Miljødirektorat

Miljødirektoratet deltar i Utvalget for offisiell statistikk, og vi har bidratt aktivt i utviklingen av det første programmet. Det forslaget som nå foreligger, er en første versjon av nasjonalt statistikkprogram for offisiell statistikk og omfatter i hovedsak eksisterende statistikker. Vi er derfor opptatt av at revisjonene og arbeidet med kommende statistikkprogram omfatter reell videreutvikling, og at første versjon ikke låser programmet for fremtiden. Miljødirektoratet mener at reelle utviklingsbehov bør omtales under hvert hoved- og delområde i det første programmet der det er aktuelt og relevant.

Miljødirektoratet har flere funksjoner hvor statistikk eller datainnsamling inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget om natur, klima og miljø. Vi overvåker og kartlegger miljøtilstanden, vi systematiserer og formidler aktuell og forståelig miljøkunnskap på ulike arenaer og i ulike kanaler. Vi har en sektorovergripende rolle i å forvalte kunnskap og virkemidler og gir råd på områder som berører andre sektormyndigheters kunnskapsgrunnlag, forvaltningsområder og mål. Vi har et løpende ansvar for å bidra til samhandling og koordinering av kunnskap og innsats i miljøforvaltningen. Vi deltar på vegne av Norge i internasjonalt miljøarbeid og ivaretar en rekke internasjonale rapporteringsforpliktelser. Miljødirektoratet har en rekke oppgaver innenfor klima, miljø, forurensing, naturmangfold, friluftsliv og kulturminner. Dette er omfattende emner som i dag i stor grad inngår i offisiell statistikk. Vi ser det derfor som særlig viktig at Miljødirektoratet har hatt og fortsatt vil ha en rolle i Utvalget for offisiell statistikk.

Vi har avtaler med SSB innenfor et tyvetalls statistikkområder, med ulike former for finansiering (bl.a. statsoppdraget direkte, overvåkningsbudsjettet og vår egen driftspost). Dette er områder hvor det er viktig for miljøforvaltningen å ha en forutsigbar, nasjonal statistikk å vise til. Framtidig finansiering og utforming av et nasjonalt statistikkprogram er derfor av stor betydning for Miljødirektoratet og miljøforvaltningens arbeid.

Hvor vidt det vil være mulig å påta oss og utvikle ny nasjonal statistikk basert på innrapporterte data utover det som er omfattet av eksisterende statistikkprogram, må vurderes når rammene for bl.a. finansiering og styringsmulighet er avklart. Samtidig er det viktig å utvikle nasjonal statistikk på områder hvor flere statlige myndigheter arbeider sammen innenfor samme fagområde som for eksempel akvakultur, for å bidra til størst mulig effektivisering og unngå dobbelrapportering til flere myndigheter parallelt. Dette gjelder også internasjonal rapportering særlig for FNs bærekraftsmål og samordning med relevante internasjonale organisasjoner (EEA, OECD).

Det er uklart om det er aktørene innenfor det enkelte fagtema som har ansvaret for å utvikle statistikk innmeldt til programmet eller om for eksempel SSB vil ta initiativ til dette.

Miljødirektoratet har hatt dialog med Klima- og miljødepartementet (KLD) og underliggende etater i prosessen med utforming av miljøtemaene i statistikkprogrammet fordi miljøforvaltningens behov strekker seg utover Miljødirektoratet sine ansvarsområder. SSB har også hatt dialog med Riksantikvaren og Meteorologisk institutt om utvikling av statistikk til programmet. Men for videre utvikling av statistikkprogrammet bør flere av KLDs underliggende etater (som RA og Met) involveres tettere som potensielle produsenter av statistikk på klima- og miljøområdet, for eksempel som deltakere i Utvalget for offisiell statistikk.

I arbeidet med utkast til nasjonalt statistikkprogram, har vi konsentrert oss om miljøforvaltningens behov for nasjonal statistikk, og statistikker der vi er bidragsyter, enten som leverandør av tallgrunnlag eller som bestiller av statistikk. Vi har videre vurdert om og i hvilket omfang Miljødirektoratet skal stå som produsent av offisiell statistikk samt våre behov som bruker av offisiell statistikk.

Miljødirektoratet har hatt hovedansvaret for område 12 Natur, klima og miljø, og har prioritert arbeidet med dette området. I tillegg har vi ansvarsområder knyttet til område 9 Kultur og fritid, område 10 Landbruk, fiskeri og akvakultur og område 5 Energi og industri. Vi har også gitt innspill på disse områdene.

