Dato: 31.08.2020 Svartype: Med merknad Saksprotokoll Politisk sekretariat Postadr.:Postboks 8001, 4068 STAVANGER Besøksadr.:Øvre Kleivegate 15 Telefon:+47 51507090 E-post: politisk.sekretariat@stavanger.kommune.no http:\\www.stavanger.kommune.no Org.nr. 964965226 SAKSBEHANDLER ARKIVSAK ARKIVNR. DATO Ingrid Overegseth Foss 20/11147 dato Utvalg: Stavanger formannskap Møtedato: 27.08.2020 Sak: 134/20 Høringsuttalelse om forsvarlig byggkvalitet - rapport fra Byggkvalitetutvalget Resultat: På sakslisten Arkivsak: 20/11147 Stavanger formannskap har behandlet saken i møte 27.08.2020 sak 134/20 Votering Gjeldende innstilling, første avsnitt, ble enstemmig vedtatt Gjeldende innstilling pkt. 1 ble vedtatt med 15 stemmer (Ap, FNB, FrP, MDG, Rødt, Sp, SV, V, KrF) Gjeldende innstilling pkt. 2, 3, 4 og 5 ble enstemmig vedtatt Gjeldende innstilling pkt. 6 ble vedtatt med 17 stemmer (Ap, H, FNB, MDG, Rødt, Sp, SV, V, KrF) Gjeldende innstilling pkt. 7 ble vedtatt med 12 stemmer (Ap, FNB, MDG, Rødt, Sp, SV, KrF) Formannskapets flertallsvedtak Stavanger kommune mener det er positivt at det er gjort en gjennomgang av Plan- og bygningslovens virkemidler for å sikre en forsvarlig byggkvalitet. Kommunen har følgende innspill til arbeidet med videre utredninger: 1. Det må jobbes videre med å utvikle bedre verktøy til søknadsprosessen, heller enn å fjerne funksjonen med ansvarlig søker. Kommunens erfaring med ansvarlig søker, er at de fleste er kompetente og faglig oppdaterte og en profesjonell part å forholde seg til. 2. Det er behov for å styrke kontrollen på byggeplassene og kommunen støtter forslaget om både egenkontroll og uavhengig kontroll 3. Innføring av en byggskadeforsikring vil kunne virke positivt på både entrepenører og boligkjøpere 4. Stavanger kommune støtter utvalget i at regelverket endres slik at det stilles krav til den som faktisk utfører arbeidet, og ikke bare til foretaket. 5. De økonomiske konsekvensene ved de foreslåtte endringene må utredes grundig 6. Det er sagt lite om bærekraft og arkitektur i utredningen. Dette er viktige tema for utviklingen av samfunnet og bør belyses bedre. 7. Krav om fagkompetanse i flere fag og tiltak mot sosial dumping i byggebransjen bør innarbeides i Plan- og bygningsloven. Utfyllende vurdering fra Stavanger kommune v/kommunedirektøren Stavanger kommune mener det er positivt at det er gjort en gjennomgang av plan- og bygningslovens virkemidler for å sikre forsvarlig byggkvalitet. Regelverket kan for mange parter fremstå både komplisert, omfattende og uoversiktlig. Stavanger kommune vil knytte noen særlige kommentarer til enkelte deler av rapporten. Ansvar Stavanger kommune er enig med byggkvalitetsutvalget at dagens ansvarsrettsystem kan skape uklare forhold, og at det er uheldig at de privatrettslige kontraktene og ansvaret etter plan- og bygningsloven ikke nødvendigvis er sammenfallende. Dette kan gi usikkerhet om hvem som har ansvaret, falsk trygghet for tiltakshaver som tror at alt ansvar er overført til foretak og det er vanskelig for å kommunen å gå på de aktuelle foretakene. Å legge alt ansvar for tiltaket hos tiltakshaver, vil kunne bidra til at tiltakshaver er bevisst på sitt eget ansvar og det vil være lettere for kommunen å følge opp tilsyn og kontroll. Samtidig reiser forslaget om å avvikle ansvarsrettsystemet bekymring. Ved å avvikle ansvarsrettsystemet vil funksjonene som ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende forsvinne, og alt ansvar legges på tiltakshaver. Stavanger kommune er usikker på dette er rette veien å gå for å sikre god byggkvalitet og gode sluttprodukt. Det er viktig å ha et system som sikrer kvalitet og kompetanse i alle ledd, og uten et ansvarsrettsystem vil det være usikkert om tiltakshaver knytter til seg nødvendig kompetanse for å få gjennomført tiltakene på en tilfredsstillende måte. Personer med fagkompetanse vil i større grad enn den enkelte tiltakshaver kunne se de gode løsningene og helheten i prosjektet og i området tiltaket plasseres. Forslaget vil også legge ansvaret for innsending av byggesøknader på tiltakshaver. Stavanger kommune kan ikke se at dette vil gi færre feil i byggesøknadene, selv om rapporten viser til tall fra KOSTRA. Vår erfaring er at de fleste