NTP 2022-2033 høringssvar fra MDG Innlandet
Miljøpartiet De Grønne Innlandet forventer at Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 bygges rundt FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. NTP må også sørge for at byene skal nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Hensyn til jordvern, natur, kulturminner og kulturlandskap må prioriteres sammen med andre ikke-økonomiske samfunnshensyn.
Videre bør det prioriteres jernbane, kollektivtilbud, ladeinfrastruktur, ras- og flomsikring, samt vedlikehold av distriktsveier og tilrettelegging for mer gods over på bane. Det må ikke bygges nye flyplasser i Innlandet, og eksisterende flyplasser må ikke utvides. Forurensing av naturen rundt dagens flyplasser må renses.
Miljøpartiet De Grønne mener målet om nullvekst i personbiltrafikken ikke kan nås ved å bygge kapasitetsøkende motorveier mellom de store byene. Bildekk er den største utslippskilden av mikroplast i Norge, og NTP må svare på hvordan mikroplastutslipp i naturen skal unngås.
Den siste tiden har vi også sett hvor viktig infrastruktur bredbånd er. Om dette ikke blir tilstrekkelig utbygd, får vi et økt digitalt klasseskille mellom dem som har tilgang, og dem som ikke har det. Det samme gjelder mobildekning og annen kommunikasjon. Særlig i distriktene er bredbåndsdekningen mangelfull, siden det mange steder ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Derfor er det viktig å prioritere økte statlige midler til bredbånd i distriktene.
Våre punkter er ikke i prioritert rekkefølge.
Klima, miljø og bærekraft må inn i beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for samferdselsprosjekter i NTP, og m iljøfaglige temaer som støy, lokal forurensing og naturmangfold bør vektes høyere. Utvidelse av analyseperioden til 40 år bør vurderes for i større grad å ta høyde for de langsiktige kostnadene.
Hensyn til jordvern, natur, kulturminner og kulturlandskap må i langt større grad vektlegges før igangsetting av prosjekter. Arealbruk i infrastrukturprosjekter må vektlegges tydeligere, særlig reservater må ha styrket vern mot inngrep. Arealregnskap må inngå i alle store prosjekter.
Veilederne til statens vegvesen må revideres slik at alle legger nullvekstmålet til grunn ved dimensjonering av veikapasitet og beregning av fremtidig trafikk. Større bilveier inn til og mellom byene er ikke forenelig med dette målet. Tilrettelegging for alternative transportmidler må inkluderes som et kapasitetsøkende tiltak.
Negative sekundæreffekter av infrastrukturprosjekter må vurderes før utbygging, eksempelvis byspredning og økt hyttebygging med nedbygging av matjord og naturområder som følge av økt veikapasitet.
Utbygging av 4-felts motorveier i fylket stanses. Videre opprusting av våre gjennomfartsveier må baseres på 2-3 felts veier med forbikjøringsfelt der landskapet tillater det. Hastighet på 110 km/t gir store inngrep i dyrket mark, natur og annet areal og skal ikke lenger være førende for veiprosjekter i Innlandet.
Anbudskriterier knyttet til samferdsel skal stille strenge utslippskrav og bør inneholde krav om en viss andel nullutslippsmaskiner. Potensielle utbyggere må levere klimagassbudsjett som del av sine tilbud, hvor muligheter for utslippsreduksjoner synliggjøres.
Veivedlikehold må planlegges med tanke på begrensning av miljøskadelige utslipp.
Mikroplastutslipp fra bildekk i naturen må unngås, og en plan for dette må inngå i NTP.
Prosjektanalysene i NTP på oppdateres regelmessig med tanke på den raske teknologiutviklingen innen områdene elektrifisering, selvkjørende kjøretøy, intelligente transportsystemer og delingsmobilitet.
Bredbånd og mobilnett er en viktig del av infrastruktur for kommunikasjon, og en plan for utbygging må belyses i NTP. Telekommunikasjon reduserer behovet for fysisk transportkapasitet.
