🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring NOU 2019:25 Med rett til å mestre

Fremmedspråklærere ved Hamar katedralskole

Departement: Familiedepartementet
Dato: 17.06.2020 Svartype: Med merknad Innspill: Høring NOU 2019:25. Reduksjon av timeantall andre fremmedspråk I NOU 2019: 25 foreslår Liedutvalget å redusere timeantallet i andre fremmedspråk. I innledninga til utredningen sier Liedutvalget at «opplæringen gir den enkelte tid til å oppleve mestring på veien mot studie- eller yrkeskompetanse» (NOU 2019:25, s. 9). Forslaget om å redusere timetallet i et fag der tid er veldig viktig for å utvikle kompetanse, blir for oss uforståelig, og i strid med signalene om det sterke behovet for språkkunnskaper i samfunnet som ikke minst NHO (Lohne, L., 2015), Norsk Industri, næringslivet (Aske, S., u.å.) og statistikk fra Statistisk Sentralbyrå over Norges største handelspartnere (Fossanger, K. 2020) tydelig signaliserer. Norge er et lite land som er avhengig av sine handelspartnere. Et land med 5 millioner innbyggere er ikke så betydningsfullt i den store sammenhengen. Så ydmyke bør vi derfor være overfor våre største handelspartnere at vi kan kommunisere med dem på et annet språk enn engelsk. Uten et godt språkgrunnlag og en god kulturkompetanse innen målspråket fra videregående skole, vil dette bli svært vanskelig, særlig med færre timer enn vi allerede har. Elevene trenger tid, som utvalget skriver, til å oppleve mestring. Da må vi ikke ta fra dem den tiden. På side 14 i NOU’en beskrives mandatet til Liedutvalget. Oppdraget er blant annet å «vurdere om dagens modell for videregående opplæring tilfredsstiller arbeidslivets og samfunnets behov for kompetanse». Et lite land trenger mennesker som kan kommunisere på flere språk enn engelsk. Da kan ikke opplæringstilbudet i andre fremmedspråk reduseres. Hvis så skal skje, må læreplanen i fremmedspråk reduseres til et konversasjonskurs, med fokus på enkle fraser til turistbruk . Hvor langt kommer vi med det? Med de nye læreplanene som nå trer i kraft, Fagfornyelsen, legges det vekt på at opplæringen skal være framtidsrettet og relevant. I tillegg innføres tverrfaglige temaer. Læreplanen blir med andre ord ikke mindre. Opplæringen i andre fremmedspråk vil ha en sentral plass når elevene skal jobbe med de tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap. Å redusere timetallet i faget er i konflikt med målet om medborgerskap. Kulturforståelse og kulturkunnskap er en del av faget andre fremmedspråk, og for at elevene skal « få innsikt i at demokratiet har ulike former og uttrykk» og «øve opp evnen til å tenke kritisk, lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenighet» (Fra Fagfornyelsen, overordnet del) kan vi ikke frata dem den muligheten faget gir til å sette seg godt inn i en annen kultur, og til og med kommunisere med innbyggere fra andre kulturer på deres morsmål. Kommunikasjon må være et av de viktigste virkemidlene man har for å skape og utvikle demokratiske samfunn. Når vi i tillegg vet at dybdelæring og faglig fordypning er sentrale begreper i Fagfornyelsen, mener vi at forslaget om reduksjon av timetallet i andre fremmedspråk faller på sin egen urimelighet. Gleden ved å kunne et språk har også en stor egenverdi for enkeltindividet. Vi kan ikke ta fra ungdommene våre denne gleden. Skal vi oppfylle visjonene til de nye læreplanene om en mer fremtidsrettet og relevant skole, er ikke et redusert antall timer for faget andre fremmedspråk veien å gå. Kravet om at elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, må ha opplæring i faget over 3 år i videregående opplæring, fjernes I NOU 2019: 25 foreslår Liedutvalget at elever som ikke velger fremmedspråk i ungdomsskolen og dermed begynner med fremmedspråk nivå 1 på videregående, kun skal ha fremmedspråket i to år, ikke tre år som er kravet nå. Dette forslaget går etter vår oppfatning mot det som vektlegges i NOU 2019: 25 om viktigheten av å føle mestring, og å bruke tid i læringsprosessen. Som vi har beskrevet ovenfor, kreves tid for å lære et nytt språk. Å sette seg inn i et nytt språk og å sette seg inn i en ny kultur på kun to år fører ingen vei. Samfunnet vårt trenger mennesker med bred språkkompetanse, ikke bare kompetanse i engelsk. Derfor må elevene gjennom skolegangen sin få muligheten til å sette seg inn i språket de velger å lære. Uten nok tid i språkopplæringen, er det snart ingen som vil ha nok kompetanse til å klare et studium av faget senere. Gi ungdommene våre mulighet til å lære seg språk – ikke reduser timetallet! Fremmedspråklærerne ved Hamar katedralskole. Litteraturliste: Aske, S. (u.å.) Skole: Fremmedspråkene inn i fremtiden med handelsspråk - Ekspertgruppe for ivaretakelse av nasjonale behov. Hentet fra: http://aske-ntfk.no/ Fossanger, K. (2018, endret 2020) Norges viktigste handelspartnere. Hentet fra: https://www.ssb.no/utenriksokonomi/artikler-og-publikasjoner/norges-viktigste-handelspartnere Lohne, L. (2015) Mehr Deutsch, bitte! Hentet fra: https://www.dn.no/utdannelse/arbeidsliv/sprak/mehr-deutsch-bitte/1-1-5357940 https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/ 09.06.20 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2019-25/id2682947/ 09.06.20 Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"