ansvarlige søkere er kompetente og faglig oppdaterte, og er en profesjonell part for kommunen å forholde seg til. Dersom denne funksjonen fjernes, vil det kreve vesentlig mer veiledning fra kommunen sin side som er tid- og ressurskrevende. Det stilles spørsmål til hvordan dette skal finansieres og det vil trolig føre til økte gebyrer. Vi kan ikke se at dette er drøftet i rapporten, verken at dette kan medføre økte kostnader for tiltakshaver eller at det stiller ytterligere krav til veiledning for kommunen. Vi vil også peke på at det i gjeldende regelverk ikke er lovfestet at tiltakshaver skal delta på forhåndskonferanser til de enkelte byggeprosjektene. Dette bør vurderes om ansvaret for søknaden og kontakten med kommunen skal gå gjennom tiltakshaver. Stavanger kommune mener at det heller må jobbes videre med å utvikle bedre verktøy til søknadsprosessen, i stedet for å fjerne funksjonen med ansvarlig søker. Et eksempel kan være en videreutvikling av Byggsøk, med standardiserte løsninger som kan lette søknadsprosessen. Rapporten foreslår som et kompenserende tiltak, og motivasjon for tiltakshaver å knytte til seg kompetent personale, at byggesaksgebyrene endres slik at tiltakshaver faktureres for medgått tid. I dag er gebyrene standardiserte i hver enkelt kommune, basert på selvkostprinsippet. Stavanger kommune kan ikke se at dette vil være tidsbesparende for kommunen sin del, og mener at det heller vil gi økte administrasjonskostnader. Trolig kan det også generere flere klager på gebyr. Bærekraft Plan -og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner (formålsparagrafen). Statlige retningslinjer sier at planlegging og bygging skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Her spiller arkitekturen en avgjørende rolle. God arkitektur er et av verktøyene for å skape en sosialt bærekraftig by og bidrar til en klimavennlig byutvikling, og stimulerer til innovasjon og næringsutvikling. Bygg og anlegg bidrar til en betydelig del av samfunnets samlede CO2-utslipp. Bruk av miljøvennlige byggematerialer, lavenergibygg, overvannshåndtering og smartbysatsinger er avgjørende for at vi skal nå våre klimamål. Hvordan bebyggelsen utformes og organiseres kan også bidra til at det er lettere for enkeltmennesker å leve mer bærekraftige liv. Bygg med god kvalitet og fleksible løsninger sikres gjennom arkitekturfaget, og kan bidra til langvarig brukbarhet og bærekraft. Stavanger kommune mener at ansvarsrettssystemet med bruk av ansvarlige foretak er viktig på mange områder for å sikre gode kvaliteter i det enkelte byggetiltaket og i den helhetlige utbyggingen. En avvikling av ansvarsrettssystemet vil kunne medføre en sterk svekkelse av arkitekturfaget i viktige planleggings- og byggeoppgaver i samfunnet. Det vises også til at byggherrer i bærekraftsammenheng oppfordres til å velge innovative og helhetlige energi- og klimaløsninger som gir høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet. Dette gjøres ved å planlegge områder med tydelige og ambisiøse strategier for å minimere energi- og ressursbruk, benytte integrerte energidesign- og klimatiltak samt prioritere gjenbruk av eksisterende bygg og materialer. Vi er bekymret for hvilke følger opphør av ansvarsrettsystemet medføre. Vi ønsker å bidra til bygging, rehabilitering og fortetting med kvalitet, noe som ikke bare stiller høye krav til myndighetssiden i kommunen, men også til de som skal utforme planene og prosjektene i privat sektor. God arkitekturfaglig kompetanse på dette området er derfor avgjørende om vi skal ha mulighet til å kunne oppfylle FN sine bærekraftmål. En slik kompetanse kan også benyttes til å gjøre livssyklusvurderinger av byggematerialene og til å se på mulighetene for gjenbruk av materialer og bruk av kortreiste materialer. I de områdene av kommunen som er regulert til vern, eller til hensynsone bevaring av bygninger, kulturmiljø, naturmiljø og landskap er det spesielt viktig at byggeprosjekter har god kompetanse innen arkitektur- og/eller kulturminneforvaltning. Det er vanskelig å se hvordan dette skal sikres i de anbefalingene som er gitt i rapporten. I dag er mangel på riktig kompetanse ved rehabilitering av verneverdige bygninger er et stort hodebry innenfor kulturminnevernet