Dato: 30.06.2020 Svartype: Med merknad Høring - NOU 2019: 25 Med rett til å mestre. Struktur og innhold i videregående opplæring Faglig råd elektro har valgt å besvare de forslagene som omhandler det mest aktuelle for rådets virkeområde. Vi svarer derfor på forslag i kapittel 2,3,4,6,7,8,9,10 Vi legger også ved kommentarer på tre områder som ikke er behandlet i Lied utvalgets forslag og som vi mener burde vært omhandlet: - FEF-modellen, for lite plass til praktisk arbeid i skolene - Kjønnsbalanse - Trepartssamarbeidet - FEF-modellen, for lite plass til praktisk arbeid i skolene Fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF)- https://www.fef.no FEF står for Fylkeskommunalt eiendomsforum og består av alle landets fylkeskommuner. Forumet har et styre som velges av årsmøtet. FEF ble opprettet i 1995. Formålet for samarbeidsforumet er å bidra til en god bygg- og eiendomsforvaltning ved gjennom samarbeid å: · innhente og formidle erfaringer og ny kunnskap · bedre kontakt og samarbeid mellom medlemmene · medvirke til opplæring og kompetanseheving · medvirke til utvikling av bransjen ved å ha god kontakt og dialog med myndigheter, fagmiljøer og andre store byggherrer samt fag- og forskningsmiljøer · aktivt søke å påvirke ved utarbeidelse av forskrifter og normer · bidra til at miljøspørsmål blir ivaretatt Hva er FEF- arealmodell FEF arealmodell ble utviklet i 2009. Arealgruppa Arbeidsgruppa skal gjennom møter, seminarer og kurs bidra til å bygge relasjoner mellom fylkeskommunenes fagpersoner innen arealplanlegging/rom- og funksjonsbeskrivelse/pedagogisk utvikling og utvikle deres kompetanse innfor areal- og funksjonsbeskrivelser for nye skoler. Kompetanseutviklingen kan skje gjennom intern erfaringsutveksling, bruk av eksterne foredragsholdere eller befaringer. Gruppas leder er ansvarlig for innkalling til møter, seminarer eller kurs og at erfaringsutvekslingen/kompetanseutviklingen blir dokumentert og lagt ut på FEF sin hjemmeside. Arbeidsgruppen skal også videreutvikle FEFs arealberegningsprogram for nybygg og dets brukermanual. Leder for arbeidsgruppen er ansvarlig for innkalling til møter, seminarer og befaringer, samt at revidert arealberegningsprogram og manual ligger tilgjengelig på FEFs hjemmeside. Det har i den siste tiden blitt utarbeidet en rekke rapporter om videregående utdanning. Struktur, tilpassing/organisering, hva mangler, hva kan bli bedre, hvordan redusere frafall, hvordan ta vare på alle som starter en videregående utdanning, hvordan integrere voksne, hvordan øke fleksibiliteten mellom studiespesialisering og yrkesfag, utforme lov endringer mv er gjennomgangstonen i alle rapportene. Felles for rapportene er at de utelukkende beskriver hvordan det norske skolesystemet kan bli bedre ved å endre på eller «skru på» innholdet og/eller organiseringen i skolestua. Med andre ord det immaterielle i norsk videregående utdanning. De materielle utfordringene og rammene som fastsettes i utforming av (de nye) skolebyggene, verkstedene, klasserommene har fått lite eller ingen plass i disse rapportene. Det er mye bra og mange gode forslag til forbedringer på det immaterielle plan som anbefales i de ulike rapportene. Dessverre er det ingen av rapportene som ser på hvordan det immaterielle passer inn i det (bestående) materielle, dvs. skolens bygningsmasse. Det er nærmest tatt for gitt at dagens og morgendagens måter å bygge skole på, med til dels gitte og faste rammer, som det immaterielle nærmest som en geleaktig måte tilpasser seg. Spørsmålet er om det virkelig er så enkelt. Samfunnet preges hele tiden av en teknologisk utvikling. Det oppdages og utvikles stadig nye måter og metoder, ved hjelp av digitale verktøy, å drive både tradisjonell undervisning og nye former for kombinasjonsundervisning (både tradisjonell og digital) Få eller ingen av rapportene berører disse perspektivene. I det hele tatt bærer NOU- rapportene preg av tradisjonell tenkning rundt skoledrift. Gir FEF modellen gode skolebygg? Mye tyder på at arealmodellen skulle være et godt hjelpemiddel for fylkeskommunen i planlegging av nye skolebygg (eller rehabilitering av eksisterende) Det er ingen ting som tyder på at FEF areal modell skulle danne sterke føringer for hvordan bygge gode skolebygg, men heller åpne for god dialog mellom utbygger (fylkeskommunen) og brukere (lærere og elver og annet personell). Denne intensjon ser dessverre ut til å ha uteblitt fullstendig. FEF areal modell har derimot utviklet seg til å bli den eneste og riktige måten å bygge skolebygg på. Fylkeskommunen og dets forvaltningsapparat har feste sterk tillit og eierskap til modellen. Den økonomiske delen i byggingen har (gjennom årenes løp) for en stor del trumfet brukerens ønsker og behov for plass (areal) til god undervisning. Til alt overmål er FEF areal modell et excel regneark! med innebygde formler. Altså et svært enkelt instrument for å bygge et skolebygg som skal fungere godt i 30-40 år. I hovedsak tar FEF arealmodell utgangspunkt i tre-fire faktorer: - antall elver - nøkkeltall - sammenstilling - grunnlagsdata Det er nok særlig disse nøkkeltallene og grunnlagsdata som forstyrrer og legger sterke føringer for den lokale diskusjonen ved bygging av nye skole. Dette er skjulte tall og forutsetninger som ofte bare de som har utviklet modellen har full innsikt i. Modellen er således ikke tilstrekkelig transparent. Dette skaper igjen frustrasjon og usikkerhet når brukerne inviteres til å delta med sitt syn i bygging av nye skolebygg. Den såkalte arealgruppa ser ikke ut til å føre utstrakt diskusjoner med arbeidslivet, men baserer sine forutsetninger internt i fylkeskommunene, forskningsmiljøer og entreprenører som skal bygge skolene. Det anser vi som en sterk slagside vedrørende de yrkesfaglige løpene. Anbefaling Vi mener det bør utvikles en bedre modell for skolebygg som i større grad tar hensyn til yrkesfaglærere og yrkesfagelevers behov for plass til praktisk teoretisk undervisning, moderne yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, HMS, teknologiutvikling, digitalisering, utstyrsbehov og arbeidslivets behov. Vi legger også ved en link til en artikkel i utdanningsnytt.no: https://www.utdanningsnytt.no/elektro-lo-nho/laerere-lo-og-nho-slar-alarm-ikke-plass-til-yrkesfag-i-nye-skolebygg/235607 - Kjønnsbalanse i yrkesfagene Lied utvalgets rapport slår fast at: "Halvparten av alle sysselsatte kvinner jobber i de ti mest kvinnedominerte yrkene. I de ti mest mannsdominerte yrkene jobber kun en firedel av de sysselsatte mennene. En forklaring på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet i nordiske land er at offentlige helse- og omsorgstilbud sysselsetter mange kvinner i Norge. Andelen kvinner i omsorgsarbeid er ikke nødvendigvis mindre i andre land, men ulønnet arbeid i hjemmet fanges ikke opp i sysselsettingsstatistikker. Menn og kvinner tjener imidlertid også ulikt ved like lang utdanning, og lønnsgapet er størst blant dem med universitets- og høyskoleutdanning." (ref. side 56 i NOU-en) Rapporten sier imidlertid fint lite om forskning og tiltak på dette området. Utvalget henviser kun til det pågående arbeidet i Stoltenbergutvalget og ingen annen forskning når det gjelder kjønnsforskjeller. Spørsmålet om kjønnsbalanse i yrkesfagene har vært behandlet av både ekspertutvalgene og flere av de faglige rådene de siste årene. Vi vil også henvise til Hovedorganisasjonenes fellestiltak (HF) sitt prosjekt «Jenter i bil og elektro». Til sammen har dette bidratt til at det har framkommet mange erfaringer og forslag som det er viktig å få belyst