Dato: 12.08.2020 Svartype: Med merknad Vi viser til høring til rapporten «Forsvarlig byggkvalitet – kompetanse, kontroll og seriøsitet» fra Byggkvalitetutvalget. Undervisningsbygg er en stor og seriøs byggherre: Undervisningsbygg Oslo KF er et kommunalt foretak i Oslo kommune, som har som oppgave å utvikle, bygge, drifte og forvalte skolebyggene i Oslo. Med 1,4 millioner kvadratmeter fordelt på 167 skoler og med 95 000 brukere av våre bygg, er vi en av de største offentlige byggherrene i Norge. Som en stor offentlig byggherre med sterke fagavdelinger har vi den kompetanse vi trenger for å ta det ansvar vi blir pålagt etter det til enhver tid gjeldende regelverk. Vi har god bestillerkompetanse (etter regelverket om offentlige anskaffelser) og kan tilknytte oss relevante fagressurser etter behov. Store offentlige byggherrer er sannsynligvis ikke det største problemområdet når det kommer til ansvar, kompetanse, byggkvalitet, vilje til å arbeide for et seriøst arbeidsliv og evnen til å luke ut aktører som ikke holder ønsket standard. Selv om både byggefeil og useriøse aktører kan finne veien gjennom våre etablerte kontrollsystemer, vil vi være i en posisjon som skiller seg fra de fleste andre byggherrer/tiltakshavere. Overordnet tilnærming: I rapporten fra byggkvalitetutvalget er virkemiddelapparat og utfordringer beskrevet godt. Det er imidlertid færre sikre holdepunkter for at de foreslåtte regelverksjusteringer/systemendringer vil ha ønsket effekt. Det er en svakhet at det ikke er tall/statistikker som viser effekten av tidligere tiltak og at rapporten kun bygger på en generell forståelse av at det er for mange byggefeil. Manglende datagrunnlag bidrar til at justeringer av regelverket vil ha usikker effekt og denne tilnærmingen ser ut til å være en uheldig forutsetning også i andre land. I rapporten er det vist til Sverige, Danmark og Nederland. Det står: «Felles for disse landene, er at de enten har, eller er i ferd med, å endre regelverket som skal sikre forsvarlig byggkvalitet. Samtlige land opplever utfordringer med byggefeil, og omfanget av problemet synes i liten grad å være avhengig av hvilke system som er valgt» Sannsynligheten for at avvik elimineres med slike justeringer er altså liten og en kopiering av andre lands ikke-fungerende systemer gir neppe noen gevinst av betydning. Vi antar da at land som Tyskland eller England heller ikke har systemer som fungerer godt nok. Virkemidler og effekter fra disse eller andre land burde i så fall ha vært en del av rapporten. Vi befinner oss da i en situasjon der kjente systemer på området ikke har ønsket effekt. På denne bakgrunn har Sverige blant annet foreslått å fjerne krav om kontrollansvarlig og sertifiserte sakkyndige, hovedsakelig fordi kravene har vist seg ikke å motvirke byggefeil. En slik nedbygging av systemer er neppe riktig vei å gå, men det er all grunn til å se på muligheten for forenklinger og alternativ bruk av ressurser. Norge har et grunnivå av seriøsitet og kompetanse og det er en stabiliserende faktor for riktig byggkvalitet. Det bidrar sannsynligvis til at byggkvalitet ikke er en variabel som lar seg bevege for mye av hvordan bygningsmyndighetenes kontrollregime er satt sammen. Fokus på kompetanse og opplæring er derfor et nødvendig element i helhetsbilde. Tillitt til at regler blir fulgt er en annen bærebjelke i vårt samfunn. Arbeidslivskriminalitet og useriøse aktører kan utfordre alle sider av denne strukturen. Vi finner derfor grunn til å fremheve den del av Byggkvalitetutvalgets rapport som tar for seg oppbygging av kompetanse og bekjempelse av det useriøse arbeidsliv. Vi vil i imidlertid understreke nødvendigheten av kontroll og gitt viktigheten av denne aktiviteten er det risikabelt om bygningsmyndighetene ikke kan prioritere et virkningsfullt kontrollapparat. Ansvar: Undervisningsbygg har forståelse for de utfordringer som kommunal bygningsmyndighet står ovenfor knyttet til tydelig plassering av ansvar, og at det kan være ønskelig å forholde seg til færre aktører. Slik situasjonen er kan vi imidlertid vanskelig se at forslag om å gi Tiltakshaver det fulle ansvaret ovenfor bygningsmyndighetene, vil føre til bedre bygg og en mer seriøs bransje. Dette grepet ser ikke ut til å ha hatt noen avgjørende effekt i Sverige og Danmark. Gruppen Tiltakshavere er en svært mangfoldig gruppe med hensyn til kompetanse, kapasitet og seriøsitet. Med dagens regelverk har kommunene større sikkerhet for at det er kvalifiserte aktører som gjennomfører prosjektet – og dermed at prosjektet utføres med riktig kvalitet. Det ligger sanksjonsmuligheter i kommunenen som forvalter og tilsynsmyndighet av PBL, og derav større krav og press på aktører som har en aktiv rolle i prosjektene. Her bør det lyttes til hva de kommunale bygningsmyndigheter selv mener om ansvarsrettsystemet/ansvarlig søker og om Byggkvalitetutvalgets