Mondelez Norge AS

Mondelez Norge AS vil med dette avgi høringssvar til høring av forslag til endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (håndheving).

Slik både Matkjedeutvalget og Dagligvarelovutvalget har fastslått, har det norske dagligvaremarkedet særtrekk som har gjort det nødvendig med særskilt regulering. Selv om konkurransen mellom utsalgleddene tilsynelatende er hard, er konkurransen mellom leverandørene prisgitt tilgang til utsalgsleddet, og de vilkårene utsalgsleddets eiere setter for denne tilgangen, både når det gjelder prisstrategi, plassering og økonomiske ytelser for samarbeid. Når markedet preges av få og store kjedeaktører, som i tillegg har betydelig vertikal integrasjon i store deler av verdikjeden, er lov om god handelsskikk vært et viktig verktøy for å bidra til en jevnere balanse mellom leverandør og butikkjede og dermed bedre konkurranse i markedet. Dog ser vi et tydelig behov for å forbedre loven på flere sentrale områder, og vi imøteser derfor den forestående revisjonen som departementet signaliserer i høringsnotatet.

Vi vil advare mot å forfølge ideen om å oppheve loven fordi sakstilfanget til tilsynsmyndigheten er lav. Etter vår oppfatning vil en revidert lov som adresserer flere problemstillinger og som gir Dagligvaretilsynet et bredere mandat kunne medføre et større sakstilfang og gjøre tilsynets rolle enda viktigere enn i dag. Dette vil bli utdypet under.

Vi vil også understreke at Dagligvaretilsynet har en viktig funksjon. Når de de årlige samarbeidsundersøkelsene viser at forholdene i markedet er bedret, bør dette settes i sammenheng med tilstedeværelsen av et eget tilsyn. Selv om sakstilfanget er lavt, har tilsynet en rekke saker årlig, og sakene har i hovedsak blitt løst. Etter vår oppfatning er ikke sakstilfanget et argument for å fjerne tilsynet, men snarere å styrke det, sammen med et forbedret lovverk.

I det følgende vil vi besvare spørsmålene som departementet har bedt om konkret tilbakemelding på i høringsnotatet.

Når det høringsnotatet pekes det på det lave sakstilfanget til Dagligvaretilsynet er det relevant å stille spørsmål ved nødvendigheten av offentlig håndheving gjennom Dagligvaretilsynet og om håndhevingen i stedet kan gjøres privatrettslig. Et sentralt elemement i vurderingen av dette spørsmålet er hvorvidt det lave sakstilfanget skyldes at lov om god handelsskikk i dag etterleves til fulle, om terskelen for å melde inn saker anses for høy eller om det skyldes forhold rundt Dagligvaretilsynets mandat og tilsynspraksis.

Vi er enig i departementets vurdring av at lov om god handelsskikk har virket positivt på samarbeidsklimaet i bransjen. Samtidig deler vi vurderingen av at risikoen for konsekvenser for framtidige forretningsforhold gjør terskelen for privat håndheving høy. Dette gjelder særlig for mindre leverandører. Ved privatrettslig håndheving vil bevisbyrden ligge på saksøker, og den økonomiske og administrative byrden ved å gå til rettslige skritt vil øke terskelen ytterligere. Vi kan ikke se at privatrettslig håndheving vil bidra positivt i så måte.

Vi støtter derfor departementetes vurdering av at lov om god handelsskikk fremdeles bør håndheves offentlig.

Som det påpekes i høringsnotatet, har Dagligvaretilsynet etter loven allerede flere grunnlag for flere typer håndheving, herunder vedtak om påbud og forbud som er nødvendige for å sikre overholdelse av loven, samt vedtak som stadfester at det har skjedd en overtredelse av lovens forbudsbestemmelser. Det følger av både loven § 14 og av tildelingsbrevet til Dagligvaretilsynet at tilsynet kun skal benytte sanksjonsmidlene loven gir hjemmel til, dersom veiledning og dialog ikke fører fram. Vi er enige i at saker skal søkes løst på lavest mulige nivå, og at veieldning og dialog skal forsøkes før eventuelle sanksjoner. Likevel kan dette rammeverket, eller praktiseringen av rammeverket, ha uheldige konsekvenser som i stor grad har medført at sakstilfanget til Dagligvaretilsynet er lavt. Det vesentligste argumentet er at en slik prosess er åpen, og problemstillingene rundt risiko for leverandører drøftet i punktet ovenfor er relevante også her. Dagligvaretilsynet har ved en rekke anledninger uttalt at de er avhengige av innspill for å ta tak i saker. Skal antallet saker øke og Dagligvaretilsynet oppleves mer relevant som tilsynsorgan, bør en se nærmere på hvordan loven håndheves og hvordan håndhevingen praktiseres. I høringsnotatet drøftes ulike virkemidler. Etter vår oppfatning vil det kunne være hensiktsmessig å åpne for større grad av anonymitet, innføre en bedre klageadgang og styrke tilsynets mandat for undersøkelser på eget grunnlag og mistanke. Skal Dagligvaretilsynet fungere bedre etter hensikten kan tilsynet med fordel trekke veksler på erfaringer andre tilsyn har gjort i markeder med få, dominerende aktører.

Vi er enig i departementets vurdering av nødvendigheten av betydelig grep for at tilsynet skal fungere etter hensikten. Å legge ned tilsynet vil derimot svekke kontrollen med dagligvaremarkedet og svekke ambisjonene med loven. Vi tror heller ikke at å legge tilsynsfunksjonen under et annet tilsyn vil være mer effektivt.

Det er gode holdepunkter for å fastslå at plasseringen av Dagligvaretilsynet i Porsgrunn var uheldig, særlig med tanke på rekrutteringssituasjonen og mangel på stort fagmiljø. Det er påfallende at tilsynet ikke har evnet å ansette juridisk kompetanse, noe vi anser er helt nødvendig når man driver tilsyn av en lov.

Vårt standpunkt er at Dagligvaretilsynet ikke skal være et distrikspolitisk virkemiddel, men heller lokaliseres nærmest mulig hovedkontorene til virksomhetene som omfattes av loven, og der det finnes et sterkt fagmiljø og gode rekrutteringsmuligheter. Vårt primære standpunkt er derfor at tilsynet bør plasseres i eller i nær pendleravstand til Oslo. Sekundært er vårt standpunkt at det er fornuftig å samlokalisere tilsynet med Konkurransetilsynet. Dette vil ivareta hensynet til rekruttering og fagmiljø. Slik dagligvareutvalget påpekte, vil en samlokalisering med et annet og større tilsyn gi betydelige synergieffekter når det gjelder deling administrative oppgaver og IKT. I den grad Dagligvaretilsynet fremdeles skal være en liten enhet med få ansatte, er det hensiktsmessig at flest mulig av de ansatte utfører tilsynsoppgaver. Vi vil i den sammenhengen også vise til at en slik samlokalisering fungerer godt i Storbritannia. Samtidig vil vi understreke at en viktig forutsetning for at en slik samlokalisering skal fungere godt er at det sikres at Dagligvaretilsynet reelt fungerer faglig uavhengig av Konkurransetilsynet, og at saker ikke blir gjenstand for samtidig behandling uten at partene ber om det.

Jamfør argumentasjonen over, mener vi at Dagligvaretilsynet bør bestå som eget tilsyn og at håndhevingen ikke overtas av en annen etat. Vi viser til departementets egen argumentasjon mot å underlegge tilsynet en annen etat, herunder prioriteringen mellom lov om god handelsskikk og øvrig regelverk etaten har ansvar for og hvordan dette kan skape målkonflikter.