Dato: 22.06.2020 Svartype: Med merknad juni 2020 Høringsuttalelse til høring om nasjonalt program for offisiell statistikk STØRRE VEKT PÅ STATISTIKK OM VARIASJON MELLOM ULIKE GEOGRAFISKE OMRÅDER I NORGE Sammendrag av innholdet i høringsuttalelsen: SSB understreker i sitt forslag til nytt nasjonalt program statistikkens ansvar for å bidra til «almen folkeopplysning, understøtte analyse, forskning, beslutningstaking og generell samfunnsdebatt.» (Side 4) Om «Rammer» for statistikken skriver SSB bl.a: «Statistikken kjennetegnes av publiseringshyppighet og geografisk eller annen detaljgrad.» (Side 4) Denne høringsuttalelsen søker å vise at det nasjonale programmet i sterkere grad må sørge for at viktige tall og fakta om variasjoner mellom ulike landsdeler/distrikter i Norge kommer tydelig frem, over et bredt felt av statistikk-områder. Ikke minst er dette viktig som en følge av at fylkes/region-reformen fjerner en del distrikter som administrative enheter, med den følge at data og statistikk om disse distrikter i langt mindre grad enn før vil foreligge og kunne stimulere den offentlige debatt og den akademiske og politiske sannhets-søken. Dette dreier seg om en rekke distrikter, men i det som følger vil man – for eksempelets skyld – særlig fokusere Sogn og Fjordane. Høringsuttalelse: Forslaget til nytt nasjonalt statistikkprogram er spennende og løfterikt. Men det skuffer på særlig ett punkt: Ansvaret for en systematisk innhenting, statistikk-utforming, presentasjon og analyse av variasjoner mellom ulike geografiske distrikter i Norge. (Distrikter her brukt som et upresist begrep for geografiske områder av ulik størrelse, byer så vel som rurale deler av landet.) Det bør ligge helt sentralt i statistikk-arbeidets formål å lete frem tall som kan besørge opplysning og debatt om variasjonsrikdommen i vårt langstrakte land, hva gjelder alt fra helse til kriminalitet, skoleresultater, næring, trivsel og kultur. Det er naturlig å begrunne dette med Sogn og Fjordane, ofte kalt «Annerledes-fylket» som eksempel. Gang på gang de siste ti-årene har vi kunnet konstatere hvor lite av utslagene i Sogn og Fjordane som er forklart gjennom de undersøkte og innlagte standard-grunnlagsvariablene, slik som utdanningsnivå, inntektsnivå og kjønn. Svært meget i vårt samfunn kan forklares gjennom henvisning til familiens eller individets utdanningsnivå, inntektsnivå og kjønn. Slik har vi sett for de aller fleste fylker i Norge, mens Sogn og Fjordane gang etter gang har overrasket: - Lite medisinbruk - Uforklarlig gode skoleresultater - Lite kriminalitet - Bedre helse Det understrekes at for alle tema i delstrekene over så har man forsøkt å kontrollere for hele batteriet av de vanlige sosio-økonomiske bakgrunnsvariabler. Like fullt står Sogn og Fjordanes suksess og avvikstall ofte uforklart. Det vil fra min side bli hevdet at statistikk-bortfall av områder som Sogn og Fjordane også bør dra med seg en overordnet verdi-debatt: Sogn og Fjordane er på mange måter «mot-kulturenes» kjerneområde. En aktiv usynliggjøring av data og fakta fra et slikt område vil kunne oppfattes som arroganse, likegyldighet og intellektuell latskap fra storsamfunnet. For fremtiden vil vi bli presentert data fra det samlede "Vestland". Her vil rurale Sogn og Fjordane være slått sammen med urbane stemmer og hanseatisk frisinn fra Bergen by. Man kan frykte grå og gjespende kjedelige sum-tall fra et Vestland som egentlig er langt mer spennende. La det for balansens skyld også være påpekt at den offentlige norske samtale hemmes av at Oslo må bære storby-data alene på sine skuldre. Et eksempel. De jevnlige rapportene med fakta om antall elever i videregående skole som stryker, dropper ut eller avslutter utdanningen før fullført. Man fant der et overraskende betenkelig Oslo-resultat i fjorårets rapport. Nærmere studier viste at tilsvarende utslag også kunne spores i Hordaland, i Sør-Trøndelag, i Rogaland og i Troms, altså i fylker preget av å ha en storby. Men så oppdaget man at for siste året hadde man ikke egen statistikk for henholdsvis Nord- og Sør-Trøndelag, kun for sammenslåtte Trøndelag. Og hva skjedde da: Jo, "storby"-utslaget i Trøndelag var så godt som nullet ut. I en høringsuttalelse tuftet på den tro at ikke all variasjon og alle avvik og utfall i kongeriket kan henføres til objektive sosio-økonomiske størrelser, føles det helt naturlig å avslutte med et dikt: «Å Vestland, Vestland, når eg ser deg slik Med samla tal frå Bergen og til Vik: Du mister mykje av di sanning stor Når byens storleik sletter bygde-spor.» «Men stolte Hansabyen rammes og, Urban før nokon Oslo-byen såg. No druknar Bergens klare by-profil I omegns-bygdenes rurale stil.» «Så kjære Noregs statistikk-program Geir Axelsen; eg lover deg ein dram Hvis du fekk sikra tal for by og land Soleis at Norges mangfald atter vann!» Med hilsen Trond R. Hole, statsviter og Oslo-borger Jeg legger ved en lenke til et oppslag i NRK Sogn og Fjordane, hvor undertegnede uttaler seg: https://www.nrk.no/vestland/farvel-til-eit-annleisfylke-1.14787497 Finansdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