generelle problembeskrivelsen samsvarer med kommunenes oppfatning i sine høringssvar. Det er uansett grunn til å tro at bygningsmyndighetene vil få nye utfordringer med en absolutt veiledningsplikt overfor tiltakshavere med manglende kompetanse dersom systemet endres. Kompetanse: Vi er enig i at kvalifikasjonskrav må endres til de som faktisk skal utføre oppgaver, og ikke slik det er i dagens regelverk med kvalifikasjonskrav til virksomhet og den faglige ledelse. Med dette vil regelverket bli mindre ressurskrevende å forholde seg til og etterleve. Innføring av lovregulerte yrker på brannsikkerhet, geoteknikk, konstruksjonssikkerhet innenfor prosjektering og kontroll tror vi er et godt grep. Det er positivt at en slik regulering også er i tråd med krav i andre EU-land. I utførelsen av tiltak stiller Oslomodellen krav til andel fagarbeidere og lærlinger. Dette følger vi aktivt opp som stor offentlig byggherre. Det er viktig, slik utvalget presiserer, at bransjen er drivende i kompetanseutviklingen. Myndighetene må imidlertid sette krav til kompetanse. De må sørge for at det gjøres evalueringer av ulike ordninger, og at det er virkemiddel /sanksjoner til aktører som ikke leverer riktig kvalitet. Utvalget har viet lite oppmerksomhet på kompetansebehov og -utvikling hos kommunal bygningsmyndighet for å bidra til riktig byggekvalitet, både i dagens regelverk og i forhold til de forslag som utvalget fremmer. Vi mener det må ses mer på hvordan kommunen som bygningsmyndighet bør styrke sin kompetanse – enten gjennom egne ansatte, interkommunalt samarbeid eller gjennom for eksempel relevante sertifiserte virksomheter. Kontroll: Vi er generelt enig i utvalgets oppfatning av at det føres for lite kontroll og at de kontrollene som gjøres er lite risikobaserte/målrettet, samt i stor grad har mest fokus på dokumentasjon. Myndighetsstyrt kontroll/tilsyn, er bygd ned. Dette har medført økt risiko for byggefeil. Kontrollaktiviteter ble privatisert ved regelskiftet i 1997, og utvalgets samlede forslag peker i retning av ytterligere privatisering. Vi er positive til at utvalget legger opp til mer målrettet og kunnskapsbasert kontroll, hvor uavhengig kontroll på byggeplass er fremhevet, spesielt ved milepæler i byggefasen. Det er bra at den uavhengige kontrolløren må kunne dokumentere byggeteknisk spesialkompetanse på det som skal kontrolleres. Vi er kritiske til at kommunal kontroll først og fremst skal være dokumentkontroll i forhold til søknad samt enkel stedlig kontroll. Det nevnes i denne sammenheng eksempelvis kontroll av krav til dørbredder og terskler. Det er ikke her skoen trykker. Kommunen bør ha en sterkere rolle i kontrollen på viktige områder. De trenger ikke å utføre kontroll selv, gitt mangelfull kompetanse og kapasitet, men kan utpeke kompetent/sertifisert kontrollorgan som utfører reell uavhengig kontroll på kommunens vegne – og da ikke bare ren dokumentasjonskontroll. Informasjon fra kontrollene kan da samles slik at de kan brukes som kilde for videre regelverksutvikling og andre virkemidler for å sikre kvalitet og seriøsitet. Vi mener det bør vurderes hvilken rolle sentrale og lokale bygningsmyndigheter skal ha for å sikre samfunnsutvikling og samfunnskritiske forhold gjennom planlegging, tillatelser til tiltak, kontroll og tilsyn. Tiltakshavere og BAE næringen har en rolle med å lage og utvikle fremtidens bærekraftige løsninger innfor rammeforutsetninger gitt i planbestemmelser og tillatelser. Arbeidslivskriminalitet: Vi er positive til at flere offentlige aktører ønsker å bidra i kampen mot arbeidslivskriminalitet og at det etableres hjemler for samarbeid mellom offentlige etater. Som det fremgår av Byggkvalitetutvalgets rapport er det allerede en rekke tiltak på området og spørsmålet er om bygningsmyndighetene rent faktisk har ressurser til dette komplekse problemområdet. Det er mulig det beste virkemidlet vil være at bygningsmyndighetene følger opp eksiterende krav/kontroller i plan- og bygningsloven enda bedre. Dette bør uansett vurderes grundigere og også her er det mulig å se hen til høringssvar fra de offentlige instanser som arbeider på feltet i dag. Byggskaderegister: Det foreslås et byggskaderegister, som støtter opp under forslag til byggskadeforsikring. Oslo kommune er selvassurandør og byggskadeforsikring er derfor ikke relevant for Undervisningsbygg. Vi vil allikevel kort kommentere forslaget om byggskaderegister. Tanken som utgangspunkt er god, men utvalget har ikke gått inn i utfordringer et slik register vil møte. Det er behov for mer utredning på hvordan dette skal innrettes og fungere i praksis. Det går blant annet på hvem som skal melde inn byggskader, hvordan innholdet skal kvalitetssikres og hvem som skal sitte med ansvaret for forvaltningen. Terje Stepaschko juridisk direktør Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