over mesteparten av landet. Stavanger kommune mener det må ses nærmere på og utredes hvordan utdanningssystemet kan håndtere og bidra til mer kompetanse innenfor rehabilitering generelt og kulturminneforvaltningen spesielt. Kompetanse Tilsvarende problemstillinger vil være knyttet til annen fagkompetanse også. Å ta vekk kravene til ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende, kan medføre at det blir vanskeligere å tilfredsstille de kravene som stilles i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift. Selv om det foreslås grep både innenfor næringens kontrollfunksjoner og en utvidet kommunal tilsynsvirksomhet, er vi usikker på om det vil være tilstrekkelig for å avdekke feil. Det er allerede på planlegging- og prosjekteringsstadiet viktig med kompetanse for å følge gjeldende regelverk, tilsvarende gjelder realiseringen av byggetiltakene. Uten ansvarlige foretak kan det trolig lettere brukes ufaglærte personer og det kan tas lettvinte løsninger for å spare penger. Dette vil igjen kunne gi dårlige bygg og kjøperne av bygget ender opp med problemene. Det er enklere å rette opp feil tidlig i prosjekteringsfasen, enn det er i utførelsesfasen. Stavanger kommune mener det er viktig å sikre god kompetanse i alle ledd i byggenæringen, helt fra planlegging av et tiltak og frem til det gis ferdigattest. Det er svakheter med dagens system, og vi deler byggkvalitetutvalgets syn på at det kan være behov for endringer. Men de anbefalte endringene må konsekvensutredes bedre. Det foreslås at regelverket endres slik at det stilles krav til kompetanse til den som utfører arbeidet, og ikke bare til at nødvendig kompetanse ligger i ansvarlig foretak. Stavanger kommune er positive til dette, og mener at det kan bidra til bedre byggkvalitet. I dag stilles det krav til foretakets kompetanse, uten at det nødvendigvis er denne personen som utfører det faktiske arbeidet. Krav til kvalifikasjoner hos den enkelte som arbeider på prosjektet, kan øke sannsynligheten for at arbeider blir gjennomført i tråd med plan- og bygningsloven. Det foreslås å lovregulere utdanninger som dekker enkelte funksjoner og fagområder. Dette kan være bra, men vi mener at det ikke bør utelukke at det stilles krav til kompetanse for alle funksjoner og fagområder. Det foreslås også å fjerne tiltaksklassene. Slik systemet er i dag, skal oppgaver knyttet til tiltak inndeles i tiltaksklasse 1, 2 eller 3 innenfor ett eller flere fagområder basert på kompleksitet, vanskelighetsgrad og mulige konsekvenser mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklassen kan omfatte hele eller deler av tiltaket, og er knyttet til oppgaver og ikke nødvendigvis til hele byggverket. Oppgaver knyttet til tiltaket kan plasseres i ulik tiltaksklasse for den enkelte funksjon og fagområde. Kommunen godkjenner tiltaksklasser etter forslag fra ansvarlig søker. Systemet er bygd opp slik at krav til uavhengig kontroll etter byggesaksforskriften kapittel 14 er knyttet til hvilken tiltaksklasse prosjektet er plassert. Eksempelvis vil det være krav til uavhengig kontroll av blant annet bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk når tiltak er plassert i tiltaksklasse 2 og 3. Dersom tiltaksklassene skal fjernes, må det etter Stavanger kommunes vurdering, etableres et system som sikrer god nok kontroll av både prosjektering og utførelse av tiltak, særlig gjelder dette de større og mer omfattende byggeprosjektene. Dersom det likevel gjøres endringer i regelverket, er det noen fagområder som er særlig viktig at det stilles krav til kompetanse. Dette gjelder blant annet arkitekturprosjektering, HMS, brannsikkerhet, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk. Det foreslås også at kommunene bør ha mulighet for å stille egne kompetansekrav. Stavanger kommune mener at dette bør eventuelt komme i tillegg til et felles regelverk. Det er mest hensiktsmessig å ha et felles regelverk i hele landet. Det vil bli mer ressurskrevende for kommunen å sette kompetansekrav i hvert enkelt prosjekt, enn om det er noen felles føringer. Det vil også bli mer krevende for næringen, da det kan settes forskjellig krav til kompetanse ikke bare i hver enkelt sak, men også kommunene imellom. Det er få foretak som