Høringssvar fra SIFER – 14. august 2020.
SIFER er et nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Det er fra Justis- og beredskapsdepartementet den 2.juni 2020 sendt ut et høringsnotat i forbindelse med ny forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige (saksnummer 20/2572). SIFER ser det som udelt positivt at det kommer en forskrift for dette feltet.
Merknader til Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige:
Til §2: Det støttes at stilles krav til kompetanse og til autorisasjon. Likeledes støttes at minst en av de sakkyndige skal være spesialist på et fagområde som er relevant for undersøkelsen. Det foreslås at det etter setningen Vitenskapelig stilling innen relevant fagområde kan oppfylle kravet til klinisk arbeid som lege eller psykolog tilføyes dersom det dokumenteres tidligere klinisk erfaring .
Det er positivt at det stilles krav om B-kurs og C-kurs. Økt kompetanse hos sakkyndige vurderes som et av de viktigste tiltakene for å øke kvaliteten på rettspsykiatri i Norge. Det bør derfor vurderes et strengere krav til kursdeltakelse, ved at de sakkyndige som hovedregel skal ha gjennomført B-kurs og C-kurs, og at minst en av de sakkyndige skal ha gjennomført kursene.
I siste ledd forslås det å sette inn et komma etter B- kursserie for å tydeliggjøre at B-kursene arrangeres DRK og C-kursen av SIFER.
Vi støtter også forslaget om at kravet om klinisk arbeid skal gjelde fra 1. januar 2023.
Til §3: Det er positivt at oppgavene for Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet hjemles i forskrift. NERS fører allerede nasjonal oversikt og årlig statistikk som beskrevet i høringsnotatet.
NERS vil ha oversikt hvor mange sakkyndige som har kompetanse som nevnt i formskriftens § 2 og § 4, noe som vil være nyttig i vurdering av hvilke kompetansekrav det er ønskelig og rimelig å stille over tid.
NERS vi også ha statistikk for § 4 bokstav g) og i), noe som vil kunne være til hjelp for sakkyndiges egenerklæring.
Til §4: Det er positivt at det stilles krav om en egenerklæring fra de sakkyndige til retten før oppnevning. En slik egenerklæring vil gi retten et bedre grunnlag for oppnevningen, bidra til en bevisstgjøring for den sakkyndige selv og også innebære en viktig kvalitetssikring av sakkyndigheten.
SIFER vil i denne sammenhengen peke på at NERS vil kunne bidra med informasjon til de sakkyndige etter hvert som de opparbeider nasjonale sakkyndigregister og statistikk over sakkyndigoppdrag . Dette vil trolig kunne lette arbeidet med egenerklæringen noe for de sakkyndige.
Til §5: Det er positivt at det oppstilles krav til hva som skal angis i mandatet.
Det kan stilles spørsmål ved om særlig bokstav e) vil være i strid med intensjonene og endringene i de nye tilregnelighetsbestemmelsene, da de sakkyndige ikke lenger skal vurdere siktede i henhold til lovens vilkår om utilregnelighet (jf «hvis konklusjonen skulle bli at den arbeidet gjelder er utilregnelig og vilkårene for særreaksjon er oppfylt». Det fremstår heller ikke som et godt forslag at den sakkyndige skal vurdere «hvilken særreaksjon som antas å være best egnet», da dette er rettens beslutning.
Et alternativ for bokstav e) kan være «angi om det er behov for at de sakkyndige vurderer hvilken behandling og oppfølging personen har behov for, forutsatt at den medisinskfaglig vurderingen kan gi grunnlag for at retten idømmer særreaksjon»
Til §6: Det er positivt at de oppstilles krav sakkyndige og at de kravene som er beskrevet også skal gjelde for sakkyndigerklæringer som utarbeides av «partssakkyndige» som avhøres uten oppnevning, jf straffeprosesslovens §149. DRK likestiller også krav til mandat for partsoppnevnte og rettsoppnevnte sakkyndige.