Gange/sykkel og kollektivtransport skal prioriteres der dette vil gi positive klimaeffekter og er et alternativ til andre transportformer. Tiltak som kan bidra til økt gange og sykkel, må få en langt større andel av midlene i budsjettperioden.
Finansieringen av tiltak for gange og sykkel må i større grad frigjøres fra øvrige veiprosjekter.
Barn- og unges trafikksikkerhet vektlegges ved å prioritere midler til gang- og sykkelveier som gjør skoleveier tryggere.
NTP må legge til rette for et transportsystem med god kvalitet der alle mennesker uavhengig av funksjonsevne kan ta seg frem.
Nullvisjonen for antall drepte i trafikken skal legges til grunn for arbeidet med transport-/trafikksikkerheten. Det prioriteres nødvendige midler til tiltak som har dokumentert effekt.
Primære og sekundære helseeffekter må vektlegges som en del av den samfunnsøkonomiske analysen for alle infrastrukturprosjekter.
Større bruk av midlertidig utprøving av tiltak bør være en del av NTP, særlig med hensyn til sykkeltraseer og gågater i byområdene.
Trafikkreglene for syklister bør gjennomgås, forenkles og tydeliggjøres i så stor grad som mulig.
Gange/sykkel og kollektivtransport skal prioriteres der dette vil gi positive klimaeffekter og er et alternativ til andre transportformer.
Flytting av gods- og persontrafikk fra vei over på bane og sjø må sees også som et trafikksikkerhetstiltak.
Buss- og togruter trenger samkjøring mellom kommunene og fylket for at den kollektive persontrafikken skal kunne være et reelt alternativ til bil fra utkanten til tettstedene og tilbake. Mange buss- og togruter har heller ingen retur samme dag eller på kveldstid.
Kapasiteten på togforbindelsen mellom Norge og Sverige må økes for å være et reelt alternativ til bil og buss.
Konkrete forslag for jernbane i Innlandet, se nedenfor.
Intercity til Lillehammer, tilrettelegging for timesavganger på Gjøvikbanen, elektrifisering av Røros- og Solørbanen er viktige jernbaneprosjekter for Innlandet og må derfor prioriteres.
Finansieringen av ATS Mjøsbyen må i større grad være statlig, så det blir lettere å bevege seg miljøvennlig i hele regionen.
Statens belønningsordninger/byvekstavtaler må gjelde også for små og mellomstore byer.
Bredbånd er spesielt viktig i grisgrendte strøk og reduserer klimaavtrykket og kapasitetsbehovet for biltransport.
Naturreservater i Innlandet er truet av pågående og planlagte samferdselsprosjekter og må hensyntas i større grad.
Trafikksikkerhetstiltak, vedlikehold og forebygging av ras og flom på veiene i fylket skal prioriteres fremfor nye kapasitetsøkende veiprosjekter.
Staten må overta garantiansvaret for låneopptak til alle statens veger, da det er en urimelig og en ulogisk løsning at fylkeskommunene skal garantere for veier staten har ansvaret for.
NTP bør i større grad se på sammenhengen mellom investeringer på riksvegnettet og fylkesvegnettet.
Restriksjoner for sideveisbommer reduserer muligheten for finansiering av nye vegstrekninger. Vi frykter dette vil føre til økt trafikk og slitasje på fylkesvegene. Dette bør hensyntas ved tildelingen av midler til fylkeskommunene.
Påbegynte og planlagte investeringsprosjekter for bane i inneværende NTP må fullføres.
Større bruk av midlertidig utprøving av tiltak bør være en del av NTP, særlig med hensyn til sykkeltraseer og gågater i byområdene.
Staten må følge sine egne mål og veiledere ved lokalisering av statlige virksomheter, og pålegge fylker og kommuner å gjøre det samme.
Endringer i reisemønster som følge av den pågående pandemien må følges opp og tas hensyn til i det videre arbeidet med NTP.