har oppdrag kun i èn kommune. Kontroll Rapporten bruker ordet kontroll (bygningskontroll). I lov og forskrift ble ordet kontroll endret til tilsyn ved endringene i 1997. Det ble den gang poengtert at tilsyn var et bedre begrep for samhandlingen mellom bygningsmyndighetene og aktørene i byggebransjen. Det er Stavanger kommune fremdeles enig i. Stavanger kommune har god erfaring med tilsyn, og vektlegger tilsynene som arena for bedre byggkvalitet, men også som en viktig arena for kommunikasjon og læring i bransjen. Vi mener det er viktig at begrepene videreføres – at egenkontroll og uavhengig kontroll gjøres av foretakene, og at bygningsmyndighetene driver tilsyn. Ettersom rapporten konsekvent bruker ordet kontroll, brukes det også i høringsuttalelsen. Stavanger kommune støtter fremstillingen i rapporten om at kontroll kan forsterkes gjennom målrettet og kunnskapsbasert kontroll, både gjennom dokumentkontroll og byggeplasskontroll. Stavanger kommune ser likevel, i likhet med det som fremgår av rapporten, at byggefeil av flere årsaker oppstår i alle faser av et arbeid. Det er på byggeplasser prosjektene gjennomføres, og vi ser at selv om kommunen har en definert tilsynsstrategi, så er det likevel et generelt behov for klare virkemidler i form av kontrollpunkter i utførelsesfasen. Stavanger kommune er derfor av den klare oppfatning av at mer kontroll på byggeplass, herunder egenkontroll og uavhengig kontroll, kan sikres gjennom tydeligere regulering i plan- og bygningsloven. Stavanger kommune ønsker økt stedlig kontroll ved nærmere angitte milepæler i utførelsesfasen, noe som igjen vil gi forutsigbarhet og skjerping i utførelsesfasen. Stavanger kommune ser at det for boliger er en særlig utfordring for kjøperne dersom det oppdages byggfeil og foretaket bak boligprosjektet har gått konkurs. Såkalte single purposeforetak legges ned når prosjektet er ferdigstilt. Oppdages byggfeil sent, finnes det ingen å rette krav eller sanksjoner mot. Med økt byggeplasskontroll vil byggfeil oftere kunne oppdages og kreves rettet før selskaper eventuelt avvikles. Ved eventuell regulering og innføring av økt stedlig kontroll, må det også tas stilling til spørsmålet om finansiering, jf. nedenfor. Forsterket uavhengig kontroll Stavanger kommune støtter rapportens syn om at den uavhengige kontrollen bør forsterkes, herunder gjennom krav til stedlig kontroll på byggeplass, og at det er uavhengige kontrollører med dokumentert byggteknisk spesialkompetanse som vil kunne gjennomføre kontrollen mest effektivt. Det vises til at uavhengig kontroll i dag gjelder de mest samfunnskritiske og funksjonsbaserte tekniske kravene, som fuktsikring, bygningsfysikk og brann- og konstruksjonssikkerhet. Stavanger kommune er for denne delen svært opptatt av at kontrollørenes ansvar bør utvides til ikke bare å bekrefte at vedkommende har gjennomført kontroll, men at området som kontrolleres, rent faktisk tilfredsstiller kravene i teknisk forskrift. Kommunen skal ikke kunne gi midlertidig brukstillatelse før uavhengig kontrollør har verifisert arbeidet. Uavhengig kontrollør må også undersøke at riktig kompetanse er tilknyttet prosjektet, som skissert i rapporten. I rapporten vises det til at kontrollen bør målrettes og at kontrollmetodene må baseres på sannsynlighet for og konsekvens av byggfeil. Dersom målet er enklere og mer forutsigbar praksis, kan det være hensiktsmessig med nasjonale føringer for kartlegging og vurderingen av sannsynlighet og konsekvens, dette spørsmålet klargjøres ikke i rapporten. Stavanger kommune etterlyser videre et tydeligere kontrollansvar. Det vises til at det med dagens praksis er slik at kommune og uavhengig kontrollør i prinsippet kan føre kontroll med det samme. Hva og hvem man skal føre tilsyn med vil alltid være et prioriteringsspørsmål. Stavanger kommune stiller seg bak skisseringen om at kommunens kontroll må målrettes og tydeliggjøres. Stavanger kommune har i dag en god tilsynsstrategi. At kommunal kontroll først og fremst skal være dokumentkontroll i forbindelse med søknadsbehandlingen, men med mulighet for stedlige kontroller av lett verifiserbare krav, fremstår også som positivt. Stavanger kommune vil imidlertid påpeke at en endring i reguleringen av