og fulgt opp. Faglig råd elektro mener arbeidet med økt kjønnsbalanse i de tekniske fagene er av stor betydning. Det er stort behov for å sette i gang et bredt og forskningsbasert arbeid for å øke kjønnsbalansen i yrkesfagene sentralt og lokalt. Vi støtter derfor arbeid i tråd med SRY: «SRY mener utdanningsmyndighetene også bør styrke sitt engasjement for å motvirke kjønnstradisjonelle valg. SRY mener at ett nasjonalt senter for mangfold i utdanningsvalg kan være en nasjonal pådriver i arbeidet. Senteret kan utvikle verktøy, gjennomføre kampanjer mm mot de ulike aktørene som er involvert i barns oppvekst og skolegang. Videre bør det vurderes en egen likestillingsressurs i det videre arbeidet med regionsreformen.» Gjennom et slikt senter og regionale likestillingsressurser kan arbeid med rollemodeller, nettverk for ungdom og kompetanseheving for skoler/lærere og bedrifter/ instruktører ivaretas og videreutvikles. - Trepartssamarbeidet Til slutt vil vi vektlegge trepartssamarbeidets betydning for norsk yrkesopplæring. Utvalget definerer at norsk fag- og yrkesopplæring ligger i feltet mellom fagopplæringsstyrt og statlig styrt. Vi ser en stadig bevegelse av norsk-fag og yrkesopplæring mot økt statlig styring og frykter dette kan svekke resultatet. Det er viktig å se hvilke tiltak som kan styrke og videreutvikle partssamarbeidet både lokalt og sentralt i fag- og yrkesopplæringen for å gjøre fagopplæringen mest mulig bærekraftig og robust for å kunne utdanne fremtidens fagarbeidere. 7 Kapittel 2 Føringer for det videre arbeidet Kapitlet beskriver hvilke utviklingstrekk utvalget mener er viktige for utformingen av framtidens videregående opplæring, og hvilke forventninger utvalget ønsker skal prege framtidens videregående opplæring. Utvalget foreslår følgende: 1. Dagens rett utvides til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse. FREL Støttes, men fortsatt er retningslinjene utydelige for hvor langt denne fullføringsretten strekker seg. Se kap.3.3. 2. Videregående opplæring skal gjennomgående være basert på kvalifikasjoner, det vil si at den enkelte skal få et tilbud som vedkommende er kvalifisert for. «Kvalifisert for» betyr at den enkelte har et tilstrekkelig grunnlag for å mestre den opplæringen som vedkommende får. FREL Fagfornyelsen innebærer at enkelte fag først kommer på Vg2-nivå. Hvordan vil innføringsfag sikre kontinuitet i fagene når fortsettelsen kommer først på et senere tidspunkt med et langt opphold? Dette er spesielt med tanke på tilrettelegging for minoritetsdeltakere. Eller legges det opp til ny endring, se figur 4.2 3. Utformingen av tilbudet må være tilpasset at elevene/lærlingene har ulike forutsetninger. Noen trenger lenger tid, noen trenger kortere tid for å nå det nødvendige kvalifikasjonsnivået. FREL Må sees i sammenheng med rettigheter og inntakskrav. Hva er kortere? Det må være mulighet for å kunne bruke lengre tid men ikke kortere. Det er stor forskjell på skoledelen og bedriftsdelen i en yrkesfaglig opplæring. Tilbudsstrukturen er en forskrift og må være minimumskravet. 4. Voksnes rett til videregående opplæring utvides til å inkludere voksne som trenger rekvalifisering for å kunne delta i arbeidslivet. FREL Intensjonen i forslaget støttes, må beskrives som mer enn rekvalifisering. Vi ser dette forslaget opp mot pkt 10.4 hvor dette begrenses til Ett fagbrev utover førstegangsutdanningen. Rådet mener det ikke burde være slike begrensninger. Kapittel 3 Sluttkompetanse, om å være kvalifisert og drøfting av endringer i tilbud og regelverk Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at flere skal gjennomføre. Samtidig skal sluttkompetansen den enkelte oppnår, holde høyest mulig kvalitet. Kapitlet beskriver hvilke strukturelle endringer som kreves, kvaliteten på sluttkompetansen og hva det betyr å være kvalifisert. Kapitlet tar opp hvilke endringer som bør gjøres med retten til videregående opplæring, og gjennomgår begrepet grunnkompetanse og utfordringene med denne formen for sluttkompetanse. Utvalget foreslår følgende: 5. Videregående opplæring skal fortsatt være frivillig. FREL Støttes med den begrunnelsen som er gitt til saken. 