Miljøpartiet De Grønne Innlandet forventer at Nasjonal transportplan (NTP) 2022-2033 bygges rundt FNs bærekraftsmål og Parisavtalen. NTP må også sørge for at byene skal nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Hensyn til jordvern, natur, kulturminner og kulturlandskap må prioriteres sammen med andre ikke-økonomiske samfunnshensyn.
Videre bør det prioriteres jernbane, kollektivtilbud, ladeinfrastruktur, ras- og flomsikring, samt vedlikehold av distriktsveier og tilrettelegging for mer gods over på bane. Det må ikke bygges nye flyplasser i Innlandet, og eksisterende flyplasser må ikke utvides. Forurensing av naturen rundt dagens flyplasser må renses.
Miljøpartiet De Grønne mener målet om nullvekst i personbiltrafikken ikke kan nås ved å bygge kapasitetsøkende motorveier mellom de store byene. Bildekk er den største utslippskilden av mikroplast i Norge, og NTP må svare på hvordan mikroplastutslipp i naturen skal unngås.
Den siste tiden har vi også sett hvor viktig infrastruktur bredbånd er. Om dette ikke blir tilstrekkelig utbygd, får vi et økt digitalt klasseskille mellom dem som har tilgang, og dem som ikke har det. Det samme gjelder mobildekning og annen kommunikasjon. Særlig i distriktene er bredbåndsdekningen mangelfull, siden det mange steder ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut. Derfor er det viktig å prioritere økte statlige midler til bredbånd i distriktene.
Våre punkter er ikke i prioritert rekkefølge.
Klima, miljø og bærekraft må inn i beregninger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet for samferdselsprosjekter i NTP, og m iljøfaglige temaer som støy, lokal forurensing og naturmangfold bør vektes høyere. Utvidelse av analyseperioden til 40 år bør vurderes for i større grad å ta høyde for de langsiktige kostnadene.
Hensyn til jordvern, natur, kulturminner og kulturlandskap må i langt større grad vektlegges før igangsetting av prosjekter. Arealbruk i infrastrukturprosjekter må vektlegges tydeligere, særlig reservater må ha styrket vern mot inngrep. Arealregnskap må inngå i alle store prosjekter.
Veilederne til statens vegvesen må revideres slik at alle legger nullvekstmålet til grunn ved dimensjonering av veikapasitet og beregning av fremtidig trafikk. Større bilveier inn til og mellom byene er ikke forenelig med dette målet. Tilrettelegging for alternative transportmidler må inkluderes som et kapasitetsøkende tiltak.
Negative sekundæreffekter av infrastrukturprosjekter må vurderes før utbygging, eksempelvis byspredning og økt hyttebygging med nedbygging av matjord og naturområder som følge av økt veikapasitet.
Utbygging av 4-felts motorveier i fylket stanses. Videre opprusting av våre gjennomfartsveier må baseres på 2-3 felts veier med forbikjøringsfelt der landskapet tillater det. Hastighet på 110 km/t gir store inngrep i dyrket mark, natur og annet areal og skal ikke lenger være førende for veiprosjekter i Innlandet.
Anbudskriterier knyttet til samferdsel skal stille strenge utslippskrav og bør inneholde krav om en viss andel nullutslippsmaskiner. Potensielle utbyggere må levere klimagassbudsjett som del av sine tilbud, hvor muligheter for utslippsreduksjoner synliggjøres.
Veivedlikehold må planlegges med tanke på begrensning av miljøskadelige utslipp.
Mikroplastutslipp fra bildekk i naturen må unngås, og en plan for dette må inngå i NTP.
Prosjektanalysene i NTP på oppdateres regelmessig med tanke på den raske teknologiutviklingen innen områdene elektrifisering, selvkjørende kjøretøy, intelligente transportsystemer og delingsmobilitet.
Bredbånd og mobilnett er en viktig del av infrastruktur for kommunikasjon, og en plan for utbygging må belyses i NTP. Telekommunikasjon reduserer behovet for fysisk transportkapasitet.
