Rettighet og mulighet til språkopplæring
Utvikling av kompetanse i fremmedspråk er en sentral ferdighet i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og et sentralt mål for EUs utdanningspolitikk og utdanningsprogrammet Erasmus+. [5] I NOU 2019:25 Med rett til å mestre presiseres det også at fremmedspråk må ha en sentral plassering i norsk opplæring, og at tilbudet om fremmedspråk bør styrkes tidligere i opplæringen.
Diku mener alle elever i videregående opplæring, både innenfor studieforberedende og yrkesfaglig retning, bør ha rett og mulighet til å velge fordypning i engelsk og andre fremmedspråk. Det er positivt at det foreslås økning i timetallet i engelsk, men vi mener det ikke bør gå på bekostning av muligheten for å velge opplæring og fordypning i andre fremmedspråk. Norsk nærings- og arbeidsliv har behov for kompetanse i språk knyttet til viktige samarbeidsland som Tyskland og Frankrike. [6] [7] [8] Opplæring i fremmedspråk fra videregående opplæring er derfor av stor betydning for rekruttering til videre studier.
Under kommenterer vi på konkrete punkter knyttet til opplæring i fremmedspråk.
Det er positivt å øke timetallet i engelsk, men vi mener det ikke bør gå på bekostning av muligheten for å velge opplæring og fordypning i andre fremmedspråk.
Hvis timetallet i fremmedspråk reduseres, bør det opprettholdes en rett og mulighet for elevene til å velge opplæring og fordypning i fremmedspråk. I tillegg må det vurderes andre virkemidler, for eksempel internasjonalt samarbeid og utveksling (Jf. punkt 14) for å kompensere manglende opplæring i fremmedspråk.
Det bør tilrettelegges for at de som ønsker det, kan velge opplæring i fremmedspråk.
Ellers viser vi til forsøket med fremmedspråk på 6. og 7. trinn fra 2010–2012 og støtter utvalget i at det bør satses på både lærerkompetanse og tidlige tilbud om fremmedspråk i grunnskolen.
Diku mener alle elever i videregående opplæring, både innenfor studieforberedende og yrkesfaglig retning, bør ha rett og mulighet til å velge fordypning i engelsk og andre fremmedspråk. Det er positivt at det foreslås økning i timetallet i engelsk, men vi mener det ikke bør gå på bekostning av muligheten for å velge opplæring og fordypning i andre fremmedspråk. Norsk nærings- og arbeidsliv har behov for kompetanse i språk knyttet til viktige samarbeidsland som Tyskland og Frankrike. [6] [7] [8] Opplæring i fremmedspråk fra videregående opplæring er derfor av stor betydning for rekruttering til videre studier.
Under kommenterer vi på konkrete punkter knyttet til opplæring i fremmedspråk.
Det er positivt å øke timetallet i engelsk, men vi mener det ikke bør gå på bekostning av muligheten for å velge opplæring og fordypning i andre fremmedspråk.
Hvis timetallet i fremmedspråk reduseres, bør det opprettholdes en rett og mulighet for elevene til å velge opplæring og fordypning i fremmedspråk. I tillegg må det vurderes andre virkemidler, for eksempel internasjonalt samarbeid og utveksling (Jf. punkt 14) for å kompensere manglende opplæring i fremmedspråk.
Det bør tilrettelegges for at de som ønsker det, kan velge opplæring i fremmedspråk.
Ellers viser vi til forsøket med fremmedspråk på 6. og 7. trinn fra 2010–2012 og støtter utvalget i at det bør satses på både lærerkompetanse og tidlige tilbud om fremmedspråk i grunnskolen.
Gjennomgang av fellesfagene og programfagene
Opplæring i fremmedspråk inkluderer også kunnskap om kultur og samfunn. Ved endringer i språkopplæring må opplæring i disse perspektivene dekkes gjennom andre fag. Dette kan løses gjennom arbeid med fagfornyelsens tverrfaglige tema.
Diku støtter at en gjennomgang av fellesfagene kan være nyttig for å vise vei mot sluttkompetanse, studier, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, og at denne prosessen tar utgangspunkt i læreplanverket LK20.
I et arbeidsliv med mye internasjonal kontakt og et kulturelt, sosialt og språklig mangfold, både i arbeidsstyrken og samfunnet, vil internasjonal forståelse og kompetanse knyttet til samfunn og kultur være viktig både for yrkesutøvelsen og for utvikling av virksomheter.
