordan dette kan sikres på en bedre måte enn i dag. På den andre siden ser de på hvordan regelverket bedre kan ivareta de seriøse aktørene og gjøre det mindre lønnsomt å være useriøs. Bakgrunnen for utvalgets arbeid har vært at enkelte virkemidler i regelverket har blitt kritisert for å være uhensiktsmessige. Utvalgets oppgave har vært å vurdere om virkemidlene fremdeles er egnet, eller om de bør endres. Utvalget har, i likhet med en del andre offentlig nedsatte utvalg de siste årene, vært helt uten representanter fra yrkesfagene, og/eller med operativ kunnskap fra bransjen. Dessverre bærer rapporten preg av dette. LO vil i det følgende peke på det vi oppfatter som svakheter ved noen av de forslagene som drøftes eller fremmes. Kompetansekrav, tiltaksklasser og Sentral Godkjenning Utvalget peker særlig på to tiltak de finner problematiske. For det første ønsker de å avvikle ordningen med Sentral Godkjenning, med den begrunnelse at de ønsker å flytte kvalifikasjonskravene fra foretak til person. På den måten vil det ikke lenger være behov for en godkjenning av foretaket. LO er kjent med at ordningen for Sentral Godkjenning har store mangler. Sentral Godkjenning er ment å synliggjøre kvalifikasjoner, men det er for eksempel vanskelig å se nytten av dette når det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom de framviste kvalifikasjoner i foretaket og ute i tiltakene. Likevel er det en av svært få seriøsitetsindikatorer både kontraktspartene og myndighetene har per i dag, og om den skal avvikles må det foreligge et alternativ som sikrer bedre kontroll. LO mener det er behov for en ordentlig gjennomgang av tiltaksklassene, herunder inndelingen i godkjenningsområder, oppgaver og kompetanse. Et revidert system må ikke bare fange opp formalkompetanse som mesterbrev og fagskole, men også arbeidserfaring og realkompetanse. I utviklingen av et slikt system må næringen og departementet samarbeide tett. Byggkvalitetutvalget skriver at et alternativ ville være å kreve at faglig ledelse skal være aktivt inne i alle tiltak, men dette kravet er gjeldende allerede. Problemet er at det ikke følges opp gjennom stedlig kontroll i tilstrekkelig grad. Utvalget mener at kravet griper inn i foretakets organisering og hvem som må være på byggeplass, og at dette kan bidra til redusert konkurranse. I lys av myndighetenes mandat for utvalget er det oppsiktsvekkende at de problematiserer tiltak som hindrer regelverksbrudd, med henvisning til at det kan være negativt for konkurransen i markedet. LO mener det må finnes et frivillig register der man kan dokumentere kompetanse, der kompetansen blir kontrollert av uavhengige. Myndigheter, kunder og andre foretak må kunne stole på informasjonen, og registeret må besitte sanksjonsmidler, slik blant annet mesterbrevordningen gjør. Utvalget foreslår også å fjerne tiltaksklassene, til fordel for en ordning der det stilles kompetansekrav som tar utgangspunkt i klasseinndelingene i byggtekninsk forskrift. Det viktigste argumentet for dette er at det bedre vil harmonisere med europeiske, etablerte standarder, og fjerne særnorske krav. Utvalget viser blant annet til at feil forståelse av inndelingen i tiltaksklasser kan føre til at oppgaver plasseres i høyere tiltaksklasse enn nødvendig, med den konsekvens at det stilles unødvendig strenge krav til kvalifikasjoner og uavhengig tredjepartskontroll. Dette må løses ved økt kunnskap og krav til de som fastsetter tiltaksklasser for prosjektering og utførelse for de spesifikke arbeidsområder i det enkelte prosjekt, ikke ved å fjerne tiltaksklassene. Endelig viser utvalget til at det innen utførelsesfagene finnes en rekke standarder som er aktuelle for oppfyllelse av byggteknisk forskrift. Med henvisning til utvalgets sammensetning anser LO at Byggkvalitetutvalget ikke har den nødvendige kompetanse til å gi anbefalinger på bruk av standarder som erstatning for plassering av arbeider i tiltaksklasser. Hensikten med de foreslåtte endringene er at det vil gjøre regelverket enklere å etterleve for foretakene. Det er imidlertid høyst tvilsomt om det faktisk vil være konsekvensen, eller om det bare blir enda lettere for useriøse aktører å jukse. Etter LOs syn er det avgjørende å sikre kvaliteten i det faktisk utførende leddet, hos fagarbeideren og lærlingen. Når rapporten viser til de danske og svenske kravene om nødvendig yrkeskompetanse, viser de til krav rettet mot branntekniske