6. All ungdom med fullført grunnskole skal fortsatt ha rett til videregående opplæring FREL Støttes, viktig at dette ikke kommer i konflikt med krav til å være kvalifisert. 7. Det innføres en rett for alle til å fullføre videregående opplæring med studiekompetanse eller full yrkeskompetanse. FREL Støtter intensjonen i forslaget, men vi er usikre på hvor omfattende begrepet «full yrkeskompetanse» er. Betyr dette rett til fagbrev så er vi skeptiske til at dette kan gå utover nivå og innhold på et lærefag. Hvordan blir retten hvis man stryker til fagprøve og arbeidskontrakten er utløpt i lærebedriften? 8. Sluttkompetansen bygges opp om to tydelige hovedretninger: studiekompetanse og yrkeskompetanse. FREL Støttes 9. De som avbryter videregående opplæring før de har gjennomført med full sluttkompetanse, har oppnådd delkompetanse. FREL Støttes 10. De med langsiktig mål under vitnemål, fag- eller svennebrev oppnår grunnkompetanse som sluttkompetanse. FREL Gjelder 8, 9 og 10. Støtter forslaget om å gjøre disse tre kompetansene tydeligere. Men tilbakevendende problem at andre også benytter samme betegnelse for delkompetanse. Viktig å trekke fram forskjellen mellom fagbrev, yrkeskompetansebevis og vitnemål. 11. Det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Språkopplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet. FREL Støttes, men det kan ikke sees uavhengig av progresjon i programfagene. Det må legges til rette slik at man unngår stigmatisering av disse elevene. 12. Strukturen innrettes etter kvalifikasjoner basert på at elevene og lærlingene går i ulik takt; herunder må den enkelte ha bestått de fagene som kvalifiserer for neste nivå. FREL Vi viser til forslag 11 hvor dette ikke kan sees uavhengig av progresjon i programfagene. 13. De som ikke består fag, har rett til ny opplæring i faget. Det gjelder også etter avsluttet opplæring etter den normerte tiden på 3 år. FREL I utvalgets forslag vurderes 3 stryk i faget før opplæringsretten bortfaller. Dette støttes for at det ikke skal bli et aktivitetstilbud. Skal dette også omfatte fag/svenneprøve? Evt. innspill av mer generell karakter – kapittel 3 Kapittel 4 Fagene og organiseringen av opplæringen Kapitlet tar utgangspunkt i at det er sluttkompetansen som skal være utgangspunktet for de to hovedløpene i opplæringen. Videre at opplæringen skal baseres på at elevene skal ha et tilbud som gjør dem kvalifisert til å kunne fullføre med en sluttkompetanse. Kapitlet foreslår hvilke endringer som bør gjøres i innretningen på fagene og organiseringen av opplæringen. Kapitlet gjennomgår dagens vurderings- og dokumentasjonsordninger, og foreslår endringer i disse. Utvalget foreslår følgende: 14. Fellesfagene gjennomgås med tanke på enda sterkere relevans for sluttkompetansen i de to løpene. FREL Støttes 15. Noen av fellesfagene blir delvis programrettet. FREL Støttes 16. Fag- og timefordelingen gjennomgås med tanke på ny fordeling av timer til fellesfag og programfag, slik at elevene får økt mulighet for fordypning. FREL Støttes 17. Læreplanene i fellesfag utformes som egne læreplaner i videregående opplæring. FREL Støttes, er delvis gjennomført i fagfornyelsen 18. At det begrepsmessig skilles tydelig mellom grunnskolen og videregående opplæring, og at begrepet grunnopplæring utgår. FREL Støttes 19. Skoleåret deles inn i terminer. FREL Rådet er i utgangspunktet enig i forslaget, men ønsker likevel å opprettholde dagens ordning med to terminer. Rådet er skeptisk til modulisering av læreplanene. 