Dato: 28.07.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Oslo kommune Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester ved kommunaldirektør avgir samlet høringssvar for Oslo kommune. Høringsnotatet er oversendt bydeler, etater og de sentrale medvirkningsrådene for eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser, kjønns- og seksualitetsmangfold og for innvandrerorganisasjoner i Oslo. Det er mottatt innspill fra bydeler, etater og enkeltpersoner i medvirkningsrådene. Oslo kommunes innspill: Generelt: Oslo kommune finner Autisme- og touretteutvalgets utredning informativ, grundig, og den gir et bredt bilde av kompleksiteten på fagområdet. Det er positivt at gjennomgangen er sett i et livsløpsperspektiv, fra tidlig identifikasjon av symptomer og tidlig intervensjon, fra barnehage, gjennom hele skole- og utdanningsløpet til arbeid, fritid og hverdagsliv. Oslo kommune støtter opp om viktigheten av den overordnede målsettingen om at alle skal ha tilgang til likeverdige tjenester av god kvalitet, uavhengig av bosted, alder og diagnose, og at det på alle nivå søkes å oppfylle retten til likeverdige tjenester for mennesker med funksjonsnedsettelser i tråd med den internasjonale FN-konvensjonen, ICPD. Det er også positivt at utredningen har sett på pårørendes, familienes og søskens situasjon og den belastningen de kan stå i, deres behov for veiledning og oppfølging, samt behovet for kompetanse- og kompetanseheving i alle tjenester for alle faser av livsløpet til utvalgets grupper. I utvalgets mandat er arbeidet avgrenset til tjenester til personer med diagnosene autisme og tourette, men utvalget peker på at utfordringene som skisseres i utredningen, i stor grad også gjelder for andre grupper funksjonsforstyrrelser. Oslo kommune gir sin tilslutning til utvalgets vurdering av at deres arbeid også kan ha betydning for personer med beslektede diagnoser, og at dette samsvarer med behov for en forståelse av at nevroutviklingsforstyrrelser er delvis overlappende tilstander. Oslo kommune anbefaler at det etableres et helhetlig fokus på nevroutviklingsforstyrrelser for å unngå uhensiktsmessige utfordringer knyttet til implementering av kompetanse, utvikling av nye tiltak, og for å sikre samordning av tjenester. Mestring og selvbestemmelse: Oslo kommune støtter utvalgets anbefalinger knyttet til å styrke lærings- og mestringstilbud rettet mot målgruppen. I en eventuell nasjonal retningslinje bør imidlertid ansvar tydeliggjøres, blant annet knyttet til den gjensidige veiledningsplikten og forpliktelser i den enkelte organisasjon. Det er personer i målgruppen som mangler rettigheter til tjenester fra spesialisthelsetjenesten, parallelt med at de møter en kommunal helse- og omsorgstjeneste som ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi adekvat oppfølging. Dette er en gråsone der det er helt nødvendig å avklare ansvar mellom tjenestenivåene, slik at disse menneskene ikke blir stående uten tilbud. Utvalget viser til at flere i utvalgets grupper vil kunne ha økt samfunnsdeltakelse og mestring for eksempel ved bistand gjennom brukerstyrt personlig assistanse. Oslo kommune er skeptisk til bistand ved BPA slik ordningen er per i dag med bruk av assistenter uten krav om særskilt kompetanse. Barnehage, skole og opplæring: Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling om tilgang til tidlig intensive tiltak ved autisme. Intensiv opplæring og tidlig intervensjon kan påvirke dagliglivet for den enkelte også i et lengre perspektiv, deriblant øke forutsetningen for trivsel og mestring ved skolestart. Oslo kommune er kjent med at EIBI, (Early Intensive Behavioral Intervention), har god effekt for barn som tidlig har fått diagnose innen autismespekteret, og ser det som et nyttig at flere barn med diagnosen, får tilbud om tidlig intervensjon. Da det antas at slik intervensjon kan påvirke dagliglivet for den enkelte også i et lengre perspektiv, og deriblant