løsninger og statikere, samt kontrollansvarlige og sakkyndige. Med andre ord gjelder dette ikke for fagarbeidere. Utvalget konkluderer at det «ikke synes å være mulig å stille offentlige kompetansekrav innenfor utførelsesfagene, hverken juridisk eller med hensyn til utdanning», men noen egentlig begrunnelse for dette er det vanskelig å få øye på. Vi er heller ikke kjent med at dette var en problemstilling utvalget reiste i sine tre møter med referansegruppen underveis i arbeidet. Etter LOs syn er ikke kvalifikasjonskrav i seg selv i strid med EU-retten og Tjenestedirektivet. Rapporten viser flere steder til viktigheten av at Norge utdanner nok fagarbeidere. Den kommer imidlertid ikke med andre forslag som kan bidra til flere fagarbeidere, nye krav eller økte insentiver for bruk av fagarbeidere ennå peke på rollen til offentlige bestillere. Kontroll LO støtter utvalgets betraktninger rundt problemstillingene knyttet til det sterke fokuset på dokumentkontroll. Det er behov for flere kontrollpunkter i utførelsesfasen, som av at det i tiltaket foreligger produksjonsunderlag fra prosjekterende, og av at dette blir fulgt av de utførende. Vi støtter derfor utvalgets forslag om mer kontroll på byggeplassene, og at dette må sikres gjennom tydeligere regulering i plan- og bygningsloven. Offentlige anskaffelser og markedsbaserte ordninger Arbeidslivskriminalitet i det norske samfunnet har ført til tap av enorme inntekter til offentlig velferd. Seriøse arbeidsplasser som tar opplæringsansvar er blitt fortrengt til fordel for useriøse og kriminelle aktører, og mange arbeidere har blitt utnyttet og utsatt for lønnstyveri. I løpet av 2020 vil Norge bruke over 500 milliarder på offentlige innkjøp av varer og tjenester. En fersk avgjørelse fra EU-domstolen understreker at hensynet til å ivareta forpliktelser på områder innenfor miljø-, sosial- og arbeidsmarkedslovgivningen skal være et grunnleggende prinsipp i alle innkjøp det offentlig gjør. Dette prinsippet likestilles med andre grunnleggende prinsipper, som blant annet forholdsmessighet og konkurranse. Domstolen sier at dette nye prinsippet utgjør en kjerneverdi som det medlemsstatene er pliktige å sikre. Mange kommuner og fylker har allerede gått i front og innført seriøsitetskrav i sine innkjøpskontrakter. Skien-, Telemarks- og Oslomoddelen er eksempler på dette. Til tross for dette ser vi altfor ofte at denne type krav ikke blir stilt selv om muligheten er tilstede. Det er positivt at utvalget viser til Oslomodellen, Seriøsitetsbestemmelsene i bygg og anlegg, samt Statsbyggs egne seriøsitetsbestemmelser, men vi kunne ønsket oss en mer ambisiøs tilnærming til dette sakskomplekset. Flere kommuner og fylkeskommuner er for eksempel i prosess med å skjerpe sine seriøsitetskrav, og aktører som Fair Play Bygg har lansert en etikk-plakat der byggherrene blant annet forplikter seg på å legge til rette for et organisert arbeidsliv og hindre ulike former for fagforeningsknusing. HMS-kort Utvalget ønsker at mer informasjon legges inn i HMS-kortene, til tross for det de mener kan være mulige begrensninger i EØS-retten. LO støtter tanken om en utvidet HMS-kort-ordning, gjerne knyttet opp til andre virkemidler. Oslo kommunes HMS-Reg er et godt eksempel på hvordan ulike tiltak kan støtte opp om og forsterke hverandre. Oppsummering Selv om rapporten påpeker viktigheten av fagkompetanse for det utførende ledd, og sammenhengen dette har med dugnadsinnsatsen for et mindre kriminelt arbeidsliv, er den overraskende svak på foreslåtte tiltak. Til tross for at den slår fast at mesteparten av innmeldte byggefeil kan relaters til direkte utførelse, er den svært lite konkret når det gjelder hva vi faktisk kan gjøre for å støtte opp om fagarbeiderens rolle som en «siste kontrollør» på byggeprosjektet. Vi er også skuffet over at utvalget begrenser seg til å foreslå en utredning av registreringsplikt på arbeider som har betydning for byggkvalitet. Dette ble foreslått i «Enkelt å være seriøs» for mer enn seks år siden. Rapporten peker helt riktig på at utførelsen av tiltaket er vel så viktig som prosjekteringen, og at kompetanse i utførelsen er avgjørende for kvaliteten i prosjektet. LO vil understreke viktigheten av å synligjøre fagarbeiderens kompetanse til å utføre det arbeidet som er planlagt, og stille krav som støtter opp om og videreutvikler denne kompetansen. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
