I høringsnotatet foreslås det at sakkyndigrapporter avgitt i anledning foreldretvistsaker skal kvalitetsvurderes av Barnesakkyndig kommisjon (BSK).
Statens sivilrettsforvaltning (SRF) utøver sekretariatsfunksjoner blant annet for BSK og har i den anledning enkelte innspill til høringsnotatet.
SRF anser sakkyndigrapporter avgitt i anledning en foreldretvistsak som godt egnet for kvalitetsvurdering av BSK, da oppgaven anses å være tilsvarende den vurdering BSK allerede gjør av sakkyndigrapporter etter barnevernloven.
Vi deler departementets syn på inndelingen av kommisjonen i to grupper. SRF deler også departementets uttalelser om at en slik kvalitetsvurdering vil styrke de sakkyndiges arbeid og «være en ryggdekning» i møte med retten og partene.
SRF vil videre trekke frem som positivt at departementet foreslår å regulere deler av det sakkyndige arbeidet gjennom forskriftsbestemmelse. En slik bestemmelse vil, etter SRFs vurdering, ytterligere styrke kvaliteten på det sakkyndige arbeidet samt forenkle BSK, retten og partene sin kontroll av rapportene.
I det videre vil vi knytte noen korte merknader til enkelte deler av høringsnotatet.
Merknad til «Saksspesifikke tiltak» - notatets side 16
SRF anser det positivt at departementet i notatet fremhever rettens ansvar for å ettergå det sakkyndige arbeidet. Det er viktig å merke seg at BSK sjeldent eller aldri vil stå i posisjon til å etterprøve de faktiske opplysningene den sakkyndige legger inn i rapporten, jf. også de bemerkninger departementet har gitt til den sakkyndiges «produksjonsprosess» på notatets side 27.
BSK har ikke tilgang til andre saksdokumenter enn selve rapporten. Kommisjonens kontrollfunksjon er følgelig begrenset til å etterprøve om det er sammenheng mellom det presenterte faktum og de faglige vurderingene den sakkyndige har gjort basert på dette. Domstolen og partene vil derimot kunne vurdere også faktumbeskrivelsen og eventuelt utbe en tilleggserklæring dersom faktum anses å avvike i en slik grad at vurderingene kan tenkes å måtte endres.
Merknad til «Økonomiske og administrative konsekvenser» - notatets side 44 flg
Departementet anslår den årlige kostnaden ved å utvide virkeområdet til BSK til om lag 7 millioner kroner. Dette basert på dagens kostnadsbilde og en antakelse om at antall sakkyndigrapporter i foreldretvistsakene vil være tilsvarende som dagens antall i barnevernssakene.
SRF har ikke grunnlag for å mene noe om antall sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker som vil være omfattet av innsendelsesplikten til BSK, men departementets anslag på omkring 650 saker synes å være i tråd med hva de sakkyndige selv har uttalt om dette i våre møter med de. Kostnadsbildet anser vi følgelig også som realistisk, og muligens også i det øvre sjikt gitt de stordriftsfordeler som må antas å oppnås ved å legge dette til BSK og med SRF som sekretariat.
SRF har merket seg at departementet i sin redegjørelse har ansett det nødvendig å styrke sekretariatet med én stilling. Vi vil for ordens skyld bemerke at SRF dekker ulike funksjoner i tillegg til å bistå i saksavviklingen, som arkiv- og dokumentfaglig støtte, juridisk rådgivning, økonomistyring, IT-tjenester etc. En styrking tilsvarende én stilling anses tilstrekkelig.
SRF benytter anledningen til å bemerke enkelte utfordringer ved dagens ordning.
Hvordan BSK skal utøve sitt virke er i dag spredt på en lovbestemmelse, en forskrift, retningslinjer og en veileder. I tillegg er det særlige krav til saksbehandlingen, hvor blant annet den sakkyndiges navn skal være anonymisert for de behandlende medlemmene, som heller ikke skal vite om hverandre ved den primære saksgjennomgangen.
SRF hadde sett det som en klar fordel om kommisjonens virkeområde og saksbehandlingsregler hadde vært samlet i lovtekst og forskrift. Videre mener vi det ikke er tilstrekkelig gode grunner for den anonymisering som gjøres per i dag, som fraviker fra andre sammenlignbare kommisjoner og kollegiale organer.
Alminnelige habilitetsregler anses etter SRFs vurdering å være tilstrekkelig. Til dette bemerkes også at en rapport gjennomgås av minst to medlemmer og ved kommentarer kobles ofte kommisjonsleder på saken også. Det vil derfor være lite eller ingen anledning for at enkeltes personlige betraktninger om den sakkyndige eller lignende blir det førende i BSKs uttalelse. Ordningen er også til dels svært arbeidskrevende å ivareta og krever særlige tilpasninger i saksbehandlingssystemer, som både er dyrere å få laget og å vedlikeholde. SRF tillater seg derfor å be departementet vurdere hensiktsmessigheten og nødvendigheten av disse særskilte saksbehandlingsreglene ved det videre arbeid med denne høringen.
