Bruken av sakkyndige i foreldretvister for domstolene
Høringsuttalelse fra Kristiansand tingrett
Det vises til forslag til endringer i barneloven vedrørende bruken av sakkyndige, sendt ut av Barne- og familiedepartementet 04.05.2020. Høringsfristen er 31.08.2020.
Høringsnotatet foreslår tre hovedendringer:
Kvalitetsvurdering av sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker av Barnesakkyndig kommisjon:
Kristiansand tingrett deler departementets oppfatning om at det er behov for å kvalitetssikre rapportene fra de sakkyndige etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, gjennom vurdering av Barnesakkyndig kommisjon før de benyttes som bevis i retten. Rapportene er ofte sentrale bevis i disse sakene, og det er av vesentlig betydning at retten og partene kan stole på at sakkyndigarbeidet innehar den nødvendige faglige kvalitet.
Foreldretvistene som bringes inn for domstolene innebærer ofte kompliserte vurderinger med en rekke og sammensatte avveininger. Ofte kan disse barnefaglige vurderingene fremstå som mer krevende enn i barnevernssakene hvor alle sakkyndigrapporter skal bringes inn for kommisjonen. I tillegg er retten i utgangspunktet ikke satt med fagkyndighet i foreldretvistsakene slik tilfelle er i barnevernssakene. Det er derfor på mange måter et større behov for kvalitetsvurdering av rapportene av Kommisjonen i disse sakene enn i barnevernssakene.
Vi erfarer dessuten at det er stor variasjon på kvaliteten og formen på de rapportene tingretten mottar. Dette representerer i ytterste konsekvens et rettssikkerhetsproblem både for barn og foreldre.
Kristiansand tingrett mener at krav om at rapportene må innsendes til vurdering i Kommisjonen, vil være med på å profesjonalisere sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr. 3.
Henvisning til tvistelovens regler om rettens oppnevning av mer enn en sakkyndig:
Også på dette punktet er vi enige i departementets forslag til endringer i barneloven. Som nevnt over, er de sakkyndiges vurderinger etter barneloven § 61 ledd nr. 3, ofte sammensatte og kompliserte. Det kan derfor være nyttig å være to sakkyndige. Videre vil det kunne være behov for ulik spisskompetanse i en og samme sak, slik at to sakkyndige vil kunne utfylle hverandre. Det kan synes som om domstolene ofte legger til grunn at generell barnefaglig kompetanse kan dekke alle aspekter av en foreldretvist, hvilken vi mener ikke nødvendigvis er riktig i alle saker.
Kristiansand tingrett vil i denne forbindelse uttrykke behov for på et mer overordnet plan, å fokusere på å bruke riktig barnefaglig kompetanse i den enkelte sak. Som et virkemiddel for å oppnå dette, bør departementets register over sakkyndig som har gjennomført utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige, vise hva slags real- og formalkompetanse den enkelte sakkyndige har. Dette vil kunne gjøre det enklere for retten, og advokatene, og finne frem til sakkyndig med den aktuelle kompetansen som man søker.
De sakkyndige uttrykker at de tidvis opplever stor grad av belastning knyttet til sitt sakkyndige arbeid. Særlig gjelder dette i saker hvor en eller begge foreldrene sliter med personlighetsavvik. Sakkyndige i vår rettskrets rapporterer om at de i økende grad blir innklaget til psykologforeningen, fylkesmannen e.t.c. Belastningen på de sakkyndige i slike saker blir vesentlig mindre dersom det oppnevnes to sakkyndige.
Forskriftshjemmel om krav til utforming av sakkyndiges mandater og rapporter:
Kristiansand tingrett stiller seg bak forslaget om en slik forskriftshjemmel. Retten utformer svært ulike mandater til de sakkyndige i foreldretvistsaker, og kvaliteten på de sakkyndiges arbeid preges naturligvis av hva slags mandat de gis. Enkelte grunnleggende prinsipper for utformingen av mandatet bør forskriftsfestes slik at vi i større grad unngår mandater som ber sakkyndige ta stilling til bevisvurderinger og rettslige spørsmål som hvor det er best for barnet å bo fast e.t.c. Imidlertid er det av vesentlig betydning at en slik forskriftshjemmel fremdeles gir rom for å «skreddersy» mandatet til den enkelte sak.
