Dato: 01.07.2020 Svartype: Med merknad Innspill til “Kapittel 5.2 Studieforberedende utdanningsprogrammer” Engelsk (side 81-84) Det er interessant at ein tenkjer å innføre ein kvalifisering i norsk, engelsk og matte, såkalla innføringsfag. På s. 61 tek ein også til orde for at §8.2 som seier at organiseringa til vanlig ikkje skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet, som er argumentet for at minoritetsklasse på Bergen katedralskole vart nedlagt, skal endrast fordi dei er einige med vår skule om at det er viktigare at elevane får ei opplæring som er tilpassa nivået enn tilhørighet i ein klasse der dei ikkje har forutsetninger for å følgje opplæringa. Men når ein så, i neste avsnitt, seier at dette kun skal gjelde norsk, matte og engelsk undrar vi på korleis dette skal foregå i praksis. Innspill til 2.fremmedspråk (side 84-85) Ein er uroa over at nemda føresler at timetalet skal reduserast. Det er krevande å få til vellukka språkinnlæring, særleg munnleg, på det timetalet som er no (112 årstimar per klassetrinn). Er det også snakk om senka krav til måloppnåing og mindre krevande eksamen? At krav til tre års opplæring i nytt språk på vidaregåande skule for dei som valde bort 2. framandspråk på ungdomsskulen er positivt, men dersom deira løp skal bli toårig så må det til ein ny variant av kurset, med svært senka krav til måloppnåing (tilsvarande type C-språk frå læreplanen Reform 94). Kroppsøving Økning i timetall: Økning i timetall støttes sterkt, dette vil gjøre det lettere for skolene å jobbe med folkehelse og livsmestring. Forskningen viser at fysisk aktivitet har stor effekt på både fysisk og psykisk helse, og kroppsøving er det eneste fellesfaget som krever fysisk aktivitet. Effekten av 90 minutter i uken kan diskuteres, og det er sannsynlig at en økning i timetall vil gi en positiv effekt på folkehelsen. Videre er kroppsøving et fag som gir elevene mulighet for å reflektere rundt egen kropp. En økning i timetall vil gjøre det lettere å ha mer refleksjon uten at det går utover den fysiske aktiviteten. Dette kan være spesielt positivt til elevenes psykiske helse. Flere sluttvurderinger: “Vi viser til kapittel 4.5.2 og forslag om at faget bør deles i enheter med sluttvurdering, og at det er kompetansemålene i den siste enheten som skal ligge til grunn for sluttvurdering i faget.” (s.86) Angående privatistordningen: “Med dagens modell må eleven altså ta hele faget på nytt, til tross for at eleven har vist måloppnåelse i deler av faget. Å skulle ta et helt fag på nytt kan være nødvendig for å vise at eleven har en helhetlig forståelse. Dette kan være overkommelig i fag med mindre omfang. Mange av disse fagene vil kunne tas over én termin da eleven ikke skal ha for mange fag på en gang. I fag med høyt årstimetall, herunder de gjennomgående fagene, kan det imidlertid være mer krevende. Utvalget mener derfor det er rimelig at disse fagene kan deles opp i mindre avsluttende deler – i avsluttende terminer, samtidig som fagene fortsatt strekker seg over flere terminer. Elevene skal kunne gjøre seg ferdig med deler av faget, og på samme tid skal kompetansemålene i faget innebære økende grad av kompleksitet gjennom opplæringsperioden. Fagdelene bør således bygge på hverandre og sikre faglig progresjon. Etter utvalgets mening kan ordningen med termininndeling i fag gjøre det lettere for elever å sikre seg et faglig grunnlag før de går videre med faget. (s. 69) Med forbehold om at korrekt tolkning av NOUen formidles disse refleksjoner. Forslaget med flere sluttvurderinger vil neppe påvirke undervisning eller karaktersetting i stor grad. Utvalget vil gjøre det lettere å gjennomføre privatisteksamen, da man kan ha sluttvurdering fra Vg1 og Vg2 og dermed kun bli testet i kompetansemål fra Vg3. Forslaget om at elever som ikke har sluttkompetanse fra en gitt termin eller et studieår må ta den terminen/året om igjen før man kan gå videre kan skape store utfordringer for skoler når det kommer til timeplanlegging, men det er uklart om det vil påvirke kroppsøvingslærere i stor grad. Innspill til kap 8, voksenopplæring, punkt 8.3.2., s 134, “Unntak fra krav til engelsk i visse tilfeller”. Utvalget har fått tilbakemelding om at kravet til engelsk er utfordrende for innvandrere som skal inn i ordinær utdanning. Løsningen de foreslår, er muligheten til fritak: Utvalget foreslår at kravet til engelsk består, men at det kan