Internasjonal forståelse (fremmedspråk, samfunnsfag, geografi og historie) er viktig kompetanse i et samfunn og arbeidsliv som er preget av økt globalisering, sosialt og kulturelt mangfold. Internasjonalt samarbeid og utveksling kan gi viktige bidrag til kvalitet i undervisning, tverrfaglighet og dybdelæring. På den måten kan fellesfagenes innhold også bidra til å kompensere for eventuell reduksjon i timetallet i for eksempel fremmedspråk (Jf. punkt 40).
Diku støtter utvalgets vurdering av at delvis programretting av fellesfagene vil kunne bidra til økt relevans og motivasjon for elevene. Som utvalget påpeker, er det samtidig viktig å ivareta fellesfagene danningsfunksjon og den bredden de tilfører elevenes kompetanse.
Fremmedspråk, internasjonalt samarbeid og utveksling er komponenter som hører naturlig til i utdanningsprogrammet service og samferdsel, men det bør også vurderes hvilke andre program som drar nytte av mulighetene dette gir til tverrfaglighet og dybdelæring.
Diku støtter at det bør gjøres en vurdering om å innføre obligatorisk fremmedspråk i noen utdanningsprogrammer, og at det legges til rette for større grad av internasjonalt samarbeid og utveksling som bidrag til både språkopplæring og praktisk erfaring.
På samme måte som programretting av fellesfagene, vil mulighet for ytterligere fordypning i programfagene kunne bidra til motivasjon og faglig identitet. Som kommentert under punkt 15, vil internasjonalt samarbeid og utveksling også i denne sammenheng være gode virkemidler som kan bidra til fordypning og bredt læringsutbytte.
Diku støtter at en gjennomgang av fellesfagene kan være nyttig for å vise vei mot sluttkompetanse, studier, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse, og at denne prosessen tar utgangspunkt i læreplanverket LK20.
I et arbeidsliv med mye internasjonal kontakt og et kulturelt, sosialt og språklig mangfold, både i arbeidsstyrken og samfunnet, vil internasjonal forståelse og kompetanse knyttet til samfunn og kultur være viktig både for yrkesutøvelsen og for utvikling av virksomheter.
Internasjonal forståelse (fremmedspråk, samfunnsfag, geografi og historie) er viktig kompetanse i et samfunn og arbeidsliv som er preget av økt globalisering, sosialt og kulturelt mangfold. Internasjonalt samarbeid og utveksling kan gi viktige bidrag til kvalitet i undervisning, tverrfaglighet og dybdelæring. På den måten kan fellesfagenes innhold også bidra til å kompensere for eventuell reduksjon i timetallet i for eksempel fremmedspråk (Jf. punkt 40).
Diku støtter utvalgets vurdering av at delvis programretting av fellesfagene vil kunne bidra til økt relevans og motivasjon for elevene. Som utvalget påpeker, er det samtidig viktig å ivareta fellesfagene danningsfunksjon og den bredden de tilfører elevenes kompetanse.
Fremmedspråk, internasjonalt samarbeid og utveksling er komponenter som hører naturlig til i utdanningsprogrammet service og samferdsel, men det bør også vurderes hvilke andre program som drar nytte av mulighetene dette gir til tverrfaglighet og dybdelæring.
Diku støtter at det bør gjøres en vurdering om å innføre obligatorisk fremmedspråk i noen utdanningsprogrammer, og at det legges til rette for større grad av internasjonalt samarbeid og utveksling som bidrag til både språkopplæring og praktisk erfaring.
På samme måte som programretting av fellesfagene, vil mulighet for ytterligere fordypning i programfagene kunne bidra til motivasjon og faglig identitet. Som kommentert under punkt 15, vil internasjonalt samarbeid og utveksling også i denne sammenheng være gode virkemidler som kan bidra til fordypning og bredt læringsutbytte.
Yrkesfaglig utdanning
Modulbasert opplæring i programfagene vil kunne bidra til økt fleksibilitet i opplæringen. Vi støtter at dette tiltaket tas til vurdering og ses i lys av utprøvingen av modulbasert opplæring i yrkesfag for voksne. [9]
I tillegg til fleksibilitet i både yrkesfaglig utdanning og voksenopplæring, vil modulbasert opplæring også være positivt for integrering og tilpassing til modning og progresjonsnivå. Modulbasert opplæring vil også kunne legge til rette for utveksling og internasjonalt samarbeid, men bør da være i tråd med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF).