SIFER er et nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Det er fra Justis- og beredskapsdepartementet den 2.juni 2020 sendt ut et høringsnotat i forbindelse med ny forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige (saksnummer 20/2572). SIFER ser det som udelt positivt at det kommer en forskrift for dette feltet.
Merknader til Forskrift om rettspsykiatriske undersøkelser og sakkyndige:
Til §2: Det støttes at stilles krav til kompetanse og til autorisasjon. Likeledes støttes at minst en av de sakkyndige skal være spesialist på et fagområde som er relevant for undersøkelsen. Det foreslås at det etter setningen Vitenskapelig stilling innen relevant fagområde kan oppfylle kravet til klinisk arbeid som lege eller psykolog tilføyes dersom det dokumenteres tidligere klinisk erfaring .
Det er positivt at det stilles krav om B-kurs og C-kurs. Økt kompetanse hos sakkyndige vurderes som et av de viktigste tiltakene for å øke kvaliteten på rettspsykiatri i Norge. Det bør derfor vurderes et strengere krav til kursdeltakelse, ved at de sakkyndige som hovedregel skal ha gjennomført B-kurs og C-kurs, og at minst en av de sakkyndige skal ha gjennomført kursene.
I siste ledd forslås det å sette inn et komma etter B- kursserie for å tydeliggjøre at B-kursene arrangeres DRK og C-kursen av SIFER.
Vi støtter også forslaget om at kravet om klinisk arbeid skal gjelde fra 1. januar 2023.
Til §3: Det er positivt at oppgavene for Nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet hjemles i forskrift. NERS fører allerede nasjonal oversikt og årlig statistikk som beskrevet i høringsnotatet.
NERS vil ha oversikt hvor mange sakkyndige som har kompetanse som nevnt i formskriftens § 2 og § 4, noe som vil være nyttig i vurdering av hvilke kompetansekrav det er ønskelig og rimelig å stille over tid.
NERS vi også ha statistikk for § 4 bokstav g) og i), noe som vil kunne være til hjelp for sakkyndiges egenerklæring.
Til §4: Det er positivt at det stilles krav om en egenerklæring fra de sakkyndige til retten før oppnevning. En slik egenerklæring vil gi retten et bedre grunnlag for oppnevningen, bidra til en bevisstgjøring for den sakkyndige selv og også innebære en viktig kvalitetssikring av sakkyndigheten.
SIFER vil i denne sammenhengen peke på at NERS vil kunne bidra med informasjon til de sakkyndige etter hvert som de opparbeider nasjonale sakkyndigregister og statistikk over sakkyndigoppdrag . Dette vil trolig kunne lette arbeidet med egenerklæringen noe for de sakkyndige.
Til §5: Det er positivt at det oppstilles krav til hva som skal angis i mandatet.
Det kan stilles spørsmål ved om særlig bokstav e) vil være i strid med intensjonene og endringene i de nye tilregnelighetsbestemmelsene, da de sakkyndige ikke lenger skal vurdere siktede i henhold til lovens vilkår om utilregnelighet (jf «hvis konklusjonen skulle bli at den arbeidet gjelder er utilregnelig og vilkårene for særreaksjon er oppfylt». Det fremstår heller ikke som et godt forslag at den sakkyndige skal vurdere «hvilken særreaksjon som antas å være best egnet», da dette er rettens beslutning.
Et alternativ for bokstav e) kan være «angi om det er behov for at de sakkyndige vurderer hvilken behandling og oppfølging personen har behov for, forutsatt at den medisinskfaglig vurderingen kan gi grunnlag for at retten idømmer særreaksjon»
Til §6: Det er positivt at de oppstilles krav sakkyndige og at de kravene som er beskrevet også skal gjelde for sakkyndigerklæringer som utarbeides av «partssakkyndige» som avhøres uten oppnevning, jf straffeprosesslovens §149. DRK likestiller også krav til mandat for partsoppnevnte og rettsoppnevnte sakkyndige.