Dato: 17.06.2020 Svartype: Med merknad Vi vil med dette uttrykke vår uenighet i en mulig timereduksjon for fremmedspråkene i den norske skolen. En reduksjon i antall undervisningstimer for fremmedspråk står etter vår mening i en direkte motsetning til NOU 2019:25s tittel «Med rett til å mestre» og vil dermed ikke bidra til at elevene blir « kvalifisert for videre utdanning, arbeidslivet og aktiv samfunnsdeltakelse.» Samfunnet trenger språkkyndige arbeidstakere og skolen må være med på å legge grunnlag for at noen velger å fordype seg eller spesialisere seg i språk. Ved å kunne flere språk og kjenne flere kulturer legges det grunnlag for både større toleranse og forståelse for andre. For å tilegne seg ferdigheter i fremmedspråk trengs det flere og ikke færre uketimer. Elevene må møte språket oftere for å kunne øve på å anvende det. For å kunne legge grunnlaget for en interesse for fordypning i et språk er det avgjørende at elevene får mulighet til å bli trygge i faget, og denne tryggheten krever nok tid. For at elevene skal kunne tilegne seg et metaspråk, et både tilstrekkelig passivt og aktivt ordforråd samt kunne komme til fagets kjerne, med andre ord oppleve dybdelæring, kreves det minst det antall timer fremmedspråkene undervises i dag. Uten nok tid vil elevene i liten grad bli så trygge i språket at de vil ha glede og nytte av språket i et livslangt perspektiv. For skoleelever i en livsfase der utallige andre aspekter ved livet er minst like viktige som læring av fag, krever det tid å bygge opp ferdigheter som danner grunnlaget for at de skal kunne ta språket i bruk og kommunisere spontant uten at hvert ord må slås opp. Det ligger i et språks natur at det for de fleste mennesker tar tid å tilegne seg et språklig nivå som gjør det mulig å kommunisere. Det kreves både metakunnskap og mengdetrening, idet man for sistnevnte i størst mulig grad blir disponert for språket. Her velger vi å sitere Ane Christiansens uttalelse i Utdanningsnytt: « De må få anledning til å stoppe opp, tenke seg om, forstå, bruke, og så gå videre. Først da vil de være i stand til å ta med seg det de lærer inn i nye sammenhenger. Dybdelæring handler blant annet om å jobbe lenge nok med noe og på en måte som gjør at du faktisk forstår det du holder på med. Det er først når man kan ta med seg noe fra én sammenheng til en annen at man har en ferdighet.» (Ane Christiansen https://www.utdanningsnytt.no/ane-christiansen-fagfornyelsen-fremmedsprak/hva-er-egentlig-nytt-i-fremmedsprakene/244650 ) I en tid hvor globaliseringen er et faktum og hvor internasjonalisering er et satsningsområde forekommer det oss underlig at man skal redusere antall timer ungdommer skal få mulighet til å bli guidet i et (dyptpløyende) møte med en annen kultur og et annet språk. Ved at dette møtet ikke bare blir et flyktig møte på internett, men et møte som kan gi dybdelæring og en grundigere innsikt i noe annet enn det kjente, er vi som lærere med på å gi ungdommer tilgang til dannelse og å åpne blikket deres for litt mer av verden. Og dette krever en prioritering av faget, også hva tid angår. Mvh Berit Schikora Stegemann for lærere ved Dønski videregående skole Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