Rapportene som leveres retten har også svært ulik form og innhold. Det er stor variasjon i hvor mye de sakkyndige referer fra sine komparenter, om disse referatene er forelagt komparentene for godkjenning, omfanget på rapporten o.l. Det er behov for å standardisere en metode som de sakkyndige skal bruke ved utformingen av sine rapporter.
Formelle krav til sakkyndige i foreldretvister:
Avslutningsvis ønsker vi å gi uttrykk for bekymring over at det i dag ikke stilles formelle krav til sakkyndige i foreldretvistsaker utover bestemmelsen i tvisteloven § 25-3 (2) om at det må være .. personer om har den nødvendige kyndighet og erfaring. Vi er av den oppfatning at det burde være forskrifts- eller lovregulert at sakkyndige som skal benyttes i saker etter barneloven, må ha gjennomført departementets utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige. Pr. i dag benyttes det sakkyndig av varierende kvalitet, særlig i distriktene hvor sakkyndige er et knapphets gode. Dette utgjør en risiko for særlig barns rettssikkerhet, og har definitivt en side til at også prosessuelle avgjørelser skal være til barnets beste, jf Grunnloven § 104. De foreslåtte endringene vil kunne avhjelpe denne situasjonen i forhold til sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr.3, men gjør ingen endringer av situasjonen hva gjelder sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr. 1. For tingrettene utgjør sistnevnte bestemmelse majoriteten av sakkyndigoppnevnelsene. Det er av avgjørende betydning at sakkyndige som oppnevnes av retten har en korrekt rolleforståelse, og har kompetanse om de metoder som skal benyttes ved sakkyndigarbeid. Dette er kompetanse som må tilegnes utover utdanning som psykolog / psykiater. Ved å forskrifts- / lovfeste krav om gjennomføring av departementets sakkyndig program, vil man i større grad profesjonalisere sakkyndigrollen, og forhåpentligvis tiltrekke seg flere kandidater.
Høringsuttalelse fra Kristiansand tingrett
Det vises til forslag til endringer i barneloven vedrørende bruken av sakkyndige, sendt ut av Barne- og familiedepartementet 04.05.2020. Høringsfristen er 31.08.2020.
Høringsnotatet foreslår tre hovedendringer:
Kvalitetsvurdering av sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker av Barnesakkyndig kommisjon:
Kristiansand tingrett deler departementets oppfatning om at det er behov for å kvalitetssikre rapportene fra de sakkyndige etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, gjennom vurdering av Barnesakkyndig kommisjon før de benyttes som bevis i retten. Rapportene er ofte sentrale bevis i disse sakene, og det er av vesentlig betydning at retten og partene kan stole på at sakkyndigarbeidet innehar den nødvendige faglige kvalitet.
Foreldretvistene som bringes inn for domstolene innebærer ofte kompliserte vurderinger med en rekke og sammensatte avveininger. Ofte kan disse barnefaglige vurderingene fremstå som mer krevende enn i barnevernssakene hvor alle sakkyndigrapporter skal bringes inn for kommisjonen. I tillegg er retten i utgangspunktet ikke satt med fagkyndighet i foreldretvistsakene slik tilfelle er i barnevernssakene. Det er derfor på mange måter et større behov for kvalitetsvurdering av rapportene av Kommisjonen i disse sakene enn i barnevernssakene.
Vi erfarer dessuten at det er stor variasjon på kvaliteten og formen på de rapportene tingretten mottar. Dette representerer i ytterste konsekvens et rettssikkerhetsproblem både for barn og foreldre.
Kristiansand tingrett mener at krav om at rapportene må innsendes til vurdering i Kommisjonen, vil være med på å profesjonalisere sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr. 3.
Henvisning til tvistelovens regler om rettens oppnevning av mer enn en sakkyndig:
Også på dette punktet er vi enige i departementets forslag til endringer i barneloven. Som nevnt over, er de sakkyndiges vurderinger etter barneloven § 61 ledd nr. 3, ofte sammensatte og kompliserte. Det kan derfor være nyttig å være to sakkyndige. Videre vil det kunne være behov for ulik spisskompetanse i en og samme sak, slik at to sakkyndige vil kunne utfylle hverandre. Det kan synes som om domstolene ofte legger til grunn at generell barnefaglig kompetanse kan dekke alle aspekter av en foreldretvist, hvilken vi mener ikke nødvendigvis er riktig i alle saker.
