🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Nasjonal transportplan 2022-2033: Høring av transportvirksomhetenes svar på oppd...

Møre og Romsdal fylkeskommune

Departement: Familiedepartementet
Dato: 22.06.2020 Svartype: Med merknad Høyring på transportetatene sine svar på oppdrag til Nasjonal transportplan 2022-2033 Fylkestinget i Møre og Romsdal fylkeskommune fatta 16.6.2020 vedtaket nedanfor i sak T-54/20. Vedtak i Fylkestinget - 16.06.2020 1. Møre og Romsdal fylkeskommune legg til grunn at det blir ei fordeling av prosjekt og midlar til alle regionar, og at Møre og Romsdal får prosjekt og midlar som speglar fylket si verdiskaping. Fastlandseksport må vere eit prioriteringskriterium i NTP. Møre og Romsdal har 9,5 prosent av Norge sin fastlandseksport, men er ved låg ramme tildelt 0 prosent av midlane i første seks- års periode. Ved høg ramme er Møre og Romsdal tildelt 0,5 prosent av midlane. Fylket er avhengig av god kommunikasjon for å fortsette sitt bidrag til verdiskapinga i Norge. Møre og Romsdal fylke blir i alt for liten grad prioritert i etatane sine framlegg. 2. Møre og Romsdal fylkeskommune vil at neste NTP skal fokusere sterkare på å tette gapet i standard mellom dei ulike forvaltningsnivåa på transportnettet i landet. Møre og Romsdal har følgjande hovudprioriteringar: 1. Eit heilskapleg transportsystem der vedlikehald, fornying og drift av eksisterande infrastruktur må prioriterast først, uavhengig av vegeigar 2. Eksport – og verdiskapingsvegane - inkludert bypakkar i Møre og Romsdal 3. Gods frå veg til sjø og bane 4. Omstilling til lågutsleppssamfunnet 5. Ny teknologi – moglegheiter og utfordringar For detaljert prioritering frå Møre og Romsdal fylkeskommune viser vi til sak U- 57/20, «Nasjonal Transportplan 2022-2033. Prioriteringar i Møre og Romsdal». 3. Prosjekt som var prioriterte i første del av NTP 2018-2029 er framleis viktige, og må bli prioritert først i NTP 2022-2033. Dette gjeld: - E 39 Lønset-Hjelset - E 136 Stuguflåten - Rødstøl (krabbefelt) - E 136 Flatmark – Monge – Marstein - E 136 Breivika - Lerstad (bypakke Ålesund) - E 39 Molde- Ålesund (Møreaksen) - Stad skipstunnel Raumabanen er nemnt som aktuell for elektrifisering, hydrogendrift e. l. i inneverande NTP. I NTP 2022-2033 må val av driftsform på Raumabanen bli konkretisert. 4. Vi ser følgjande utfordringar ved bruk av samfunnsøkonomiske analyser til prioritering: · Samfunnsøkonomiske analyser kan ikkje bli brukt som kriterium for rangering av prosjekt mellom regionar, sidan denne metoden vil favorisere prosjekt i befolkningstunge område. · Det er ikkje mogleg å prioritere mellom prosjekt som har kome kort og langt i planleggingsfase, på grunn av mellom anna ulik usikkerheit i kostnadsanslag. · Nyttevurdering for kollektivtrafikk må bli betra slik at effektar av endra transportmiddelfordeling blir tilstrekkeleg inkludert i analysane. · Det må kome klare retningsliner på korleis analyser av netto ringverknader skal bli inkludert. · Det må bli vurdert om eksportverdien av godset som blir frakta og verdiskapinga i området er godt nok ivaretatt i prioriteringane. 5. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner at dei vegprosjekta som ligg inne i gjeldande NTP må bli gjennomført av Statens vegvesen. Dette gjeld særleg E 136, alle delprosjekt, der fleire er klare til oppstart. I tildeling av ressursar til ulike deler av landet må både prosjekta til Nye Veier og til Statens vegvesen sjåast i samanheng, jfr. Pkt 1. 6. Klima- og miljømål må ligge til grunn for prioriteringar som blir gjort i Nasjonal transportplan. 7. Møre og Romsdal si høyringsuttale til Klimakur 2030 utgjer innspel knytt til tiltak og verkemiddel for reduksjon av klimagassutslepp frå transportsektoren. 8. Ramme B, høg ramme, må ligge til grunn for NTP 2022-2033. 9. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner eit vidareutvikla nullvekstmål bør vere basert på dagens nullvekstmål, ev med utbetringar knytt til måling av tal køyretøy i staden for køyrde kilometer. Eit mål om berekraftige og attraktive byområde bør gjelde for bypakkar i mindre byområde. 10. Utviklingstrekk og framskrivingar må bli oppdaterte på grunn av Koronasituasjonen, og mogleg langvarig endring av reisevanar. Med helsing Tove-Lise Torve fylkesordførar Samferdselsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"