20. Elevene får opplæring i et mindre antall fag i hver termin. FREL Rådet er enig i at dette kan gjennomføres i fellesfagene. 21. Fag som i dag strekker seg over mer enn ett år, deles inn i mindre enheter med sluttvurdering. FREL Dette vil kun gjelde kroppsøving for yrkesfag. Rådet ønsker prinsipielt eksamen etter Vg1 også i programfag. 22. Opplæringsloven § 8-2 endres for videregående opplæring, slik at elever som får opplæring i innføringsfag, kan få opplæring i egne grupper tilpasset deres mestringsnivå og det tempoet de trenger. FREL FREL Støttes, men det må ikke føre til stigmatisering av elever. 23. En nærmere utredning av en nasjonal eller regional organisering av nettbasert opplæring. FREL Støttes. Må bli mulig å kombinere å ta påbygg samtidig med et lærefag. 25. Kravet til halvårsvurdering med karakter må revurderes. Gjennomgangen av dagens praksis for underveisvurdering med og uten karakter bør også inkludere dagens fortolkning av regelverket. FREL Positivt med halvårsvurderinger men det må ikke gå på bekostning av bredden i sluttvurderingen. 26. Fagene avsluttes med sluttvurdering etter endt opplæringsperiode. Sluttvurderingen skjer til flere tider av året avhengig av når i året opplæringen er ferdig. FREL Støttes, under forutsetning av at det ikke påvirker tverrfaglig prøve etter endt opplæring 27. Sluttvurderingen innebærer en vurderingsform som sikrer modning i faget. FREL Så bra! 28. Vurderingsformen skal være i tråd med kompetansebegrepet i LK20 og LK20S og være tilpasset faget. FREL Støttes 29. Trekkordningen avvikles. Det bestemmes et gitt antall fastsatte eksamener. Det skal være kjent for elevene når de begynner med opplæringen i faget, om faget er eksamensfag, og hvilken eksamensform som gjelder. FREL Støttes 30. Elevenes programfag skal få økt betydning i vektingen mellom fagene på vitnemålet. FREL Støttes 31. Elever som får delkompetanse, får utstedt delkompetansebevis. FREL Støttes 32. Elever som går planlagt løp mot grunnkompetanse, får utstedt kompetansebevis. Det bør utarbeides et kompetansebevis som synliggjør kompetansen i fag som ikke vurderes med karakter. FREL Støttes Evt. innspill av mer generell karakter – kapittel 4 Kom- mentar 46. Omfanget av programfag økes. FREL Rådet er motstander av å ha studieforberedende utdanninger som går inn på yrkesfagenes område. Kapittel 6 De yrkesfaglige utdanningsløpene Kapitlet beskriver utvalgets vurdering av behovet for endringer i yrkesfagene med mål om at flere skal gjennomføre opplæringen med en yrkeskompetanse med høy kvalitet. I dette kapitlet ser utvalget på hvilke implikasjoner utvalgets forslag i kapittel 2, 3 og 4 har for yrkesfagene. Utvalget foreslår følgende: 51. Å innhente mer kunnskap om sluttkompetansene til elever som gjennomfører videregående opplæring med dobbeltkompetanse. Forutsetningen for å bevare dobbelkompetanseløp er at begge sluttkompetansene er vurdert som gode. FREL Støttes, rådet forutsetter at man med gode mener fullverdig yrkeskompetanse. 52. Opplæringsmodeller for det enkelte lærefag fastsettes nasjonalt i den yrkesfaglige tilbudsstrukturen og defineres med utgangspunkt i behovet i bransjen. Dette kan omfatte både 2 + 2-modellen, vekslingsmodeller, 1 + 3-, 3 + 1-modeller og skoleløp som gir yrkeskompetanse. FREL Støttes. Det må være faglige råd som fastsetter dette. Dette er godt ivaretatt i dagens struktur. Rådet er opptatt av at også avviksfagene videreføres. 53. Det innføres større grad av fleksibilitet for at opplæringsmodell også kan defineres regionalt i samarbeid med partene i arbeidslivet i henhold til en nasjonal standard. FREL Det er et stort handlingsrom og fleksibilitet i dagens opplæringsmodell. Fylkene har ikke tatt i bruk mulighetene i regelverket fullt ut. Viktig at dette gjøres i samarbeid med partene og særlig Y-nemnda i fylkene. 