gis fritak for innvandrere med svake norsk- og engelskferdigheter etter en individuell vurdering. Innspill: Det er flott at engelskkravet består. Jeg har likevel to innsigelser: Hva betyr “individuell vurdering”, og hvem skal vurdere dette? Her må det være standardiserte prosedyrer på plass slik at det ikke blir forskjellsbehandling fra region til region. Likevel er det formålstjenlig med en mulig fritaksordning for de aller svakeste. Utvalget foreslår at “kravet til engelsk består”, altså for dem som ikke kan søke fritak. Men begrunnelsene deres for at engelskkravet ikke skal fjernes, er rent språklige: (...) krav til engelsk gjør at mange ikke klarer å gjennomføre videregående opplæring. (s. 136) (...) engelsk er arbeidsspråk på flere arbeidsplasser, og at det forventes at de som har gått gjennom en norsk fagutdanning har et visst kjennskap til engelsk. (s. 136) Her betraktes altså engelskfaget i videregående skole som et språkfag, der språklig utvikling vil gjøre deltakerne bedre rustet til arbeidslivet. Men det er et moment som ikke kommer frem her. Læreplanen i engelsk omfatter langt mer enn språklæring. Det er vel så mye fokus på innhold, slik vi i ser i eksemplene hentet fra den nye læreplanen, LK20: Kompetansemål etter VG1, studieforberende studieprogram, utdrag: beskrive sentrale trekk ved framveksten av engelsk som verdensspråk utforske og reflektere over mangfold og samfunnsforhold i den engelskspråklige verden ut fra historiske sammenhenger diskutere og reflektere over form, innhold og virkemidler i engelskspråklige kulturelle uttrykksformer fra ulike medier, inkludert musikk, film og spill lese, diskutere og reflektere over innhold og virkemidler i ulike typer tekster, inkludert selvvalgte tekster lese, analysere og tolke engelskspråklig skjønnlitteratur https://www.udir.no/lk20/eng01-04/kompetansemaal-og-vurdering/kv6 (3.6.20) Læreplanmål som dette er ikke først og fremst språklige, men “opptar” allikevel en stor del av fokuset i engelskfaget. Når det gjelder eksamen etter gjeldende læreplan, altså K06, fant Haugestad og McGarrigan ved HVL etter å ha studert klagesensur at hovedgrunnen til stryk på VG1-eksamen i engelsk først og fremst er mangler ved innhold: Det mest overraskende funnet i begrunnelsene er at en så stor andel kandidater fikk karakteren 1 grunnet et irrelevant, manglende eller ufullstendig innhold. Språket kommuniserer med andre ord et innhold som ikke eller kun delvis er et relevant svar på oppgaven. https://www.utdanningsnytt.no/eksamen-engelsk-fagartikkel/dette-er-arsakene-til-at-elevene-stryker-pa-eksamen-i-engelsk/171660 (3.6.20). Både læreplanen og eksamensresultatene viser at det i stor grad er et fokus på innhold i engelskfaget. Dette ser ikke ut til å komme frem i utvalgets redegjørelse. Tvert imot peker de på språkutvikling og fremtidig arbeidskompetanse som hovedårsaker til å beholde gjeldende ordning. Jeg er enig med utvalget i å beholde kravet til engelsk for å fullføre videregående opplæring, også for innvandrere, men å åpne for fritak i enkelttilfeller dersom det fins en helhetlig løsning for vurdering av disse. Likevel vil jeg legge til at dagens læreplan i engelsk har for stort fokus på innhold til at den fungerer optimalt for innvandrere i voksenopplæringen. Jeg vil derfor foreslå et tillegg til den foreslåtte ordningen. Innføren alternativ læreplan i engelsk, tilsvarende ordningen norsk med kort botid, der kompetansemålene i større grad enn i ordinær læreplan har fokus på språklæring. Imidlertid må det ikke gå automatikk i at alle innvandrere skal inn under en slik alternativ læreplan. Mange innvandrere har utmerket engelskkompetanse og god akademisk bakgrunn med seg fra hjemlandet, og vil således ikke ha noen problemer med å følge det ordinære engelskfaget. Oppsummering: Behold kravet om engelsk for å fullføre videregående opplæring, også for voksne. Innfør mulighet for fritak i enkelttilfeller, men sørg for at et helhetlig system for vurdering av disse tilfellene er på plass. Innfør en alternativ læreplan med større fokus på språklæring for dem som ikke kvalifiserer for fritak, men som likevel har for lavt nivå i engelsk til at det er tilfredsstillende for dem å følge den ordinære læreplanen i engelsk. Denne alternative læreplanen må ha større fokus på språklæring enn det som er tilfellet med ordinær læreplan. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