Miljødirektoratet bidrar med en stor mengde data til statistikker som SSB publiserer i dag, jf. samarbeidsavtalen vi har med SSB. I tillegg bidrar vi gjennom delfinanseringsoppdrag, og vi fullfinansierer flere statistikker som publiseres av SSB. I egenregi eller sammen med andre aktører sammenstiller og utarbeider Miljødirektoratet en rekke indikatorer og statistikker som vi publiserer på egne nettsider, temasider og andre nettsider vi delfinansierer. Eksempler på dette er Miljøstatus - https://miljostatus.miljodirektoratet.no/ og Luftkvalitet.info - http://luftkvalitet.info/home.aspx .

Våre innspill i dialogen med SSB er i stor grad tatt med i programutkastet. Miljødirektoratet vil derfor trekke frem noen momenter som er viktige for oss, og påpeke områder hvor vi mener det er vesentlig at det skjer videreutvikling av ny statistikk.

Miljødirektoratet har betydelig ansvar på området Natur, klima og miljø , og har lagt vekt på utarbeidelsen og innspillene til dette område i statistikkprogrammet. Fagfeltet står også høyt på dagsorden og det vil fortsette gjennom kommende programperiode. Vi er fornøyde med at tittelen på dette delområdet fortsatt omfatter natur og miljø, da dette er to ulike aspekter som er viktig å få frem. I tillegg har klima kommet inn, for å gjenspeile aktualiteten dette området har i samfunnet.

Arealstatistikken er en viktig del av statistikkområde 5.12. Ulike typer inngrep, arealbruk, og særlig arealbruksendringer har stor betydning for både utslipp av klimagasser, tap av naturmangfold og befolkningens muligheter til å kunne utøve friluftsliv.

Miljødirektoratet ser et behov for å få på plass nye arealstatistikker i årene som kommer. Vi har derfor meldt utviklingsbehov for statistikkprogrammet de kommende årene. Også i andre etater og ellers i samfunnet er det en økende interesse for en videre utvikling av arealstatistikk til ulike formål.

På overordnet nivå gjelder dette statistikker knyttet til arealbalanse, endringer i hoved-økosystemene, og ulike typer nedbygging og omdisponering av særlig viktige naturarealer.

For arbeidet med økosystembasert forvaltning er bedre arealstatistikk og statistikk over endret bruk av areal fordelt på hovedøkosystemer sentralt. Vi foreslår at også andre tiltak som mudring/dumping/utfylling inngår i kommunenes årlige KOSTRA-rapportering av nedbyggingstiltak i strandsonen. SSB lager statistikk basert på byggeaktivitet i strandsonen (100-m-beltet). I praksis innhenter SSB informasjon fra den enkelte kommune om antall dispensasjoner som er gitt til bygninger/jernbane/vei/dyrket mark i strandsonen i det foregående året. Dette rapporteres gjennom KOSTRA-rapporteringen. Miljøforvaltningen trenger mer informasjon som også tar for seg bygging i strandsonen og utover i vannet. Vi har i dag ikke oversikt over hvor stor andel av kystsonen som faktisk er bygget ned eller påvirket verken på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå. Ny teknologi vil bidra til å forbedre arealbruks- og inngrepsovervåking betydelig og skaffe til veie nye datakilder med god kontinuitet. Inkludert i dette ligger et økt behov for forskning og metodeutvikling for å kunne framskaffe relevante og omforente statistikker.

Vi ser fram til at flere typer arealstatistikk knytta til ovennevnte kan innlemmes i den offentlige statistikken i de kommende programperiodene.

Vi registrerer at SSB fortsatt tar ansvaret for å produsere verneområdestatistikk. Vi vil levere data til SSB på samme måte som før på dette temaet.

Naturmangfold er et nytt delområde hvor også Miljødirektoratet vil være produsent av statistikk. Vi ser for oss en nødvendig videreutvikling av flere statistikker på dette delområdet til kommende programperioder særlig i forbindelse med FNs post 2020 Global Biodiversity Framework. Både FNs Statistikkommisjon (UNSD) og OECD har pågående prosesser for utvikling av det nye "monitoring framework" og dette vil påvirke både videreutvikling av indikatorsett for naturmangfold, utvikling av metodikken for System of Environmental Economic Accounting (SEEA) og rapporteringsarbeid. Miljødirektoratet er tilfreds med at Naturmangfold er blitt et eget delområde under 5.12 "Natur, klima og miljø", og her vil også Miljødirektoratet bidra som produsent av statistikk. For kommende periode vil det vil bli utviklet nye statistikkprodukter for arter etter truethetskategorier (rødlista) og fremmede arter i samarbeid med Artsdatabanken, og inngrepsfri natur vil inngå som produkt fra Miljødirektoratet. Vi ser for oss en nødvendig videreutvikling av flere statistikker på dette delområdet til kommende programperiode, blant annet basert på data fra våre kartleggings- og overvåkingsprogrammer og innenfor ulike økosystemer (se også kommentarer om behov for arealstatistikk for økosystemer under delområde areal). SSB vil fortsatt håndtere offentlige statistikker knyttet til verneområdene.