54. Fellesfagene gjennomgås med tanke på hvilken plassering og hvilket omfang de skal ha i det enkelte utdanningsprogrammet. FREL Støttes 55. Det bør vurderes å øke timetallet i engelsk i noen utdanningsprogrammer. FREL Støttes, det samme gjelder matematikk 56. Det bør vurderes å innføre obligatorisk fremmedspråk i noen utdanningsprogrammer. FREL Støttes 57. Omfang og innhold i matematikk vurderes innenfor hvert enkelt utdanningsprogram. FREL Støttes veldig! 58. Det vurderes om naturfag bør deles opp i mindre fagdisipliner, og om vektleggingen av hver disiplin bør vurderes i det enkelte utdanningsprogram. FREL Støttes, vi ønsker mer fysikk 59. Gjennomgangen av fellesfagene må omfatte en vurdering av behov for økt innslag av de humanistiske fagene. FREL Støttes 60. Det vurderes om noen fellesfag kan slås sammen i en ny fagstruktur som ivaretar sentrale kompetanser, blant annet med utgangspunkt i de tverrgående temaene i LK20 og LK20S. FREL Støttes ikke 61. Fellesfagene gjennomgås med tanke på behov for programretting. FREL Støttes 62. Arbeidet med yrkesretting må fortsette både i fellesfagene og i de brede programfagene. FREL Støttes. 63. Programfagene gjennomgås med tanke på omfang og plassering, herunder behov for mer spissede programfag i noen utdanningsprogrammer. FREL Støttes 64. Det vurderes om programfagene bør moduliseres FREL Rådet mener det er viktig at det kan være forskjell på modeller mellom utdanningsprogram og lærefag. Faglig råd elektro er kritiske til modulisering. 65. Formålet med yrkesfaglig fordypning må bli tydeligere. FREL Støttes, Muligheten til å ta st sp fag bør fjernes, YFF må bli mer målrettet. Det må stilles krav om at det er godkjente lærebedrifter som skal ta inn lærlinger. Vurdering av faget må bli bedre. Hva skal vurderes i YFF? Kommunikasjonen mellom skole og virksomheter må bli bedre. 66. Det skal ikke lenger kunne tas timer fra yrkesfaglig fordypning til fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fra påbygging til generell studiekompetanse. FREL Støttes, YFF må fortsatt kunne brukes til å styrke programfagene i eget utdanningsprogram. 67. En endring av praksisbrevordningen til en ordning med delkompetanse utredes nærmere. Ordningen skal være rettet mot elever som har utfordringer med å gjennomføre med yrkeskompetanse. Det er en forutsetning at ordningen utvikles i samarbeid med arbeidslivet, og målet er at elevene på lengre sikt skal oppnå et fag-/svennebrev. FREL: Støttes ikke. Ordningen må sees i sammenheng med innføringsfag og på sikt avvikles. 68. Det innhentes mer kunnskap om oppnådd kompetanse og om overgangen til arbeidslivet for kandidater fra lærekandidat- og praksisbrevordningen. FREL Støttes, men her er det allerede gjort mange vurderinger. Her må det også undersøkes hvor bedriftsrettet disse opplæringen egentlig er. 69. Fylkeskommunen og Y-nemndas dialog og samarbeid om dimensjonering av utdanningstilbudet på Vg1 og Vg2 kan styrkes og konkretiseres ved hjelp av opsjonsavtaler. Opsjonsavtaler kan bidra til å sikre at tilbud og etterspørsel av læreplass er bedre samstemt. FREL Rådet er uenig i denne påstanden og mener det er andre tiltak som bør vurderes for å bedre dimensjoneringen i fylkene. 70. Fylkeskommunen må tilby kvalifiseringstiltak til elever som ikke finner læreplass. Slike tiltak må defineres nasjonalt og bli obligatorisk for fylkeskommunen å tilby. FREL Intensjonen støttes. 