Statens sivilrettsforvaltning (SRF) utøver sekretariatsfunksjoner blant annet for BSK og har i den anledning enkelte innspill til høringsnotatet.
SRF anser sakkyndigrapporter avgitt i anledning en foreldretvistsak som godt egnet for kvalitetsvurdering av BSK, da oppgaven anses å være tilsvarende den vurdering BSK allerede gjør av sakkyndigrapporter etter barnevernloven.
Vi deler departementets syn på inndelingen av kommisjonen i to grupper. SRF deler også departementets uttalelser om at en slik kvalitetsvurdering vil styrke de sakkyndiges arbeid og «være en ryggdekning» i møte med retten og partene.
SRF vil videre trekke frem som positivt at departementet foreslår å regulere deler av det sakkyndige arbeidet gjennom forskriftsbestemmelse. En slik bestemmelse vil, etter SRFs vurdering, ytterligere styrke kvaliteten på det sakkyndige arbeidet samt forenkle BSK, retten og partene sin kontroll av rapportene.
I det videre vil vi knytte noen korte merknader til enkelte deler av høringsnotatet.
Merknad til «Saksspesifikke tiltak» - notatets side 16
SRF anser det positivt at departementet i notatet fremhever rettens ansvar for å ettergå det sakkyndige arbeidet. Det er viktig å merke seg at BSK sjeldent eller aldri vil stå i posisjon til å etterprøve de faktiske opplysningene den sakkyndige legger inn i rapporten, jf. også de bemerkninger departementet har gitt til den sakkyndiges «produksjonsprosess» på notatets side 27.
BSK har ikke tilgang til andre saksdokumenter enn selve rapporten. Kommisjonens kontrollfunksjon er følgelig begrenset til å etterprøve om det er sammenheng mellom det presenterte faktum og de faglige vurderingene den sakkyndige har gjort basert på dette. Domstolen og partene vil derimot kunne vurdere også faktumbeskrivelsen og eventuelt utbe en tilleggserklæring dersom faktum anses å avvike i en slik grad at vurderingene kan tenkes å måtte endres.
Merknad til «Økonomiske og administrative konsekvenser» - notatets side 44 flg
Departementet anslår den årlige kostnaden ved å utvide virkeområdet til BSK til om lag 7 millioner kroner. Dette basert på dagens kostnadsbilde og en antakelse om at antall sakkyndigrapporter i foreldretvistsakene vil være tilsvarende som dagens antall i barnevernssakene.
SRF har ikke grunnlag for å mene noe om antall sakkyndigrapporter i foreldretvistsaker som vil være omfattet av innsendelsesplikten til BSK, men departementets anslag på omkring 650 saker synes å være i tråd med hva de sakkyndige selv har uttalt om dette i våre møter med de. Kostnadsbildet anser vi følgelig også som realistisk, og muligens også i det øvre sjikt gitt de stordriftsfordeler som må antas å oppnås ved å legge dette til BSK og med SRF som sekretariat.
SRF har merket seg at departementet i sin redegjørelse har ansett det nødvendig å styrke sekretariatet med én stilling. Vi vil for ordens skyld bemerke at SRF dekker ulike funksjoner i tillegg til å bistå i saksavviklingen, som arkiv- og dokumentfaglig støtte, juridisk rådgivning, økonomistyring, IT-tjenester etc. En styrking tilsvarende én stilling anses tilstrekkelig.
SRF benytter anledningen til å bemerke enkelte utfordringer ved dagens ordning.
Hvordan BSK skal utøve sitt virke er i dag spredt på en lovbestemmelse, en forskrift, retningslinjer og en veileder. I tillegg er det særlige krav til saksbehandlingen, hvor blant annet den sakkyndiges navn skal være anonymisert for de behandlende medlemmene, som heller ikke skal vite om hverandre ved den primære saksgjennomgangen.
SRF hadde sett det som en klar fordel om kommisjonens virkeområde og saksbehandlingsregler hadde vært samlet i lovtekst og forskrift. Videre mener vi det ikke er tilstrekkelig gode grunner for den anonymisering som gjøres per i dag, som fraviker fra andre sammenlignbare kommisjoner og kollegiale organer.
Alminnelige habilitetsregler anses etter SRFs vurdering å være tilstrekkelig. Til dette bemerkes også at en rapport gjennomgås av minst to medlemmer og ved kommentarer kobles ofte kommisjonsleder på saken også. Det vil derfor være lite eller ingen anledning for at enkeltes personlige betraktninger om den sakkyndige eller lignende blir det førende i BSKs uttalelse. Ordningen er også til dels svært arbeidskrevende å ivareta og krever særlige tilpasninger i saksbehandlingssystemer, som både er dyrere å få laget og å vedlikeholde. SRF tillater seg derfor å be departementet vurdere hensiktsmessigheten og nødvendigheten av disse særskilte saksbehandlingsreglene ved det videre arbeid med denne høringen.