kontrollansvaret krever et tydelig regelverk med en klar skissering av ansvarsfordelingen, kompetansekravene og hva som skal kontrolleres. Økonomi Stavanger kommune ser det som en forutsetning at gebyrbestemmelsen i plan- og bygningsloven endres slik at kommunen får adgang til å gebyrlegge både kontroll og ulovlighetsoppfølging som krever innsats fra bygningsmyndighetene eller andre sektormyndigheter. Dette vil være en mer rettferdig innretning av gebyrer fordi det vil være den som foretar noe ulovlig, som bærer kommunens utgifter. Noen av anbefalingene i rapporten vil medføre ytterligere veiledningsplikt for kommunen. Selv om det utarbeides bedre digitale løsninger for innsending av søknad, tror vi ikke dette vil summeres ut til null i endring. Det må utredes hvordan dette skal kompenseres. Byggskadeforsikring Stavanger kommune støtter videre en innføring av obligatorisk byggskadeforsikring, med den hensikt å sikre byggkvalitet for boligkjøpere og bedre etterlevelse av regelverket. En velfungerende byggskadeforsikring vil kunne gi positive effekter for boligkjøpere, ved at de i større grad får økonomisk dekning ved vesentlige byggskader, og at omfanget av skader reduseres. Ordningen vil også kunne virke skjerpende for entreprenører og derved gi en positiv effekt på byggkvaliteten. Mange foretak har jobber i både flere kommuner og fylker, så et slikt register over forsikringene må være nasjonalt. Det vises til at bustadoppføringslova i dag sikrer visse rettigheter for forbruker ved kjøp av ny bolig, blant annet ved at det gjelder en femårig reklamasjonsrett etter overtakelse av boligen. Formålet med dagens regelverk er å sikre boligkjøpers rettsstilling overfor profesjonell part. Forslaget som fremkommer i rapporten om at forsikringen bør dekke vesentlige byggfeil, at den bør gjelde i ti år, og at det bør være minst to etterkontroller av boligen, er strengere enn dagens regulering. Stavanger kommune stiller seg bak forslaget, og mener det bør utredes nærmere om regulering av byggskadeforsikringen bør komme i tillegg til garantiordningen i bustad- oppføringslova. For eksempel kan det innføres en regel i plan- og bygningsloven om at forsikring må foreligge før byggingen kan starte. Arbeidslivskriminalitet Stavanger kommune støtter synspunktet om at det er et viktig virkemiddel mot useriøsitet og kriminalitet å gjøre dette ulønnsomt. Stavanger kommune er videre enig i at Plan- og bygningsloven i større grad kan anvendes til formålet, og at større kontroll med prosjekter bidrar til å avdekke byggfeil, og til etterlevelse av regelverket. Dette vil etter Stavanger kommunes syn, gi en mer seriøs og lovlydig bransje. Stavanger kommune er videre enig i at kontrollarbeidet fungerer best når myndighetenes kontroll er mest mulig koordinert. Stavanger kommune samarbeider i dag med sektormyndigheter som Arbeidstilsynet, NAV, politiet og Skatteetaten om å begrense arbeidslivskriminalitet og gjennomfører koordinert kontroll. A-krimsentrene samarbeider også med blant annet Statens vegvesen, Tolletaten, UDI, Mattilsynet, Eltilsynet og kommunene. Dette samarbeidet kan og bør imidlertid videreutvikles, også fra Stavanger kommunens side. På Nord-Jæren fungerer kommunikasjon og samarbeide mellom etatene godt allerede i dag. Det kan allikevel ligge en mer forpliktende hjemmel for varsling og samarbeid i plan- og bygningsloven, som sikrer at kommunene deltar i koordinerte kontroller på byggeplass. Oppsummering Det er Stavanger kommunes oppfatning at det er et behov for en gjennomgang og forenkling i regelverket der ansvaret tydeligere plasseres. Hvis ansvarsplasseringen endres til at tiltakshaver, må det gjøres slik at det fortsatt stilles krav til bruk av ansvarlige foretak med god kompetanse både når det gjelder prosjektering og utførelse innen de forskjellige fagområder. Stavanger kommune mener også at det arkitekturfaglige (inkl. kulturminner) og bærekraftperspektivet må løftes mer, og det må utredes hvordan disse temaene skal utvikles og ivaretas i byggverk. Uavhengig av endringer i ansvarsrettsystemet, bør kontroll- og tilsynsfunksjonen styrkes fremover for å sikre at byggfeil oppdages og kan korrigeres så tidlig så mulig. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
