Norges kulturvernforbund viser til høring om statistikkprogram. Vi samordner aktivitet for 26 landsdekkende medlemsorganisasjoner innenfor kulturarvsfeltet med 2000 lokale lag og mer enn 250 000 medlemmer.
Kulturfeltet generelt og kulturarvfeltet spesielt er et samfunnsfelt av økende interesse, både i Norge og internasjonalt. Undersøkelser viser at tre fjerdedeler av befolkningen mener at kulturarv er viktig. Større mobilitet forsterker kulturarvsinteressen, og behovet for rotfeste og identitet. Mobilitet og digitalisering har også gitt nye muligheter for deltagelse.
Kulturstatistikken er svært mangelfull, mangler helhet og har heller ikke hatt tilstrekkelig prioritet. I større grad enn for andre samfunnsområder har kultursektoren i stor grad utformet statistikk selv for å dekke de mest nødvendige grunnlag for planlegging. Det er viktig å ta med i betraktning at kulturaktivitet er en kombinasjon av næringsvirksomhet med betydelig sysselsetting, men en enda større del i form av deltagelse fra sivilsamfunnet, i stor grad frivillighet. Det er særlig sivilsamfunnsdelens virksomhet og verdiskaping som er svakt dekket statistisk. Situasjonen i dag er at vi ikke «finner oss igjen» i offisiell norsk statistikk. Dette til tross for at innsatsen målt i årsverk, antakelig er på størrelse med museumssektoren. Kulturvernforbundet estimerer at våre landsdekkende medlemsorganisasjoner, med rundt 250 000 medlemmer totalt, bidrar ned rundt seks millioner dugnadstimer i året.
Når det gjelder kulturarvsfeltet har SSB meget fortjenestefullt satt i gang prosesser for bedre koordinering og prioritering. Norges kulturvernforbund vil samarbeide videre med SSB om en tydelig og relevant kulturarvsstatistikk som dekker aktiviteter, frivillighet, objekter, verdiskaping og de resultater som oppnås.
Det er svært bra at det under pkt 5.9 Kultur og fritid, omtale av Kultur, framheves kulturarv som et prioritert utviklingsområde. Det gis også en meget viktig omtale av «Organisasjonsdeltakelse», og denne bør tydeliggjøres også i form av noen eksplisitte utviklingsaktiviteter for god statistikk som dekker det organiserte frivillige sivilsamfunn.
Det norske kulturarvssystemet vil i framtiden bli sammenlignet med andre land særlig i Europa med sikte på å lære av andre og forbedre vår organisering og verdiskaping. Derfor er samarbeidet med Eurostat og andre europeiske instanser viktig. Det framheves på side 5 i utkast til program at den statistikk Norge leverer til Eurostat også må være en del av den norske statistikken. Som det framgår av Eurostats programmer er kultur, kulturarv og kulturdeltagelse svært viktig. Norge har også betydelige forpliktelser gjennom EØS-avtalen, og det blir misvisende at statistikk for kulturfeltet i statistikkprogrammet ikke defineres som forpliktelse etter EØS-avtalen (side 26). Vår erfaring er at Norge er et av de ledende land i Europa for sivilsamfunn og frivillighet innenfor kulturarvsfeltet og at vi blir lyttet på når vi redegjør for hvordan vi har innrettet oss. SSB vil være en viktig bidragsyter til å utvikle bedre statistikk i andre land vi ønsker å sammenligne oss med. Ut fra dette mener Norges kulturvernforbund at statistikkprogrammets fokus på våre internasjonale samarbeidsmuligheter burde vært vesentlig tydeligere og at det i den komparative europeiske statistikk vil gi Norge grunnlag for viktige samfunnsforbedringer.
Norges kulturvernforbund ser frem til en forbedret kulturarvsstatistikk som del av statistikk for kultur og samfunnsdeltagelse.
Norges kulturvernforbund
Kulturfeltet generelt og kulturarvfeltet spesielt er et samfunnsfelt av økende interesse, både i Norge og internasjonalt. Undersøkelser viser at tre fjerdedeler av befolkningen mener at kulturarv er viktig. Større mobilitet forsterker kulturarvsinteressen, og behovet for rotfeste og identitet. Mobilitet og digitalisering har også gitt nye muligheter for deltagelse.
Kulturstatistikken er svært mangelfull, mangler helhet og har heller ikke hatt tilstrekkelig prioritet. I større grad enn for andre samfunnsområder har kultursektoren i stor grad utformet statistikk selv for å dekke de mest nødvendige grunnlag for planlegging. Det er viktig å ta med i betraktning at kulturaktivitet er en kombinasjon av næringsvirksomhet med betydelig sysselsetting, men en enda større del i form av deltagelse fra sivilsamfunnet, i stor grad frivillighet. Det er særlig sivilsamfunnsdelens virksomhet og verdiskaping som er svakt dekket statistisk. Situasjonen i dag er at vi ikke «finner oss igjen» i offisiell norsk statistikk. Dette til tross for at innsatsen målt i årsverk, antakelig er på størrelse med museumssektoren. Kulturvernforbundet estimerer at våre landsdekkende medlemsorganisasjoner, med rundt 250 000 medlemmer totalt, bidrar ned rundt seks millioner dugnadstimer i året.
Når det gjelder kulturarvsfeltet har SSB meget fortjenestefullt satt i gang prosesser for bedre koordinering og prioritering. Norges kulturvernforbund vil samarbeide videre med SSB om en tydelig og relevant kulturarvsstatistikk som dekker aktiviteter, frivillighet, objekter, verdiskaping og de resultater som oppnås.
Det er svært bra at det under pkt 5.9 Kultur og fritid, omtale av Kultur, framheves kulturarv som et prioritert utviklingsområde. Det gis også en meget viktig omtale av «Organisasjonsdeltakelse», og denne bør tydeliggjøres også i form av noen eksplisitte utviklingsaktiviteter for god statistikk som dekker det organiserte frivillige sivilsamfunn.
Det norske kulturarvssystemet vil i framtiden bli sammenlignet med andre land særlig i Europa med sikte på å lære av andre og forbedre vår organisering og verdiskaping. Derfor er samarbeidet med Eurostat og andre europeiske instanser viktig. Det framheves på side 5 i utkast til program at den statistikk Norge leverer til Eurostat også må være en del av den norske statistikken. Som det framgår av Eurostats programmer er kultur, kulturarv og kulturdeltagelse svært viktig. Norge har også betydelige forpliktelser gjennom EØS-avtalen, og det blir misvisende at statistikk for kulturfeltet i statistikkprogrammet ikke defineres som forpliktelse etter EØS-avtalen (side 26). Vår erfaring er at Norge er et av de ledende land i Europa for sivilsamfunn og frivillighet innenfor kulturarvsfeltet og at vi blir lyttet på når vi redegjør for hvordan vi har innrettet oss. SSB vil være en viktig bidragsyter til å utvikle bedre statistikk i andre land vi ønsker å sammenligne oss med. Ut fra dette mener Norges kulturvernforbund at statistikkprogrammets fokus på våre internasjonale samarbeidsmuligheter burde vært vesentlig tydeligere og at det i den komparative europeiske statistikk vil gi Norge grunnlag for viktige samfunnsforbedringer.
Norges kulturvernforbund ser frem til en forbedret kulturarvsstatistikk som del av statistikk for kultur og samfunnsdeltagelse.
Norges kulturvernforbund