Omtalen under avfall er dekkende for å beskrive området, som omfatter avfallsregnskapet, husholdningsavfall, farlig avfall, bygg og anleggsavfall, industriavfall, matavfall, avfall fra tjenesteytende næringer og avfallshåndtering ved avfallsanlegg.

Vi er tilfreds med at det fremgår at det foregår utviklingsarbeid knyttet til det nye rammedirektivet for avfall. Vi ønsker en endring av teksten som lå i høringsforslaget slik at det står; Utviklingsområder i perioden vil være å implementere virkningene av EUs nye og reviderte avfallsregelverk i statistikken. Regelverket dekker blant annet ny definisjon av «kommunalt avfall», økte krav til forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av ulike avfallstyper, og skjerpede beregnings- og rapporteringskrav for flere avfallstyper som husholdningsavfall og lignende næringsavfall, spillolje, plastprodukter og matavfall. Da er teksten mer i tråd med kravene som kommer.

Miljødirektoratet har hatt dialog med SSB om klima burde skilles ut som eget delområde og om omfanget av forurensing. Forurensing omfatter statistikker som inngår i mange andre delområder, f.eks. vann og avløp, akvakultur og avfall. Vi har derfor i denne programperioden valgt å støtte inndelingen som ligger i forslaget og avgrensingen av delområdet til klima og luftforurensing.

Miljødirektoratet samarbeider med SSB om utvikling og rapportering av statistikk. Klima og luftforurensning er et delområde som bør videreutvikles, både med tanke på statistikken som finnes i dag (utslipp til luft) og med tanke på annen forurensning som ikke er med i dagens statistikk (utslipp til vann og land). For utslipp til luft kan videreutvikling være å gi andre samfunnsnyttige inndelinger, avgrensninger og geografiske oppdelinger av statistikken.

Omtalen under vann og avløp er dekkende for å beskrive området. Miljødirektoratet samarbeider med SSB om produksjon og videreutvikling av avløpsstatistikken.

Vi mener kulturminner hører hjemme under dette området. Se omtale under.

Miljødirektoratet har gitt innspill om friluftsliv. Våre innspill har blitt tatt hensyn til.

Vi har i samarbeid med Riksantikvaren spilt inn et nytt statistikkområde knyttet til kulturminner. Vi er fornøyd med at dette utviklingsarbeidet fremgår av programmet. Vi vil imidlertid påpeke at vi mener dette delområdet bør ligge under området Natur, klima og miljø .

Fra et brukerperspektiv har Miljødirektoratet bedt om at jakt inngår i områdets tittel, da dette er en mye brukt statistikk og vi er usikre på om det er tydelig nok for brukerne at det inngår i dette området.

Akvakultur: Statistikk om akvakultur dreier seg i dag kun om produksjon, salg og sysselsetting. Ettersom akvakultur i sjø benytter fellesskapets ressurser, bør næringens utslipp og miljøpåvirkning også være tilgjengelig for befolkningen gjennom offentlig statistikk. Miljødirektoratet mener statistikken bør utvides til å omfatte statistikk om utslipp fra akvakulturnæringen ved at data om utvikling i forbruk av legemidler, fôrforbruk og innhold av fremmedstoffer i fôret tas med i statistikkprogrammet. Disse dataene gir grunnlag for å beregne utslipp fra akvakulturnæringen og flere av dataene rapporteres allerede til noen av myndighetene. At dataene gir grunnlag for offentlig statistikk vil også bidra til mer kunnskap om akvakulturnæringen og vil effektiviserer de statelige sektormyndighetenes samordning og deling av data. Mer statistikk kan utvikles gjennom samarbeid mellom de ulike direktoratene som har forvaltningsansvar for akvakultur. Vi ser dermed for oss et samarbeid med Fiskeridirektoratet for å bidra til at slik statistikk kan inngå i fremtidige statistikkprogrammer.

