Dato: 24.03.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar – Endringer i partiloven: krav om innsyn i bakenforliggende givere 1. Innledning Vi viser til departementets høringsnotat av 18. februar 2025, om forslag til endringer i lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (partiloven), med mål om å øke åpenheten om finansieringen av politiske partier – herunder forslag om innsyn i bakenforliggende givere ved bidrag via tredjeparter. Forslaget fremstilles som et tiltak for å styrke tillit og forebygge skjult påvirkning. I praksis innebærer det imidlertid en klar forskjellsbehandling mellom mektige aktører og grasrotinitiativer, og vil kunne virke ekskluderende for mindre partier og ideelle kampanjer. Vi er bekymret for at forslaget svekker demokratisk likhet, og at det rammer de som står utenfor det etablerte maktsystemet. 2. Forskjellsbehandling og maktkonsentrasjon Forslaget skjermer store aktører som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner (som LO og NHO) fra å måtte oppgi bakenforliggende givere. Disse regnes som «utenfor virkeområdet» fordi de angivelig ikke har som hovedformål å støtte politiske partier. Likevel er det nettopp disse aktørene som historisk og i praksis har bidratt med de største midlene til de største partiene, særlig Arbeiderpartiet. At slike organisasjoner unntas fra kravene, mens en privatperson som ønsker å samle inn penger til et nytt eller lite parti via Spleis eller Vipps må dokumentere samtlige bidragsytere, skaper en rettslig og demokratisk ubalanse. Den gir i realiteten kun store, etablerte aktører en sikker og lovlig kanal for partistøtte – mens småpartier og grasrota underlegges usikkerhet, juridiske barrierer og potensiell sanksjon. 3. Rettsusikkerhet og praktiske konsekvenser Forslaget legger ansvaret for innsyn og dokumentasjon på partiene selv – uten at mellomleddene (aksjonsgrupper, kampanjer, enkeltpersoner) pålegges noen juridisk plikt til å rapportere. Dette skaper stor usikkerhet og administrativ byrde for partier som ikke har ressurser til omfattende kontroll eller innhenting av bankutskrifter fra uformelle støttegrupper. Konsekvensen kan bli at partier avviser støtte, eller at givere lar være å bidra, av frykt for å gjøre noe feil. For mindre partier som er avhengige av små summer fra engasjerte enkeltpersoner, svekker dette muligheten til å delta på lik linje i det politiske landskapet. 4. Demokratisk skadepotensial Vi forstår behovet for å motvirke skjult påvirkning, men mener at tiltaket, slik det nå er utformet, i realiteten bidrar til: å styrke eksisterende maktforbindelser (f.eks. LO–AP), å svekke nyetablerte og systemkritiske partiers handlingsrom, og å bygge inn et overvåknings- og kontrollregime som primært rammer folk flest, ikke eliten. Dette svekker folkestyrets grunnprinsipp om lik deltakelse og like spilleregler. Det fremstår som et tiltak for tillit – men blir et verktøy for kontroll. 5. Våre anbefalinger Vi anbefaler at departementet: Fjerner unntakene for store organisasjoner og stiller samme krav til LO, NHO m.fl. som til grasrotkampanjer. Flytter rapporteringsplikten til mellomleddene, slik at det ikke er partiene som skal hente ut og vurdere personopplysninger fra tredjepart. Hever tersklene for når bakenforliggende giver må identifiseres, f.eks. 50 000 kr per enkeltgiver, for å unngå å ramme små engasjementer. Innfører en forenklet støtteordning for gaver under 10 000 kr, hvor bare mellomleddet rapporterer samlet beløp og formål – uten personidentifikasjon. Utreder konsekvensene for personvern, foreningsfrihet og ytringsfrihet, med særskilt vekt på hvordan loven kan virke avskrekkende for støtte til systemkritiske aktører. 6. Avslutning Vi støtter prinsippet om åpenhet i politisk finansiering, men mener at forslaget, slik det foreligger, risikerer å bli et demokratisk tilbakeskritt. Loven må virke likt for alle, og den må ikke bli et verktøy for å begrense konkurranse, hemme alternative bevegelser eller styrke maktkonsentrasjonen i politikken. For å styrke tilliten til demokratiet, må vi tillate at også nye og små stemmer høres – og støttes. Kommunal- og distriktsdepartementet Til høringen Til toppen