Noe av hensikten med utveksling gjennom Erasmus+ er å bli kjent med et internasjonalt arbeidsmarked og gjøre seg mer relevant for arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt. Ved innhenting av kunnskap om oppnådd kompetanse, er det viktig at virkningen av utveksling og arbeidspraksis i utlandet tas med.
Tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og utveksling kan bidra til flere læreplasser og/eller være alternativ løsning for å bygge erfaring i påvente av læreplass.
Diku ser på dette som et viktig og godt tiltak for livslang læring og fleksibilitet.
I tillegg til fleksibilitet i både yrkesfaglig utdanning og voksenopplæring, vil modulbasert opplæring også være positivt for integrering og tilpassing til modning og progresjonsnivå. Modulbasert opplæring vil også kunne legge til rette for utveksling og internasjonalt samarbeid, men bør da være i tråd med det europeiske kvalifikasjonsrammeverket (EQF).
Noe av hensikten med utveksling gjennom Erasmus+ er å bli kjent med et internasjonalt arbeidsmarked og gjøre seg mer relevant for arbeidslivet, både i Norge og internasjonalt. Ved innhenting av kunnskap om oppnådd kompetanse, er det viktig at virkningen av utveksling og arbeidspraksis i utlandet tas med.
Tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og utveksling kan bidra til flere læreplasser og/eller være alternativ løsning for å bygge erfaring i påvente av læreplass.
Diku ser på dette som et viktig og godt tiltak for livslang læring og fleksibilitet.
Voksne i videregående opplæring
Det er positivt at det gjøres vurderinger av hva som skal til for at flere voksne skal kunne ta videregående opplæring. Utvidet rett til videregående opplæring for voksne er i tråd med EUs satsing på voksenopplæring. [10]
Som kommentert under punkt 64 vil modulorganisering bidra til mer fleksibelt utdanningsløp. Vi vil legge til at det ved utarbeidelse av ny standard for realkompetansevurdering, bør hentes kunnskap fra utlandet. Dette har vært et prioritert område gjennom hele Erasmus+ programperioden, og det finnes flere prosjekter på dette. [11]
Det kan bli økt konkurranse og mangel på læreplasser hvis flere voksne har krav på ny yrkesopplæring. Tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og utveksling kan bidra til flere læreplasser og/eller være alternativ løsning for å bygge erfaring i påvente av læreplass.
Som kommentert under punkt 64 vil modulorganisering bidra til mer fleksibelt utdanningsløp. Vi vil legge til at det ved utarbeidelse av ny standard for realkompetansevurdering, bør hentes kunnskap fra utlandet. Dette har vært et prioritert område gjennom hele Erasmus+ programperioden, og det finnes flere prosjekter på dette. [11]
Det kan bli økt konkurranse og mangel på læreplasser hvis flere voksne har krav på ny yrkesopplæring. Tilrettelegging for internasjonalt samarbeid og utveksling kan bidra til flere læreplasser og/eller være alternativ løsning for å bygge erfaring i påvente av læreplass.
Rådgivingstjeneste
Gjennom rådgivingstjenesten har elevene rett til oppdatert informasjon om utdanningsveier i Norge og andre land, samt programmer som tilrettelegger for internasjonalt samarbeid og utveksling. Retten bør også gjelde for elever som er på utvekslingsopphold i Norge gjennom Erasmus+ eller andre programmer.
Styring, roller og ansvar i videregående opplæring
Internasjonalisering er per i dag ikke et uttalt mål i styringsdokumenter for videregående skoler, og den enkelte skole bestemmer om de ønsker bruke internasjonalt samarbeid og utveksling som virkemidler i utvikling av kvalitet i opplæringen. Samtidig kan fylkeskommunene som skoleeier påvirke dette ved å søke midler på vegne av sine skoler eller ved å oppmuntre skolene selv til å søke.
