Dato: 19.06.2020 Svartype: Med merknad Svar på høring NOU 2019:25 Med rett til å mestre Som fremmedspråklærere ved Bryne videregående skole reagerer vi sterkt på Liedutvalgets forslag om å redusere timetallet i fremmedspråk i videregående skole. Dette er et underlig forslag for å ivareta elevenes “rett til å mestre”. Slik vi ser det, vil forslaget redusere elevenes mulighet til mestring av annet fremmedspråk. Nye læreplaner som legger opp til dybdelæring, kan vanskelig forenes med kortere undervisningstid. Resultatet vil bli lavere mestringsnivå og svekket kulturkunnskap hos norske elever. Liedutvalgets forslag: «Timetallet i fremmedspråk reduseres» Dette forslaget er sterkt i strid med andre offentlige uttalelser og strategier. Regjeringen fastslår selv senest 2019 i sin oppdaterte Tysklandsstrategi [1] at Norge behøver mennesker med gode språk- og kulturkunnskaper og her fremheves det at målet er å øke kunnskapen om Tyskland og det tyske språket blant norske skoleelever og studenter. Norge samarbeider tett med EU, som har som uttalt mål at alle EUs borgere skal beherske minst to språk i tillegg til sitt morsmål. Også i Norge har det vært et uttalt mål at norske elever skal lære seg å snakke minst ett fremmedspråk godt nok i tillegg til engelsk. Norge er økonomisk avhengig av samarbeid med andre land. Det har i lang tid vært kjent at næringslivet har behov for språkkunnskaper [2] og også i andre sammenhenger er det viktig å huske at Norge er et lite land som er avhengig av gode relasjoner til samarbeidspartnere i andre land. Ikke minst er fremmedspråkkunnskaper svært viktig for å forstå verden. Det er ikke nok å basere seg på engelskspråklige kilder når vi skal forstå verden, og det er heller ikke alle som snakker engelsk. Også i de tilfellene der handelsspråk er engelsk, bør man vise forståelse, kjennskap, respekt og kompetanse i de andre kulturer. Det krever altså at man setter seg godt inn i en annen kultur. Dette blir vanskelig uten et godt språkgrunnlag i målspråket. Fremmedspråkundervisning gir ikke bare språklige ferdigheter, men også en kulturell innsikt i landene som kan fremme økt samhandling, forståelse og respekt mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Opplæringen i andre fremmedspråk vil ha en sentral plass når elevene skal jobbe med tverrfaglige tema som demokrati og medborgerskap. En reduksjon av timetallet i fremmedspråk vil være betenkelig i denne sammenhengen og står også i motsetning til formålet i den nye læreplanen om dybdelæring. Elevene kan ikke fordype seg i et fag der de ikke har nok språkkompetanse. Og hvordan vises språk- og kulturkompetanse i samhandling med handelspartnere og andre hvis fremmedspråkkunnskap reduseres til enkle turistfraser? Læring skal sees i et livslangt perspektiv. Språkkunnskaper er allmenndannende og et viktig verktøy både i personlig utvikling og samfunnsmessig utvikling for å skape bedre forståelse mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. Liedutvalgets forslag: “Kravet om at elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen, må ha opplæring i faget over 3 år i videregående opplæring, fjernes” Dette forslaget strider etter vår oppfatning mot det som ellers fremheves i NOU 2019:25, nemlig at det er viktig at elevene føler mestring og å bruke tid i læringsprosessen, og dette strider også mot Fagfornyelsens vektlegging av dybdelæring. Som tidligere nevnt, er språk modningsfag og det er velkjent at det tar lang tid å utvikle høyere kompetanse i et fremmedspråk. Å fjerne kravet om opplæring over tre år for denne gruppa, vil ha negative konsekvenser for rekrutteringen av elever som tar språket på nivå 2. Det vil også bety en betydelig svekkelse av faget og av elevenes mulighet til å lære språket godt nok til å kunne bruke det i kommunikasjon. For å oppnå nivå A2, kreves i følge Goethe Institut mellom 200 og 350 undervisningstimer. Hvis elevene ikke skal ha faget i minst tre år, vil de ikke klare å komme over A1-nivå. Lavere timetall i obligatorisk fremmedspråk vil trolig føre til at færre elever vil velge det som programfag. Dette vil igjen føre til at nivået til de elevene som evt. vil studere fremmedspråk på universitetene, er lavere, noe som fører til nivåsenkning også i de høyeste undervisningsinstitusjonene. Utvalget nevner også tidlig start i fremmedspråk som en kompensasjon for reduksjon i timer i videregående opplæring. Dette har vært oppe som forslag tidligere uten at det har blitt gjennomført og det er urealistisk å implementere dette i den nærmeste fremtid. Dette må på plass før man eventuelt kan bruke dette som argument for å redusere timer senere i utdanningsforløpet. Dette vil kreve en omlegging av lærerutdanningen og utdannelsessystemet i Norge, og er dessverre urealistisk på nåværende tidspunkt. Vi vil på det sterkeste fraråde å kutte i antall timer i fremmedspråk. I dagens globaliserte verden er kunnskaper i fremmedspråk viktigere enn noensinne, noe som utvalget også selv påpeker: “Behovet for språkkunnskaper og ikke minst forståelse for andre lands kulturer er økende”. Å redusere timetallet i fremmedspråk er definitivt feil vei å gå. Fremmedspråklærerne ved Bryne vgs [1] Regjeringens Tysklandsstrategi, hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tyskland_strategi/id2654427/ [2] Gaarder, Godrun (2003): Ut i verden med bare engelsk? Eller trenger vi flere fremmedspråk? – Tysk som eksempel. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ut-i-verden-med-bare-engelsk/id106010/ Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
