Dato: 30.06.2020 Svartype: Med merknad NOU 2019:25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring inneholder 107 forslag til tiltak. Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP) har valgt å konsentrere sitt høringssvar om det som omhandler fag- og yrkesopplæring. Kapittel 2: "Føringer for det videre arbeidet" Kapittel 2 handler om utviklingstrekk utvalget mener er viktige for utformingen av fremtidens videregående opplæring og hvilke forventninger utvalget ønsker skal prege fremtidens videregående opplæring. Generelt sett er FRTIP enig i utvalgets hovedtrekk og vil spesielt trekke frem forslagene: Utvalget foreslår i forslag 1: "Dagens rett utvides til en rett til fullføring med studie- eller yrkeskompetanse" . FRTIP støtter forslaget – Det er et viktig forslag som vil gi ungdommen en større trygghet og et mindre press på å måtte fullføre innen en bestemt tid. Utvalget foreslår i forslag 2: "Videregående opplæring skal gjennomgående være basert på kvalifikasjoner, det vil si at den enkelte skal få et tilbud som vedkommende er kvalifisert for. "Kvalifisert for" betyr at den enkelte har et tilstrekkelig grunnlag for å mestre den opplæringen som vedkommende får." FRTIP støtter intensjonen i forslaget. Forskning viser at grunnskolen ikke gir alle elevgrupper likeverdige forhold. Forslaget må derfor forutsette en mer praktisk rettet grunnskole med tidlig innsats som gjør flere faglig forberedt. Kapittel 3: "Sluttkompetanse, om å være kvalifisert og drøfting av endringer i tilbud og regelverk" Utvalget har lagt til grunn for sitt arbeid at flere skal gjennomføre. Samtidig skal sluttkompetansen den enkelte oppnår holde høyest mulig kvalitet. Kapitlet beskriver hvilke strukturelle endringer som kreves, kvaliteten på sluttkompetansen og hva det betyr å være kvalifisert. Utvalget foreslår i punkt 8: « Sluttkompetansen bygges opp om to tydelige hovedretninger: studiekompetanse og yrkeskompetanse » Forslaget kan ha både positive og negative konsekvenser. Det er positivt at fagene oppleves mer relevante og at mulighetene til fordypning blir større. FRTIP støtter utvalgets forslag om rett til to utdanninger, men ikke som et alternativ til overganger. Det vil være sterkt uheldig å stenge veien fra yrkesfag til studiespesialisering samtidig som det fjerner muligheter for motiverte elever til å gå fra studiespesialisering til yrkesfag på mest mulig smidige måter tilpasset det enkelte utdanningsprogram/fagområde. Utvalget foreslår i punkt 11: «Det skal tilbys obligatoriske innføringsfag i norsk, engelsk og matematikk for elever som trenger dette. Språkopplæring i norsk skal være integrert i dette tilbudet» FRTIP støtter forslaget . Bør knyttes så langt som mulig opp mot relevant praksis. Og det er viktig at lærerne får tilført nødvendig kompetanse på området. Kapittel 4: "Fagene og organiseringen av opplæringen" Kapitlet tar utgangspunkt i at det er sluttkompetansen som skal være utgangspunkt for de to hovedløpene i opplæringen. Videre at opplæringen skal baseres på at elevene skal ha et tilbud som gjør dem kvalifisert til å kunne fullføre med en sluttkompetanse. Utvalget foreslår i punkt 14: "Fellesfagene gjennomgås med tanke på enda sterkere relevans for sluttkompetansen i de to løpene" og i punkt 15: "Noen av fellesfagene blir delvis programrettet" FRTIP mener disse to forslagene må ses i sammenheng med punkt 8 i kapittel 3. Kapittel 6: "De yrkesfaglige utdanningsløpene" Kapitlet beskriver utvalgets vurdering av behovet for endringer i yrkesfagene med mål om at flere skal gjennomføre opplæringen med en yrkeskompetanse med høy kvalitet. FRTIP mener utvalget har en rekke gode forslag. Vi vil her kommentere noen som er spesielt viktige for oss. Utvalget foreslår i forslag 53: « Det innføres større grad av fleksibilitet for at opplæringsmodell også kan defineres regionalt i samarbeid med partene i arbeidslivet i henhold til en nasjonal standard». FRTIP støtter forslaget . Det vil styrke partenes innflytelse på innholdet i hele utdanningsløpet. Utvalget foreslår i forslag 55: "Det bør vurderes å øke timetallet i engelsk i noen utdanningsprogrammer" FRTIP støtter forslaget . Tilbakemeldinger fra bedrifter viser at det i de fleste fag som utdanningsprogrammet TIP rekrutterer til er engelsk helt nødvendig. Engelsk må også integreres i andre fag. Det vil imidlertid være en utfordring hvor timene skal tas fra. Dette er i liten grad omtalt i høringsforslaget. Viktig med balanse mellom retningslinjer, veiledere og fleksibilitet. Utvalget foreslår i forslag 64: "Det vurderes om programfagene bør moduliseres" Modulisering er et tema det er behov for mer utprøving og evaluering på før FRTIP kan gi sin endelige anbefaling. Blant annet varigheten på moduler er et viktig stikkord. Et annet stikkord er om det skal være skille på moduler i videregående skole (Vg1- og Vg2-læreplaner) og opplæring i bedrift (Vg3-læreplaner). Forsøk med modulstrukturerte læreplaner 