71. Fylkeskommunen får et større oppfølgingsansvar for lærlinger. FREL Rådet mener fylkene har et godt nok regelverk og oppfølgingsansvar i dag, det som mangler er en bedre oppfølging på at fylkene utøver oppfølgingsansvaret sitt. Fylkene må bli bedre på å informere om sitt oppfølgingsansvar og at bedriftene er en del av VGO. 72. Fylkeskommunene skal sette av personalressurser for at skolene skal følge elevene over i læretiden. En slik ressurs kan også ta et ansvar for å bistå elever som sliter med å finne en læreplass. FREL Dette er en fallitterklæring. Dette må sees i sammenheng med kvalifiseringstiltak. Fylkeskommunen har et ansvar for formidling til læreplass. Det må heller satses på å øke kompetansen til faglige ledere og instruktører ute i virksomhetene. Bevisstheten rundt det å være lærebedrift og drive opplæring av lærlinger må styrkes. 73. Lærlinger som står i fare for ikke å gjennomføre opplæringen eller stryke på fagprøven, må motta målrettet støtte fra fylkeskommunene, for eksempel gjennom mentorordninger. FREL Trenger vi flere ordninger enn det vi har i dag? Vi mener det heller må satses på mer kompetanse og bevissthet rundt opplæring i virksomhetene. Varsomhet vedr grensegangen mellom opplæring og helse kan bli utfordret ved slike ordninger. 74. Alternativer for elever som mangler læreplass, må forbedres gjennom nasjonalt fastsatte modeller som sikrer lengre opplæringstid og mer praksisnære tilbud. FREL Dette kan gå sterkt utover hele lærlingeinstituttet! Fare for at det etableres «fagarbeiderfabrikker» Dette kan føre til at hele bransjer vil slutte å ta inn lærlinger og heller bare ansette fagarbeidere finansiert av det offentlige for begge årene. Rådet har i sin rapport forslått at det kun kan gis yrkeskompetansebevis etter alt Vg3 og at man må ha yrkespraksis i bedrift før man kan meldes opp til fagprøve. 75. Det nedsettes et forprosjekt som kartlegger, stimulerer og tilrettelegger for samarbeid om regionale kompetansesentre mellom fylkeskommunene og bransjene. FREL Støttes Evt. innspill av mer generell karakter – kapittel 6 Kapittel 7 Omvalg og muligheter for videre utdanning Kapitlet går gjennom hvilke konsekvenser forslagene har for elevenes muligheter når det gjelder å krysse mellom de to hovedløpene, og hvilke muligheter som finnes for videre yrkesfaglig karriere etter videregående opplæring. Utvalget foreslår følgende: 76. Det stilles nye krav til påbygging til generell studiekompetanse. FREL Rådet mener fagbrev skal gi generell studiekompetanse. 77. Elevene på påbygging til generell studiekompetanse skal få bedre tid til opplæringen, og tiden for tilbudet vurderes utvidet til 1 ½ eller 2 år. FREL Støttes ikke. Vi mener det heller kan være mer fleksible tilbud med nettundervisning og mulighet til både kortere og lengre løp. 78. Påbygging til generell studiekompetanse skal ikke være en standardisert størrelse, men vil avhenge av hvilket yrkesfaglig utdanningsprogram elevene kommer fra. FREL Støttes ikke! Hva er kriteriene for differensiering. Merkelig forslag! 79. Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 fjernes, men retten til påbygging etter Vg3 skal bestå. FREL Støttes! Må vurderes om dette kan gå sterkt utover søknad til yrkesfag. Utredes nettbaserte løsninger og åpne for at man kan ta hele eller deler av PB parallelt med fagbrev. Rådet mener det må utredes hybridtilbud i fagstrukturen som kvalifiserer både til læreplass eller videre utdanning. 80. Man går bort fra dagens ordning med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag. FREL Støttes 81. Det innføres yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Elevene bruker nødvendig tid på å tilegne seg den yrkesfaglige kompetansen. FREL Støttes. Forutsetning er at dette ikke svekker fagbrevets nivå og innhold. Må være et påbygg for å få rett til å inngå lærekontrakt. Evt. innspill av mer generell karakter – kapittel 7 Kapittel 8 Voksne i videregående opplæring Kapitlet handler om voksnes behov for opplæring på videregående nivå og hva som kan gjøres for at flere voksne skal ta videregående opplæring. Kapitlet ser også på om politikkområdet i større grad kan samordnes. FREL: Vi støtter alle voksnes rett til utdanning, med det må ikke føre til svekkelse eller forringelse av kvalitet og innhold. 