🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring av Autisme- og Tourettesutvalgets innstilling NOU 2020: 1 Tjenester til p...

Regionalt kunnskapssenter om habilitering, Institutt for Psykisk helse, NTNU

Departement: Omsorgsdepartementet
Dato: 10.07.2020 Svartype: Med merknad Høring NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og personer med Tourettes syndrom. Innledning Regionalt kunnskapssenter for habilitering (RHAB) er en ressursenhet som arbeider med å stimulere til tverrfaglig forskning, fag- og kunnskapsutvikling i Midt-Norge. Målet er å bidra til økt kompetanse i spesialisthelsetjenestens habiliteringstjenester, i kommunale habiliteringstjenester, slik at brukere i alle aldersgrupper får tjenester av høy faglig kvalitet. ( https://www.ntnu.no/rkbu/rhab ) RHAB har faglig og administrativt ansvar for to studieemner om nevroutviklingsforstyrrelser med fordyping i autisme. Emnene kan innpasses i master i barn og unges psykiske helse. ( https://www.ntnu.no/studier/mphls/barn-og-unges-psykiske-helse-og-barnevern ) Vi har deltatt i arbeide med, og slutter oss til Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, psykisk helse og barnevern, Midt-Norge sin høringsuttalelse. I tillegg ønsker vi å utdype våre synspunkter på noen punkter i utvalgets forslag til tiltak (8.2), som særlig berører vårt oppdrag knyttet til habiliteringstjenester i regionen. ü 8.2.2. Mestring og selvbestemmelse ü 8.2.2.3 Språk og kommunikasjon Dette er en viktig anbefaling! RHAB erfarer gjennom et prosjektsamarbeid med Trondheim kommune at det er uklarheter i overføring av kunnskap og bistand mellom skoler og barnehabilitering i kommunen og bolig og aktivitetstjenester i voksentjenester. For mange medfører dette at bistand til ASK ikke videreføres som tjenester til voksne. Kartleggingsredskaper som IPLOS, gir lite grunnlag for kartlegging av spesifikke behov for bistand til ASK. ü 8.2.4 Organisering og ansvar ü 8.2.4.1 Tverrfaglige enheter for nevroutviklingsforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten Slik RHAB kjenner til praksis i regionen, tilbys spesialisthelsetjenester og også kommunale tjenester til personer med nevroutviklingsforstyrrelser fra både habiliteringstjenester, og psykiatriske tjenester. Tjenestene har fordelt gruppen mellom seg, basert på funksjonsnivå, grad av bistandsbehov, komorbiditet, og lokale forhold. På spesialisthelsetjenestenivå er det i regi av RFM satset på å bygge kompetanse gjennom oppretting av «nevropsykiatriske kompetanseteam» sammensatt av deltakere fra både habiliteringtjenester og psykisk helsevern. Kompetansen er systematisk bygd opp rundt disse teamene i et regionalt nettverk i årene 2008-2014. Evalueringer peker på at en mer formalisert struktur og mandat må til for å få teamene til å fungere som forutsatt. Der dette er gjort, fungerer arbeidet i NP-teamene best. En regional arbeidsgruppe som utarbeidet en statusrapport for utredning og oppfølging av autismespekterforstyrrelser barn 0 – 6 år, i Helse Midt – Norge, anbefaler «småbarns - team» som jobber sammen i alle saker og er sammen om utredning og behandling. Kompetansen som finnes i BUP og HABU forenes, og det skilles ikke mellom HABU og BUP for de minste barna. Teamet samarbeider også om oppfølging og veiledning til kommune og foreldre. RHAB mener det kan se ut som en god ide å strukturere og formalisere samarbeidet mellom enheter som har overlappende ansvar for nevroutviklingsforstyrrelser. Som utvalget peker på, (s.23) er det stor grad av samsykelighet i gruppen, og større forekomst av kognitive vansker og psykiatriske tilstander. Det er vanskelig å se for seg at en enkelt enhet kan dekke alle utfordringene gruppen har, i et livsløpsperspektiv. Spranget mellom kompetansebehovet for å gi gode tjenester til en person med lette vansker og en med store sammensatte vansker vil trolig bety at en spesialisering av kompetanse innad i gruppen også er påkrevet. RHAB ønsker en egen enhet velkommen, men da som en integrert enhet i eksisterende tjenester hvor en samarbeider om pasientgruppen. Tydelige ansvarsfordelinger og samordning av inntak kan bidra til at en minsker ventetid for pasientene grunnet uklarheter om behandlingsansvar. En slik samordnet tjeneste vil kunne avhjelpe utfordringen vi i dag ser med «hvem som hører til hvor». ü 8.2.5.1 Samhandling og sammenheng Utvalget peker på denne utfordringen, særlig ved overganger mellom nivåer. Til tross for individuelle opplæringsplaner og individuell plan, er dette svært sårbare perioder for mange. Noen mister opparbeidet kunnskap grunnet uforutsigbarheten dette kan medføre, og usikkerheten rundt endringer kan bidra til utvikling av psykisk stress og angst. Det vil være ønskelig om utvalget kan se nærmere på dette punktet, med tanke på flere konkrete anbefalinger av hvordan dette kan løses i praksis. ü 8.2.6 Kunnskap og kompetanse ü 8.2.6.3 Styrke grunn og videreutdanning innen helse – og sosialfag og pedagogiske fag RHAB har gjennom sitt arbeid med etter og videreutdanningstilbud om nevroutviklingsforstyrrelser erfart at det det er stor rift om dette tilbudet. Deltakere kommer fra hele landet, og faglig bakgrunn og erfaring er svært bred. Studentene har pedagogisk eller helse og sosialfaglig bakgrunn, og har praksis fra barnehager, skoler, spesialisthelsetjenesten, NAV og kommunale tjenester/boliger. RHAB støtter at kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser innlemmes i alle de nevnte grunnutdanningene, og vil gjerne presiserer at det er behov for flere videreutdanning/masterløp hvor en kan fordype seg og øke kunnskap og forståelse. Det er likevel viktig å få frem at en førskolelærer først og fremst er en førskolelærer. Kunnskap om nevroutviklingsforstyrrelser bør i størst mulig grad innlemmes i utdanningenes grunnutdanning, hvor den kan bidra til studentenes bilde av «barnehagevirkeligheten». Ulike arenaer og ulike kompetanser tilbyr nødvendig kunnskap som ikke i utgangspunktet er «nevroutviklingsforstyrrelses spesifikk», men kan ved at kunnskap om tilstandene innlemmes i grunnutdanning i større grad planlegge og tilrettelegge for de særlige utfordringene dette medfører uten at det er «særtiltak» - men heller universell utforming. RHAB takker for det store arbeidet som er gjort, og ønsker lykke til videre! Bjørg Neset Universitetslektor Regionalt kunnskpssenter om habilitering, NTNU Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"