Dato: 22.06.2020 Svartype: Med merknad Innspill til høring NOU 2019:25 Å redusere timetallet i fremmedspråk i videregående skole er et forslag som strider mot elevenes «rett til å mestre». Fremmedspråkundervisning gir ikke bare språklige ferdigheter, men også en kulturell innsikt i landene. Vi vet at næringslivet har behov for språkkunnskaper og også i andre sammenhenger er det viktig å huske at Norge er et lite land, men en del av det europeiske samfunnet. Vi er dermed økonomisk avhengig av gode relasjoner til samarbeidspartnere i andre land. Å beherske engelsk er viktig, men å kunne et annet fremmedspråk gir eleven en type strategisk kompetanse som inkluderer interkulturell kommunikasjon og forståelse som dermed utfyller engelskfaget. Denne kulturelle innsikten i land fremmer samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. En annen innsikt oppnås når en kommuniserer med innbyggerne på deres eget morsmål. Selv om engelskkunnskapene er generelt gode i Nord-Europa, er de ikke nødvendigvis like gode i resten av verden. Fremmedspråkkunnskaper er altså svært viktig for å forstå hverandre. Fremmedspråkslæringen øker ikke bare kulturforståelsen, men også den personlige horisonten til elevene. Skal man videre i høyere utdanning er fremmedspråk en høyst relevant kompetanse, og en mulig retning for senere studier. Å lære et fremmedspråk er for mange et første steg mot senere utveksling, student- og arbeidsmobilitet. Vi tror utvalget undervurderer fremmedspråk som en viktig fremtidig kompetanse. Opplæringen i andre fremmedspråk vil ha en sentral plass når elevene skal jobbe med tverrfaglige tema som demokrati og medborgerskap. En reduksjon av timetallet i fremmedspråk står i motsetning til formålet i den nye læreplanen om dybdelæring. Vi lurer på hvordan elevene skal fordype seg i et fag der de ikke har nok språkkompetanse. Lied-utvalget påpeker at det er behov for fremmedspråkkompetanse også i mange praktiske fag, som f.eks. i restaurantbransjen, hotell og service, ingeniørfag og mange andre hvor det vil være en fordel for mange å ha kompetanse i andre språk enn engelsk. Vi forstår derfor ikke hvorfor ingen andre fag enn fremmedspråk som kreves for generell studiekompetanse kan velges bort på ungdomsskolen. Den eneste muligheten til å velge et praktisk fag, som f.eks. arbeidslivsfag, på ungdomsskolen er å velge bort fremmedspråk. Hvis fremmedspråkundervisning var obligatorisk på ungdomsskolen, ville utbredelsen av fremmedspråk i befolkningen øke. Dette ville i tillegg fjerne de kompliserte kravene til timer og fordypning som Lied-utvalget peker på, samt ta bort de uheldige konsekvensene for dem som ikke velger fremmedspråk på ungdomsskolen. Flere ville også få muligheten til å ta nivå 3. Ved å fjerne 1+2 ordningen gir man større valgfrihet til elevene på studiespesialiserende programområder og et likeverdig språkopplæringstilbud. Vi fremmedspråklærere på Hetland vgs er derfor sterkt imot forslagene fra Liedutvalget om å redusere timetallet i fremmedspråk og å fjerne kravet om at elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen må ha opplæring i faget over 3 år i videregående opplæring. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