Gange/sykkel og kollektivtransport skal prioriteres der dette vil gi positive klimaeffekter og er et alternativ til andre transportformer. Tiltak som kan bidra til økt gange og sykkel, må få en langt større andel av midlene i budsjettperioden.
Finansieringen av tiltak for gange og sykkel må i større grad frigjøres fra øvrige veiprosjekter.
Barn- og unges trafikksikkerhet vektlegges ved å prioritere midler til gang- og sykkelveier som gjør skoleveier tryggere.
NTP må legge til rette for et transportsystem med god kvalitet der alle mennesker uavhengig av funksjonsevne kan ta seg frem.
Nullvisjonen for antall drepte i trafikken skal legges til grunn for arbeidet med transport-/trafikksikkerheten. Det prioriteres nødvendige midler til tiltak som har dokumentert effekt.
Primære og sekundære helseeffekter må vektlegges som en del av den samfunnsøkonomiske analysen for alle infrastrukturprosjekter.
Større bruk av midlertidig utprøving av tiltak bør være en del av NTP, særlig med hensyn til sykkeltraseer og gågater i byområdene.
Trafikkreglene for syklister bør gjennomgås, forenkles og tydeliggjøres i så stor grad som mulig.
Gange/sykkel og kollektivtransport skal prioriteres der dette vil gi positive klimaeffekter og er et alternativ til andre transportformer.
Flytting av gods- og persontrafikk fra vei over på bane og sjø må sees også som et trafikksikkerhetstiltak.
Buss- og togruter trenger samkjøring mellom kommunene og fylket for at den kollektive persontrafikken skal kunne være et reelt alternativ til bil fra utkanten til tettstedene og tilbake. Mange buss- og togruter har heller ingen retur samme dag eller på kveldstid.
Kapasiteten på togforbindelsen mellom Norge og Sverige må økes for å være et reelt alternativ til bil og buss.
Konkrete forslag for jernbane i Innlandet, se nedenfor.
Intercity til Lillehammer, tilrettelegging for timesavganger på Gjøvikbanen, elektrifisering av Røros- og Solørbanen er viktige jernbaneprosjekter for Innlandet og må derfor prioriteres.
Finansieringen av ATS Mjøsbyen må i større grad være statlig, så det blir lettere å bevege seg miljøvennlig i hele regionen.
Statens belønningsordninger/byvekstavtaler må gjelde også for små og mellomstore byer.
Bredbånd er spesielt viktig i grisgrendte strøk og reduserer klimaavtrykket og kapasitetsbehovet for biltransport.
Naturreservater i Innlandet er truet av pågående og planlagte samferdselsprosjekter og må hensyntas i større grad.
Trafikksikkerhetstiltak, vedlikehold og forebygging av ras og flom på veiene i fylket skal prioriteres fremfor nye kapasitetsøkende veiprosjekter.
Staten må overta garantiansvaret for låneopptak til alle statens veger, da det er en urimelig og en ulogisk løsning at fylkeskommunene skal garantere for veier staten har ansvaret for.
NTP bør i større grad se på sammenhengen mellom investeringer på riksvegnettet og fylkesvegnettet.
Restriksjoner for sideveisbommer reduserer muligheten for finansiering av nye vegstrekninger. Vi frykter dette vil føre til økt trafikk og slitasje på fylkesvegene. Dette bør hensyntas ved tildelingen av midler til fylkeskommunene.
Påbegynte og planlagte investeringsprosjekter for bane i inneværende NTP må fullføres.
Større bruk av midlertidig utprøving av tiltak bør være en del av NTP, særlig med hensyn til sykkeltraseer og gågater i byområdene.
Staten må følge sine egne mål og veiledere ved lokalisering av statlige virksomheter, og pålegge fylker og kommuner å gjøre det samme.
Endringer i reisemønster som følge av den pågående pandemien må følges opp og tas hensyn til i det videre arbeidet med NTP.