Kristiansand tingrett vil i denne forbindelse uttrykke behov for på et mer overordnet plan, å fokusere på å bruke riktig barnefaglig kompetanse i den enkelte sak. Som et virkemiddel for å oppnå dette, bør departementets register over sakkyndig som har gjennomført utdanningsprogrammet for barnefaglige sakkyndige, vise hva slags real- og formalkompetanse den enkelte sakkyndige har. Dette vil kunne gjøre det enklere for retten, og advokatene, og finne frem til sakkyndig med den aktuelle kompetansen som man søker.
De sakkyndige uttrykker at de tidvis opplever stor grad av belastning knyttet til sitt sakkyndige arbeid. Særlig gjelder dette i saker hvor en eller begge foreldrene sliter med personlighetsavvik. Sakkyndige i vår rettskrets rapporterer om at de i økende grad blir innklaget til psykologforeningen, fylkesmannen e.t.c. Belastningen på de sakkyndige i slike saker blir vesentlig mindre dersom det oppnevnes to sakkyndige.
Forskriftshjemmel om krav til utforming av sakkyndiges mandater og rapporter:
Kristiansand tingrett stiller seg bak forslaget om en slik forskriftshjemmel. Retten utformer svært ulike mandater til de sakkyndige i foreldretvistsaker, og kvaliteten på de sakkyndiges arbeid preges naturligvis av hva slags mandat de gis. Enkelte grunnleggende prinsipper for utformingen av mandatet bør forskriftsfestes slik at vi i større grad unngår mandater som ber sakkyndige ta stilling til bevisvurderinger og rettslige spørsmål som hvor det er best for barnet å bo fast e.t.c. Imidlertid er det av vesentlig betydning at en slik forskriftshjemmel fremdeles gir rom for å «skreddersy» mandatet til den enkelte sak.
Rapportene som leveres retten har også svært ulik form og innhold. Det er stor variasjon i hvor mye de sakkyndige referer fra sine komparenter, om disse referatene er forelagt komparentene for godkjenning, omfanget på rapporten o.l. Det er behov for å standardisere en metode som de sakkyndige skal bruke ved utformingen av sine rapporter.
Formelle krav til sakkyndige i foreldretvister:
Avslutningsvis ønsker vi å gi uttrykk for bekymring over at det i dag ikke stilles formelle krav til sakkyndige i foreldretvistsaker utover bestemmelsen i tvisteloven § 25-3 (2) om at det må være .. personer om har den nødvendige kyndighet og erfaring. Vi er av den oppfatning at det burde være forskrifts- eller lovregulert at sakkyndige som skal benyttes i saker etter barneloven, må ha gjennomført departementets utdanningsprogram for barnefaglige sakkyndige. Pr. i dag benyttes det sakkyndig av varierende kvalitet, særlig i distriktene hvor sakkyndige er et knapphets gode. Dette utgjør en risiko for særlig barns rettssikkerhet, og har definitivt en side til at også prosessuelle avgjørelser skal være til barnets beste, jf Grunnloven § 104. De foreslåtte endringene vil kunne avhjelpe denne situasjonen i forhold til sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr.3, men gjør ingen endringer av situasjonen hva gjelder sakkyndigarbeid etter bl. § 61 første ledd nr. 1. For tingrettene utgjør sistnevnte bestemmelse majoriteten av sakkyndigoppnevnelsene. Det er av avgjørende betydning at sakkyndige som oppnevnes av retten har en korrekt rolleforståelse, og har kompetanse om de metoder som skal benyttes ved sakkyndigarbeid. Dette er kompetanse som må tilegnes utover utdanning som psykolog / psykiater. Ved å forskrifts- / lovfeste krav om gjennomføring av departementets sakkyndig program, vil man i større grad profesjonalisere sakkyndigrollen, og forhåpentligvis tiltrekke seg flere kandidater.