øke forutsetningen for trivsel og mestring ved skolestart. Oslo kommune gir sin tilslutning til utvalgets påpekning om behov for styrking av overganger mellom barnehage – grunnskole – videregående opplæring – arbeidsliv, og at det er behov for kunnskap og kompetanse hos skoleledelse og lærere, samt ressurser til kompetanseutvikling for lærere og annet pedagogisk personale. Det er vesentlig at det legges til rette for både sosiale, eksekutive og sensoriske vansker og tilrettelegging av det fysiske skolemiljøet for å skape gode læringsbetingelser, blant annet ved tilrettelegging og tilpasning av lys-, lyd- og støyforhold i lokaler og størrelse på elevgrupper, og kompetansen hos personale som jobber med denne elevgruppen. Oslo kommune mener at så mange elever som mulig bør ha skoletilbudet i nærmiljøet og ikke ved spesialskoler/grupper, men erfaring viser at ikke alle nærskoler har nødvendig tilrettelegging og tilstrekkelig kompetanse. Dette kan eventuelt imøtekommes ved at elever i målgruppen får tilhørighet i en tilpasset gruppe, men også tilhørighet i ordinær klasse. Elevene vil da få tilpasset undervisning samtidig som behovet for sosial deltakelse i nærmiljøet kan ivaretas. Autisme og touretteutvalget foreslår at det etableres tverrfaglige enheter for nevroutviklingsforstyrrelser som blant annet skal ha ansvar for utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging. Enhetene skal ha høy tverrfaglig kompetanse, og de skal ha veiledningsansvar over for bl.a. skoler. Oslo kommune mener det er viktig at slike tverrfaglige enheter også har god skolekompetanse, for eksempel ved at det er tilknyttet pedagoger og spesialpedagoger i enhetene. For elever med nevroutviklingsforstyrrelser i videregående opplæring gir Oslo kommune sin tilslutning til utvalgets påpeking om at det er behov for god veiledning i valg av studieretning og kunnskap om tilretteleggings- og spesialpedagogiske tiltak for å minimere frafallet fra den videregående skolen. Arbeid og fritid: I sin beskrivelse av utfordringer knyttet til arbeid og aktivitet, sier utvalget at arbeidsdeltagelsen blant utvalgets grupper ikke er kjent, men at det antas å være en betydelig andel som ikke har tilknytning til arbeidslivet på tross av arbeidsevne. Utvalget peker på, foreligger det ikke kunnskap/datamateriale som gir et bilde av hvor stor andel denne problemstillingen faktisk gjelder. Som kommune har man begrenset tilgang til å kartlegge arbeidsdeltakelsen blant målgruppen, og mener derfor nasjonal kartlegging vil bidra til å gi oss et bedre kunnskapsgrunnlag og danne fundamentet for utvikling av tiltak. Utvalgets forslag vedrørende tilrettelegging for arbeid går i all hovedsak ut på å fortsette bruken av eksisterende tiltak i NAV. Oslo kommune støtter tanken om å bruke supported employment som grunnprinsipp, men etterlyser mer konkrete og ambisiøse tiltak rettet mot arbeidsinkludering. Som eksempel vil Oslo kommune vise til gode erfaringer fra satsning på flere tilrettelagte arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemming. Et samarbeid med stiftelsen SOR og metoden «Helt med» har gitt gode resultater for å inkludere flere personer med utviklingshemming i ordinært arbeidsliv. Oslo kommune vil imøtese en tilsvarende satsning rettet mot mennesker med utviklingsforstyrrelser. Tilgang og kvalitet: Autisme og touretteutvalget påpeker at sykehusene ikke har enhetlig praksis for nødvendig behandling og oppfølging etter at diagnose er stilt. Noen sykehus og regioner tilbyr veiledning, mens andre ikke har et slikt tilbud. Uten klare retningslinjer for fordeling av ansvar og oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene knyttet til behandling og oppfølging, blir tilbud og tjenester fragmenterte og tilfeldige. Oslo kommune gir derfor sin tilslutning til utvalgets anbefaling om at det utarbeides nasjonale faglige retningslinjer for utredning og oppfølging, samt at ansvarsfordeling klargjøres. Oslo kommune støtter flertallet i utvalgets forslag om å opprette en nasjonal kompetansetjeneste for autisme og tourette. En nasjonal kompetansetjeneste bør være i front for å sikre helhetlig forståelse og sikre koordinering av forskning, kunnskap og kompetanseutvikling i tjenestene, og derved fremme likeverdige tjenester uavhengig av hvor i landet bruker bor. En nasjonal kompetansetjeneste kan med fordel også ha ansvar for å samordne faglige nettverk, sikre helhetlig og robust styringssystem, samt sikre tilbudene om foreldreveiledning for eksempel ivaretatt ambulante team. Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling om muligheter for innleggelse i spesialisthelsetjenesten for personer med autisme og tourette med store tilleggsvansker. Tilgang på spesialkompetanse ved store og sammensatte utfordringer vil gi bedre grunnlag for videre behandling og opplæring. Samhandling og sammenheng: Oslo kommune støtter utvalgets påpekning av nødvendigheten av at tjenestene fremstår helhetlige for tjenestemottakerne. Fagfeltet er bredt og sammensatt, og det krever samarbeid innad i tjenestene, mellom sektorer og tjenestenivåer. Det er viktig at personer med autisme og tourette og deres pårørende både i kommuner og spesialisthelsetjenesten møter koordinerte tjenester og fagpersoner som legger vekt på samhandling, gode overganger, forutsigbarhet og oppfølging over tid. Det er en forutsetning for å lykkes med samhandlingen at det er adekvat kompetanse innen de ulike sektorene og om de andre sektorene og de ulike samhandlingsverktøyene som det vises til i utredningen. Oslo kommune vil anbefale at spesialisthelsetjenesten ikke avslutter saker og oppfølging av personer med autisme og tourette for raskt etter utredning, men at videre oppfølging over tid kan skje i tverrfaglige team på tvers av sektorene. En nasjonal veileder bør legge til rette for samhandling på tvers av organisatoriske enheter. Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling om å inkludere autisme og tourette i utformingen av pakkeforløp for å sikre økt brukermedvirkning, sammenhengende og koordinerte forløp og likeverdige tilbud. Det kommenteres i utredningen at det ikke er alle i utvalgets målgruppe som omfattes av det generiske pakkeforløpet for psykisk helsevern. Oslo kommune mener det er mer hensiktsmessig med eget pakkeforløp for nevroutviklingsforstyrrelser som inkluderer både barn/unge og voksne. Det bør vurderes om dette kan knyttes til den pågående prosessen med utforming av pakkeforløp for ADHD. Kompetanse og kunnskap: Kartleggingen viser at det er variasjoner i kvalitet og innhold i tjenestetilbud og kompetansenivå i tjenestene, og at dette gjelder både i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, i barnehager og i skole/utdanningsløp. Det vises også til at det er ulik praksis hos sykehusene, selv innen samme region. Oslo kommune støtter utvalgets forslag om å utarbeide nasjonale faglige veiledere, men mener at det i forkant må kartlegges hvilken kompetanse som bør implementeres i tjenestene, hvilken kapasitet det er i de enkelte tjenestene, og hvilken kompetanse som bør forventes på ulike nivå i helse- og omsorgstjenestene. Oslo kommune ser det også som vesentlig at pårørende får tilgang til kunnskap, opplæring og veiledning for å mestre omsorgsoppgavene i ulike livsfaser. Eksempelvis kan ambulant foreldreveiledning og støtte være et godt forebyggende tiltak. Oslo kommune mener at foreldreveiledningsprogram tilpasset personer med autisme og tourette bør tilbys av spesialisthelsetjenesten. Kompetanseheving med grunnleggende kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser i sentrale grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler innen helse- og sosialfag og pedagogiske utdanninger, vil styrke tjenestenes forutsetninger og felles forståelse i møte med målgruppene. Oslo kommune gir sin tilslutning til utvalgets anbefaling om systematisk og obligatorisk kompetanseheving