I grunnopplæringen er Erasmus+ det viktigste virkemiddelet for internasjonalt utdanningssamarbeid. Det er variasjon mellom skoler og fylker i bruk av disse virkemidlene. I fylker med fylkeskommuner som aktivt bruker Erasmus+, er det også gjennomgående noe større internasjonal aktivitet blant skolene. [12] Noen fylker har også har egne ordninger for utvekslingsopphold på VG2. Tilsvarende ordninger i flere fylker vil kunne bidra til at flere elever får mulighet til utveksling. Flere lærebedrifter kunne også vært etablert gjennom økt internasjonalt samarbeid.
Diku anbefaler derfor at det legges en forventing til fylkeskommunene om å oppfordre og legge til rette for bruk av internasjonalt samarbeid og utveksling i arbeidet kvalitetsutvikling i skolene.
Diku stiller seg positive til at det stilles kompetansekrav knyttet til de ulike funksjonene på skolen, det er et viktig bidrag for å sikre kvalitet i opplæringen.
Rådgivingstjenesten skal ifølge forskrift til Opplæringsloven (§22-3) gi elevene rådgiving med mål om å bevisstgjøre og gi støtte og kompetanse for å kunne planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Dette inkluderer oppdatert informasjon om utdanningsveier i Norge og andre land, samt yrkesveier og arbeidsmarked nasjonalt og internasjonalt. Rådgivingstjenesten bør derfor inkludere informasjon om programmer som tilrettelegger for internasjonalt samarbeid og utveksling.
Det er mulig å utdanne seg innen karriereveiledning og rådgiving på universitet og høyskoler, dette er en utdanning som bør kvalifisere til å jobbe i videregående skole.
Karrieresentrene er viktige for kompetansepolitikken regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med økt ansvar er det viktig at fylkene får økt kompetanse i å veilede både unge og voksne om studie og yrkesmuligheter nasjonalt og internasjonalt.
Diku tilbyr kompetanseheving i internasjonale opplæringsmuligheter til både rådgivere i skole og karriereveiledere på karrieresentere.
I grunnopplæringen er Erasmus+ det viktigste virkemiddelet for internasjonalt utdanningssamarbeid. Det er variasjon mellom skoler og fylker i bruk av disse virkemidlene. I fylker med fylkeskommuner som aktivt bruker Erasmus+, er det også gjennomgående noe større internasjonal aktivitet blant skolene. [12] Noen fylker har også har egne ordninger for utvekslingsopphold på VG2. Tilsvarende ordninger i flere fylker vil kunne bidra til at flere elever får mulighet til utveksling. Flere lærebedrifter kunne også vært etablert gjennom økt internasjonalt samarbeid.
Diku anbefaler derfor at det legges en forventing til fylkeskommunene om å oppfordre og legge til rette for bruk av internasjonalt samarbeid og utveksling i arbeidet kvalitetsutvikling i skolene.
Diku stiller seg positive til at det stilles kompetansekrav knyttet til de ulike funksjonene på skolen, det er et viktig bidrag for å sikre kvalitet i opplæringen.
Rådgivingstjenesten skal ifølge forskrift til Opplæringsloven (§22-3) gi elevene rådgiving med mål om å bevisstgjøre og gi støtte og kompetanse for å kunne planlegge utdanning og yrke i et langsiktig læringsperspektiv. Dette inkluderer oppdatert informasjon om utdanningsveier i Norge og andre land, samt yrkesveier og arbeidsmarked nasjonalt og internasjonalt. Rådgivingstjenesten bør derfor inkludere informasjon om programmer som tilrettelegger for internasjonalt samarbeid og utveksling.
Det er mulig å utdanne seg innen karriereveiledning og rådgiving på universitet og høyskoler, dette er en utdanning som bør kvalifisere til å jobbe i videregående skole.
Karrieresentrene er viktige for kompetansepolitikken regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Med økt ansvar er det viktig at fylkene får økt kompetanse i å veilede både unge og voksne om studie og yrkesmuligheter nasjonalt og internasjonalt.
Diku tilbyr kompetanseheving i internasjonale opplæringsmuligheter til både rådgivere i skole og karriereveiledere på karrieresentere.
Samarbeid med sentrale aktører om overgangen til universiteter og høyskoler
Diku støtter utvalget sine forslag om nasjonale og regionale råd som et virkemiddel for å sikre god overgang mellom videregående opplæring og høyere utdanning, og øke sammenheng og kvalitet i utdanningstilbudet. Vi ønsker vi også å fremheve behovet for kunnskapsbasert dialog og rådgiving.