Miljødirektoratet er fornøyd med teksten slik den nå står.

Miljødirektoratet/miljøforvaltningen har behov for god statistikk for polarområdene. Det er derfor nødvendig at statistikkprogrammet innrettes slik at denne informasjonen lett kan hentes ut og sammenstilles og at det også er tydelig at Svalbard ikke kan sammenlignes med fastlandet pga. ulike lovverk. Vi vil i den sammenheng trekke frem ønske om at eksisterende sammenstilte statistikker som Statistikk om Svalbard ivaretas på en god måte i det arbeidet som nå pågår. Dersom det ikke enkelt vil være mulig å hente ut denne statistikken vil vi i neste periode foreslå et eget delområde for polar.

Vi mener det er viktig å ha tilbakegående tidsserier med sammenliknbare kommune- og fylkestall, også for kommuner som er endret gjennom sammenslåing eller annet. Tidsseriene er av avgjørende viktighet, spesielt i viltforvaltningen, og SSB må legge til rette for at en fortsatt kan sammenligne bl.a. fellingsdata over lengre tid. Viktig også at historiske data for verneområdestatistikk bevares.

Miljødirektorat har flere forpliktelser for internasjonal rapportering til Eurostat, OECD og ulike FNs organisasjoner. For å effektivisere arbeid rundt rapportering og garantere kvalitet og transparens ved å bruke etablert internasjonale standarder av høy kvalitet er det viktig at offisiell nasjonal statistikk skal kunne benyttes i global framdriftsrapportering på bærekraftsmålene. En del rapporteringsforpliktelser omtales i EØS-avtalens vedlegg XII men det er viktig å ta hensyn på de behovene som ikke er dekket i EØS avtalen. En OECD rapport fra 2019 ( Measuring Distance to the SDG Targets 2019: An Assessment of Where OECD Countries Stand, OECD 2019 ) viser for eksempel at Norge har noe data mangel særlig under bærekraftsmålene 12 (ansvarlig forbruk og produksjon), 14 (liv under vann), 10 (mindre ulikhet) og 11 (bærekraftige byer og samfunn). Mangel av datagrunnlag påvirker også evne til å rapportere på andre indikatorer, f.eks. under bærekraftsmål 6 om vannuttak og vannforbruk. Dette påvirker Norges "landsprofil" slik den er målt av internasjonale institusjoner. FNs Statistikkommisjon (i samarbeid med flere internasjonale organisasjoner) gjennomfører et kontinuerlig utviklingsarbeid av globalt indikatorrammeverk som vil påvirke behov for offisiell statistikk datagrunnlag (se også under Naturmangfold område oppe). For å ta hensyn til denne dimensjonen er det viktig med et nasjonalt statistikkprogram som omfatter reell videreutvikling.

Miljødirektoratet savner en nærmere omtale og vurdering av de økonomiske konsekvensene av det nasjonale statistikkprogrammet. Det er lagt til grunn at det nasjonale statistikkprogrammet ikke vil øke den samlede ressursbruken som benyttes til statistikk. Når ansvar for produksjon av statistikk overføres fra SSB til andre aktører, bør det medføre en tilsvarende ressursoverføring. Vi kan ikke se at det er diskutert eller vurdert i det fremlagte programmet.

I innledende faser er det anslått enkelte merkostnader for SSB, men ikke økonomiske konsekvenser for statistikkprogrammet som helhet. Dette inkluderer økte utgifter av praktiske konsekvenser som drift av portal, kvalitetssikring og oppfølging av produsenter. Vi kan ikke se at det er vurdert økonomiske konsekvenser av endring og overføring av ansvar for produksjon av statistikk.

Miljødirektoratet har som nevnt avtaler med SSB innenfor et tyvetalls statistikkområder, med ulike former for finansiering. Dette omfatter statistikker som nå inngår i forslaget til nasjonalt statistikkprogram og andre statistikker. Ved opprettelsen av nasjonalt statistikkprogram er det intensjonen at Miljødirektoratet skal overta et større ansvar for flere statistikker, i tillegg til at vi vil stå som produsent av noen av disse. Det medfører at Miljødirektoratet vil få økte kostnader knyttet til statistikkarbeidet uten at det er lagt til grunn økte tildelinger til oss, eller en omfordeling fra SSB til oss eller andre statistikkprodusenter i programmet. Dette tilfredsstiller ikke intensjonen om at nasjonale statistikkprogram ikke skal øke den samlede ressursbruken som benyttes til statistikk.