84. Voksne som har videregående opplæring fra før, får rett til opplæring som fører fram til én ny yrkeskompetanse. FREL Intensjonen støttes, vi mener det ikke bør være begrensing på antall yrkeskompetanser man har rett til. Kapittel 9 Styring, roller og ansvar i videregående opplæring Kapitlet diskuterer hvilke konsekvenser utvalget mener forslag får for fylkeskommunenes ansvar og rolle for videregående opplæring, for samarbeidet med sentrale aktører og for hvordan staten skal styre ideregående opplæring. Utvalget foreslår følgende: 93. Fylkeskommunens arbeid med å sikre kvaliteten på opplæringen må fortsette og forsterkes. Dette gjelder opplæring både i skole og i bedrift. FREL Støttes. 94. Som ledd i å sikre kvaliteten bør det vurderes om det er behov for å stille bestemte kompetansekrav knyttet til ulike funksjoner på skolene. FREL Støttes. Det må stilles krav til at yrkesfaglærere må ha fagbrev og relevant yrkesfaglig bakgrunn. Karriereveiledning må organiseres slik at kompetanse om yrkesfag blir ivaretatt. 96. Kompetansekrav til lærere på videregående nivå vurderes utvidet. FREL Det viktigste er at de har fagbrev for å undervise på yrkesfag enn en lang akademisk utdannelse. 97. Fylkeskommunen må få et større ansvar for å ivareta karriereveiledningen. FREL Støttes, men det må være mer koordineringsansvar. 98. Samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og de faglige rådene må styrkes for å gjennomføre endringer innenfor yrkesfagene. FREL VI støtter forslaget, samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og faglige råd må bidra til å styrke partssamarbeidet både sentralt og regionalt. Samarbeidet må også styrke kommunikasjonen mellom arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. 99. For å forsterke Y-nemndenes arbeid med dimensjonering foreslår utvalget at Y-nemndene gis innstillingsrett om dimensjonering av utdanningstilbudene når saken behandles politisk i fylkeskommunen. FREL Støtter forslaget. Hvordan er dette annerledes enn det som er gjeldende i dag Jf. Opplæringsloven § 12-4 har Y-nemndene innstillingsrett i dag. Hva ligger av myndighet i begrepet innstillingsrett? Må sees i sammenheng med forslaget til lovutvalget om svekking av y-nemndas myndighet, som rådet er i mot. 102. Det utvikles nettverk og faste strukturer for samarbeid mellom videregående skoler, regionale høyere utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer, herunder lokalt arbeidsliv. FREL Støttes unntatt regionale, Defineres ut fra de regionale behovene. 103. Det settes i gang forskning som belyser hva karakterer og utdanningsbakgrunn fra videregående skole betyr for å lykkes i høyere utdanning. FREL Støttes Styringsinformasjonen om gjennomføring og progresjon for både ungdom og voksne i videregående opplæring forbedres. FREL Støttes 106. Det etableres en statlig øremerket tilskuddsordning (refusjon) knyttet til utviklingen av det fylkeskommunale opplæringstilbudet. Tilskuddet vurderes senere for innlemming i rammeoverføringssystemet. FREL Støttes, men det bør være øremerkede midler og ikke endres til rammeoverføringer. Evt. innspill av mer generell karakter – kapittel 9 Innspill – kapittel 10 Økonomiske og administrative konsekvenser Frel De tiltakene som innføres forventet å bli dekt med økte rammebetingelser og overføringer slik at dette blir realiserbart. Med vennlig hilsen Are Solli Svein Harald Larsen Leder faglig råd elektro Nestleder faglig råd elektro Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