Det er gode erfaringer med samarbeidet mellom SRY, rådene og utdanningsmyndighetene. Samarbeidet sikrer god dialog og kunnskap rundt ulike yrkesfag og utfordringer i disse. På lik linje vil et fagråd for studieretninger også virke positivt og bidra til økt relevans og læringsutbytte.
Som NIFU vektlegger i sin rapport «Studieforberedt eller studieforberedende» fra 2015 er det s tore forskjeller mellom ulike høyere utdanninger om hva det vil innebære å være studieforberedt. [13] Nasjonale faglige råd for hver studieretning vil bidra til å sikre utvikling og vurdere behov innenfor hvert enkelt utdanningsprogram.
Utdanningsdirektoratet, «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen,» 2017.
Diku, «Norges tilslutning til EUs utdanningsprogram 2021-2027. Et kunnskapsgrunnlag.,» Dikus rapportserie 10/2019, 2019.
Diku, «Europeisk mobilitet i fag- og yrkesopplæringen - erfaringer og utbytte,» 2019.
Diku, «Utfordrende og utbytterikt – Norske elever på utenlandsopphold i Vg2,» Dikus rapportserie 12/2019.
European Union, «Council recommendation on a comprehensive approach to the teaching and learning of languages,» (2019/C 189/03).
Meld. St.25 (2016-2017), «Humaniora i Norge.,» Kunnskapsdepartementet.
Utanriksdepartementet, «Regjeringas Tyskland-strategi,» 2019.
E. Welo og A. Turmo, «Velg tysk!,» Aftenposten debatt, 2018.
Meld. St. 14 (2019-2020), «Kompetansereformen – Lære hele livet,» Kunnskapsdepartementet.
Euopean Commision, «Upskilling Pathways - New opportunities for adults,» 2020. [Internett]. Available: https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1224.
«Viska - visible skills of adulds,» 2020. [Internett]. Available: https://viskaproject.eu/.
Diku, «Norsk deltakelse i Erasmus+ i grunnopplæringen 2019.».
NIFU, «Studieforberedt eller studieforberedende,» 2015.
Det er gode erfaringer med samarbeidet mellom SRY, rådene og utdanningsmyndighetene. Samarbeidet sikrer god dialog og kunnskap rundt ulike yrkesfag og utfordringer i disse. På lik linje vil et fagråd for studieretninger også virke positivt og bidra til økt relevans og læringsutbytte.
Som NIFU vektlegger i sin rapport «Studieforberedt eller studieforberedende» fra 2015 er det s tore forskjeller mellom ulike høyere utdanninger om hva det vil innebære å være studieforberedt. [13] Nasjonale faglige råd for hver studieretning vil bidra til å sikre utvikling og vurdere behov innenfor hvert enkelt utdanningsprogram.
Utdanningsdirektoratet, «Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen,» 2017.
Diku, «Norges tilslutning til EUs utdanningsprogram 2021-2027. Et kunnskapsgrunnlag.,» Dikus rapportserie 10/2019, 2019.
Diku, «Europeisk mobilitet i fag- og yrkesopplæringen - erfaringer og utbytte,» 2019.
Diku, «Utfordrende og utbytterikt – Norske elever på utenlandsopphold i Vg2,» Dikus rapportserie 12/2019.
European Union, «Council recommendation on a comprehensive approach to the teaching and learning of languages,» (2019/C 189/03).
Meld. St.25 (2016-2017), «Humaniora i Norge.,» Kunnskapsdepartementet.
Utanriksdepartementet, «Regjeringas Tyskland-strategi,» 2019.
E. Welo og A. Turmo, «Velg tysk!,» Aftenposten debatt, 2018.
Meld. St. 14 (2019-2020), «Kompetansereformen – Lære hele livet,» Kunnskapsdepartementet.
Euopean Commision, «Upskilling Pathways - New opportunities for adults,» 2020. [Internett]. Available: https://ec.europa.eu/social/main.jsp?catId=1224.
«Viska - visible skills of adulds,» 2020. [Internett]. Available: https://viskaproject.eu/.
Diku, «Norsk deltakelse i Erasmus+ i grunnopplæringen 2019.».
NIFU, «Studieforberedt eller studieforberedende,» 2015.