Dato: 30.06.2020 Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene) takker for anledningen til å gi innspill. Farmasøyt er et lovregulert yrke. I Norge gis det autorisasjon som reseptarfarmasøyt (bachelor) og provisorfarmasøyt (master). Av disse to er det kun provisorfarmasøyt som oppfyller kravene til farmasøyt i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv – reseptarfarmasøyt oppfyller ikke kravene. Farmaceutene støtter i utgangspunktet endringer som har som formål å forenkle og forbedre godkjenningsordninger for utenlandske (og norske) statsborgere med yrkeskvalifikasjoner fra andre land enn Norge. Som profesjonsforening for et helsepersonell er imidlertid viktig for oss påpeke at forenklingene ikke må gå på bekostning av pasientsikkerheten, og at en autorisasjons- og lisensordning må være av god kvalitet slik at den kan støtte og avhjelpe helsepersonell og arbeidsgivere med det ansvaret de har for yrkesutøvelsen. I henhold til WHO-koden skal Norge: implementere effektiv planlegging, utdanning og opplæring av helsepersonell og utarbeide retensjonsstrategier for å støtte opp om en helsepersonellstyrke som er tilpasset de særlige forholdene i hvert land og redusere behovet for å rekruttere helsepersonell fra utlandet . Norge har store mangler i å oppfylle WHO-koden. I Norge har det for eksempel over svært mange år vært underskudd på farmasøyter. I 2019 hadde 30% av farmasøyter (provisorfarmasøyt 34%/reseptarfarmasøyt 26%) med norsk autorisasjon farmasøytutdanning fra annet land enn Norge. Dette dreier i svært stor grad om arbeidsinnvandring. Farmasifaglig er kvaliteten på de utenlandske farmasøytene generelt god. Utfordringene ligger i at det ikke stilles språkkrav for godkjenningsprosessen og at utenlandsk utdannet personell ikke har norske helsefaglige retningslinjer i sin utdanning. Dette stiller store opplæringskrav til både private og offentlige arbeidsgivere i en tid med stort fokus på personalkostnader og bemanningsnivå. Det er rimelig å anta at slike utfordringer også gjelder annet enn farmasiarbeidsplasser. Det er derfor ekstra viktig at prinsippene som legges til grunn (Godkjenningsprinsippet, utligningstiltak, delvis adgang, tidspunkt for vurdering av språkkrav) utøves på en slik måte at man tar hensyn til det høye antall utenlandsk utdannet personell Norge har. Et høyt antall utenlandsk utdannet personale vil for eksempel kunne føre til færre muligheter for kollegaveiledning rundt norske retningslinjer. Det er også vesentlig at de som utøver vurderingene i overnevnte prinsipper har god nok innsikt i kravene som stilles til yrkesutøvelsen. Farmaceutene viser her til Helse- og omsorgsdepartementets nylig avsluttet høring: Medbrakt kompetanse – lisens til helsepersonell mm (forslag om endringer i helsepersonelloven mm.) der Farmaceutene ikke støttet høringsnotatets forslag til forenkling av Helsepersonellovens § 49 fordi det manglet krav til at adekvat fagkompetanse deltar i lisensvurderingene. Farmaceutenes har ingen kommentarer til forslagene til endringer i yrkeskvalifikasjonsloven. For forslag til endringer i forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner ønsker vi følgende setning (eller tilsvarende) tilføyd under Kapittel 8. Saksbehandlingsregler : Krav til bruk av adekvat fagkompetanse Ved skjønnsmessige vurderinger av helhetlige yrkeskvalifikasjoner, utenom formell utdanning, skal adekvat fagkompetanse fra tilhørende fagmiljø delta i vurderingen. Med vennlig hilsen Norges Farmaceutiske Forening Rønnaug Larsen, leder Norges Farmaceutiske Forening arbeider for riktig legemiddelbruk og for en høy faglig og yrkesetisk standard blant våre rundt 4400 medlemmer. Farmasøyter er den gruppen autorisert helsepersonell med bredest ekspertise på legemidler. Vår legemiddelfaglige kompetanse dekker hele spennet fra forskning via produksjon, distribusjon og til klinisk bruk av legemidler Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