i kommunene. For å fremme koordinerte og helhetlige tjenester bør kompetanseheving ha et tverrfaglig og tverrsektorielt fokus og være basert på anbefalinger om hvilken kompetanse det kan forventes på ulike nivå i helse- og omsorgstjenestene. I utredningen foreslås det å lovfeste at det skal være vernepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester. Erfaringene per i dag er at det er mangel på vernepleiere i tjenestene til mennesker med autisme og utviklingshemming. Oslo kommune mener at dersom det skal innføres lovkrav om vernepleiere i kommunale helse- og omsorgstjenester, må det samtidig vurderes å øke antall studieplasser for vernepleiere, samt se på muligheter for arbeidsplassbasert vernepleierutdanning. Nettbasert opplæring kan være et supplement til annen opplæring. Oslo kommune er enig i at forskning er grunnleggende for å sikre fagutvikling og videreutvikling av tilbud rettet mot målgruppen. Forskningsinnsats bør også inkludere områder som tjenesteutvikling, tiltak og kompetanseheving i kommunen. Personer med tilstander innen nevroutviklingsforstyrrelser, bor i en kommune og mottar et bredt sett av tjenester fra ulike aktører i kommunen. Dersom man skal sikre kvalitet på tjenestene, bør det også legges betydelig forskningsinnsats på blant annet ulike intervensjoner og tiltak i kommunal regi. Dette kan sikres gjennom forskning i kommunen, med kommunen og med brukere og pårørende. Eksempelvis kan det blant annet være ønskelig med studier som bidrar til en økt forståelse av sammenhenger mellom intervensjoner og tverrfaglig samhandling. Medvirkning: Brukere med utviklingsforstyrrelser har tradisjonelt vært underrepresentert i brukerråd og andre medvirkningsorgan. Oslo kommune anser det som viktig at både brukere og pårørende kan delta og bli hørt i medvirkningsprosesser. Oslo kommune støtter utvalgets anbefaling knyttet til å engasjere erfaringskonsulenter. Gjennom involvering av pårørende og brukere og ved å etterspørre deres erfaringer, kan man øke forståelse for utfordringene disse brukergruppene møter, deres behov for tilrettelegging, og sikre kvalitet på tjenestene. Ansettelse av erfaringskonsulenter, antas å bidra til økt tilknytning til arbeidslivet for mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser. Økonomiske og administrative konsekvenser: Utvalget peker på at flere av de foreslåtte tiltakene vil medføre kostnader, både økonomisk og adminstrativt, men at det er vanskelig å anslå det konkrete ressursbehovet nå. Eksempelvis viser utvalget blant annet til at innføring av tidlig intervensjon (EIBI) vil medføre betydelig økning i offentlige utgifter. Det må også forventes økonomiske og administrative konsekvenser ved utvidelse av tilbud om døgnplasser for personer med sammensatte vansker, inkludert utagerende pasienter med autisme og tourette. Utvalget sier at områder i Norge med mange innvandrere vil ha et høyere antall barn under ti år med autismediagnoser sammenlignet med andre deler av landet. Oslo kommune har mange innvandrere, og fra bydel er det beskrevet en økning av antall barn med diagnose innen autismespekter. Det er ikke beskrevet hvilke konsekvenser dette kan gi, men Oslo kommune ser at det kan gi økonomiske og administrative konsekvenser for tjenestetilbudet til målgruppene. Oslo kommune vil bemerke at utvalget fremmer mange gode tiltak for sikre brukere med autisme og tourette tilgang til likeverdige og kvalitativt gode tjenester. Utvalget viser også til behov for økt kompetanse for ansatte både i spesialisthelsetjenesten og kommunene. For å lykkes med de gode tiltakene, mener Oslo kommune at det ved etablering og pålegg om nye oppgaver, overføring av oppgaver og ansvar, kompetanseheving og krav til tilrettelegging og lignende, er vesentlig at det følger midler og ressurser med i takt med satsningene. Svein Lyngroth Kari Elisabeth Sletnes kommunaldirektør seksjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
