Dato: 14.06.2020 Svartype: Med merknad Høringssvar ved forslag til endring i forskrift for stønad til dekning av utgifter til fysioterapi. Jeg har jobbet i privat praksis med kommunal driftsavtale i vel 20 år. Jeg behandler alle pasientgrupper, i alle aldre og med hovedvekt innen plager i muskel og skjelettsystemet. Jeg startet videreutdanning innen klinisk ortopedisk medisin i 1996, (heter nå muskel og skjelett fysioterapi )og fikk spesialisttittel i 2016. Denne utdanningen har gitt god kvalitetssikring i min kliniske hverdag, og det har vært en glede å jobbe med mennesker og kunne hjelpe dem. Paradigmeskiftet for meg skjedde imidlertid på OMI kongress i 2012 da jeg ble tilbudt kjøp av ESWT trykkbølgeapparat. Etter denne investeringen kunne jeg tilby pasientene en mer effektfull behandlingsmetode både på senebetennelser og ved enkelte leddlidelser. Pasientene måtte ut med en utgift for tilleggstjeneste pr. behandling, men sparte penger totalt sett, fordi de ikke trengte så mange behandlinger. Mange kom seg raskere tilbake i jobb og normalt virke. I tillegg kunne jeg hjelpe pasienter med kroniske smerteplager, hvor andre behandlingsmetoder ikke hadde virket. For meg var det en investering med leasing på apparat over en 4 årsperiode, samt introduksjonskurs, og forbruksmatriell. Denne nyvinningen ga meg økt engasjement i faget, og jeg ønsket å tilegne meg ny kunnskap, og gi befolkningen et bedre tilbud. i 2014 tilegnet jeg meg tilleggsmodul innen ortopedisk medisin, med eksamen i ”theory and practise og injection therapy” med kursholdere fra England. Dette krevde fordypning og mye ekstra innsats over en periode på ca. 1 år. Investering i utstyr til injeksjonsbehandling. Dette gav meg et nytt verktøy som kunne hjelpe mine medborgere. Utgiftene måtte jeg dekke selv. Injeksjonene utføres ultralydveiledet for at medisinen skal virke på riktig plass. Denne behandlingen utgjør en stor forskjell for bla mennesker med frozen shoulder. Hvor Injeksjon med kortison er den eneste behandlingen som gir godt resultat på kort sikt For å utvikle og kvalitetssikre diagnostikk, trykkbølgebehandling, injeksjonsbehandling ( ultralydveiledning av nålen) og øvrig fysioterapitjeneste startet jeg med ultralyd diagnostikk samme året. Jeg leaset et ultralydapparat over 5 år. 6000 kroner måneden. Dette krevde i tillegg opplæring i form av kursing og mye øvelse og praksis, samt fordypning i litteraturen. Siden oppstart med UL har jeg vært på ca. 12 ultralydkurs. Kursene koster mellom 4.000 og 10.000 kroner pr. kurs. Jeg investerte videre i fokusert trykkbølge( piezo shockwave i i fjor)Dette for å kunne forsterke effekten av radial trykkbølge, å kunne behandle skader i dypere vevslag. Leasing på 5 år, og 6.000 kroner måneden Når det gjelder pasientbetaling, blir pasienten opplyst på forhånd om pris. Ved ultralyddiagnostikk er det som regel behov for kun 1 konsultasjon. Ved injeksjon, ultralydveiledet, 1-5 behandlinger. Med 2-4 ukers mellomrom Ved trykkbølgebehandling 1-5 behandlinger med 1-2 ukers intervall. Disse behandlingsmetodene er både tidsbesparende og kostnadsbesparende for pasientene og samfunnet for øvrig. De trenger lite fritak fra jobb, færre konsultasjoner frigjør tid for folk flest, og mindre transport som også er besparende for miljøet. Det frigjør kapasitet både på sykehus og hos fastlegen. Med ultralyd kan jeg vurdere vevsstrukturene, og med høy grad av sikkerhet bedømme i hvilken struktur ( bein, leddbånd, sene, slimpose eller leddkapsel) smerten kommer fra. Dette gir en tryggere og mer presis behandling. Det kan også gi informasjon som kan gi en prognose for lidelsen. I mange tilfeller kan man vurdere hvorvidt det er behov for kirurgi, eller hjelp på sykehus ved seneavrivinger eller beinbrudd. Det er uforståelig at departementet kan hevde at en slik praksis er uforsvarlig, da all ”forsvarlig fysioterapi” allerede er definert i takstsystemet. Å hindre for kompensasjon for disse ”oppgraderte” tilleggsytelsene, vil jo ødelegge et allerede utviklet tilbud( som er i stadig utvikling ) og sette oss fag og kvalitetsmessig 10-20 år tilbake i tid. Det vil i tillegg belaste helsevesenet med økte ventelister i fysioterapien , hos fastlegen og på sykehus. Store ringvirkninger. Pasientene har selv valget om de vil ta imot tilbudet. Har aldri mottatt noen innsigelser mot tilleggsutgiften. Det hevdes fra departementet at pasientene vil føle seg presset til å kjøpe en tilleggstjeneste. Dette tenker jeg er en undervurdering av pasientene, som faktisk er vanlige mennesker, men med tilstander som begrenser deres funksjonsevne. De er fungerende personer som må ta egne valg på mange måter i det daglige. Når det gjelder hjemmetreningsutstyr virker departemenet å mene at ansatte i dagligvare har bedre kompetanse til å selge treningsutstyr og tilpasse såler enn fysioterapeuten. Hva om et eventuelt kjøpepress skulle eksistere i dagligvare eller sportsbutikk? Departementet har satt seg for dårlig inn i rekkevidden av deres forslag. Jeg mener at ordningen skal fortsette uten endringer. En eventuell endring må innebære at vi får kompensert gjennom takstsystemet. Da må takstene bli justert i riktig grad i forhold til investeringene i utstyr, kurs og fordypning. Terapeuten må være flink til å opplyse pasienten om kostandene på tilleggsytelsene, og være nøktern i sine anbefalinger. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