2017 – 2022 hvor TIP er representert med gjenvinnings- og produksjonsteknikkfaget er flyttet fra Utdanningsdirektoratet til Kompetanse Norge. FRTIP mener en evaluering av dette prosjektet, hvor partene involveres, må skje før rådet tar standpunkt til modulisering av programfagene. Utvalget foreslår i forslag 65: " Formålet med yrkesfaglig fordypning må bli tydeligere" FRTIP støtter forslaget . Yrkesfaglig fordypning er et svært viktig fag, med mange timer pr. uke, som må utnyttes på en så bra måte som mulig. FRTIP har erfart at det er store variasjoner i hvordan yrkesfaglig fordypning organiseres, ikke bare mellom fylkene men også mellom skoler i samme fylke. Utvalget foreslår i forslag 66: "Det skal ikke lenger kunne tas timer fra yrkesfaglig fordypning til fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fra påbygging til generell studiekompetanse" Dette var hensikten når yrkesfaglig fordypning i sin tid ble innført. Underveis har det i tillegg blitt mulig å bruke av disse timene til fag på de studieforberedende utdanningsprogrammene eller fra påbygging til generell studiekompetanse. FRTIP er enig i at yrkesfaglig fordypning bør brukes til fag innen utdanningsprogrammet slik intensjonen var ved innføring av yrkesfaglig fordypning. Skulle det være noen som har behov for fellesfag fra studieforberedende kan dette tas på toppen, eller som privatist. Kapittel 7: "Omvalg og muligheter for videre utdanning " Kapitlet går gjennom hvilke konsekvenser forslagene har for elevenes muligheter når det gjelder å krysse mellom de to hovedløpene, og hvilke muligheter som finnes for videre yrkesfaglig karriere etter videregående opplæring. FRTIP er opptatt av at det ikke legges hindringer for videreutdanning for de som går yrkesfag. Utvalget foreslår i forslag 79: "Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 fjernes, men retten til påbygging etter Vg3 skal bestå" FRTIP støtter ikke forslaget om å fjerne retten til påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2. Rådet mener at elevene må ha like muligheter til å gjøre omvalg, uavhengig om elevene har startet på et yrkesfaglig utdanningsprogram eller et studieforberedende utdanningsprogram. Ved å fjerne rettet til Vg3 påbygg etter Vg2, men opprettholde retten til påbygg ETTER fagbrev, fremstår det som at elever somstarter på yrkesfag kun får en mulighet etter avlagt fagprøve på å foreta et omvalg til studieforberedende. Påbygg etter Vg2 vil også være en mulighet for de som ikke får læreplass. Samtidig erkjenner FRTIP at man må se helheten i Lied-utvalgets innstilling og ikke enkelttiltak hver for seg. Det er lagt opp til flere muligheter andre steder i innstillingen. Det vil derfor være behov for mer utredning av prinsipper og konsekvenser. Utvalget foreslår i forslag 80: "Man går bort fra dagens ordning med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag" FRTIP er ikke enig i en generell ordning som sier at det ikke er mulig med kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 yrkesfag. Det er selvsagt viktig ikke å undergrave programfagene, men det må være rom for unntak. Ett eksempel er: Vg2 Laboratoriefag som hadde kryssløp fra Vg1 studiespesialisering. I ny tilbudsstruktur er Vg2 kjemiprosess og Vg2 Laboratoriefag slått sammen til ett felles Vg2 kjemiprosess/lab. Det vil fortsatt være viktig at kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 kjemiprosess/lab videreføres. Ordningen med yrkesfaglig opphenting bør videreutvikles. Dette kan være et godt alternativ til kryssløp. Og ikke minst må det sees i sammenheng med YFF. Utvalget foreslår i forslag 81: "Det innføres yrkesfaglig påbygging for elever som har fullført et studieforberedende utdanningsprogram. Elevene bruker nødvendig tid på å tilegne seg den yrkesfaglige kompetansen" FRTIP mener det må være lik rett og like muligheter for elever til å gjøre omvalg, og at dette er uavhengig hvilket utdanningsprogram eleven har startet på. Kapittel 8: "Voksne i videregående opplæring" Kapitlet handler om voksnes behov for opplæring på videregående nivå og hva som gjøres for at flere voksne skal ta videregående opplæring. Kapitelet ser også på om politikkområdet i større grad kan samordnes. Utvalget foreslår i forslag 82: " Retten til videregående opplæring skal også omfatte dem som etter nåværende regelverk har brukt opp ungdomsretten uten å ha bestått videregående opplæring" FRTIP støtter forslaget . Det er viktig å få flere voksne til å fullføre videregående opplæring med fagbrev. Utvalget foreslår i forslag 87: " Det bør vurderes om voksenopplæringen kan bygges rundt moduler og realkompetansevurdering i tråd med pågående forsøk" FRTIP har vært med i forsøket som pågår med Produksjonsteknikk- og Gjenvinningsfaget og mener at det må vurderes å bygge videre på de erfaringer som er gjort/gjøres i dette forsøket. Viser videre til vår kommentar til forslag 64 ovenfor. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
