2.2.3.2 Beløpsgrensen for plikt til å utarbeide EØS-tilbudsprospekt
Vi slutter oss til Finanstilsynets vurderinger og forslag.
2.3 Reglene om nasjonale prospekter
Vi er enige med Finanstilsynet i at dagens regler neppe kan, og heller ikke bør, bestå. Vi mener Finanstilsynets avveininger og vurderinger gir en rimelig balanse mellom utstederes og investorers behov, tatt i betraktning de nye reglene i forordningen. Vi antar at det også vil være kostnadsbesparende for utstedere at også deres rådgivere forholder seg til nasjonale prospekter med standardisert format, som fjerner behovet for individuelle tilpasninger.
2.3.3.3 Nedre grense for anvendelse av nasjonale regler
Vi er enige med Finanstilsynet i at beløpsterskelen på 1 mill. euro bør oppheves. Vi slutter oss til vurderingen av at behovet for terskelen bli redusert med nye innholdskrav til nasjonale prospekter.
2.3.3.4 Ansvar, gyldighet, tillegg og språk for nasjonale prospekter
Vi er enig i at gjeldende språkkrav bør bestå.
2.3.3.5 Særskilt om publisering og lagring
Vi er enige i tilsynets vurderinger.
3.14.3.2 om overtredelsesgebyr
Tilsynet skriver om utmåling etter overtredelser av MAR artikkel 17-19 ("forventet EØS-rett" på side 47) at "For å sikre forholdsmessigheten, legges det opp til at gebyr for overtredelse av disse bestemmelsene som hovedregel skal fastsettes basert på foretakets samlede årlige omsetning ". (understreket her).
I forlengelsen skriver tilsynet (på side 48) at "Med hensyn til overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 17 til 19, endres utmålingsreglene ved at overtredelsesgebyr som hovedregel skal beregnes som en del av årsomsetningen" (understreket her).
Tilsynets vurderinger er (på side 49) at "utgangspunktet ved utmåling av gebyr ved overtredelse av MAR artikkel 17 til 19 er at overtredelsesgebyret fastsettes som en prosent av årsomsetningen".
Bakgrunnen for de tre uttalelsene er trolig MARs fortalepunkt 80. Det er ikke opplagt hva dette punktet egentlig gir uttrykk for. Det er heller ikke klart hva tilsynet mener med "fastsettes", "beregnes", "foretakets samlede årsomsetning" og "en del av årsomsetningen".
En mulighet er at fortalepunkt 80 uttrykker i alle fall en forventning til det formelle vedtaket , om at gebyret som ilegges, skal angis som en prosent av omsetningen. Det vil muligens kunne synliggjøre tilsynets vurdering av overtredelsenes alvor e.l. Av hensyn til innkreving vil det uansett være nødvendig å fastsette et beløp i kroner ("et absolutt beløp", se side 49), og en angivelse av en prosent vil dermed komme i tillegg.
Når det gjelder den materielle beregningen / utmålingen , uttrykker fortalepunkt 80 en forventning om at gebyret skal "stå i et rimeligt forhold til virksomhedens størrelse" ("proportionate to the size of the company") – innenfor de (laveste) øvre grensene forordningen oppstiller.
Hvis tilsynets tanke er at startpunktet for utmåling er omsetningen, og at tilsynet bare skal vurdere hvilken prosentsats de skal bruke i det konkrete tilfellet, er vi ikke enige at MAR krever en slik utmålingspraksis.
Vi mener de utmålingsmomentene som følger av vphl. § 21-14, fortsatt kan og skal legges til grunn ved utmålingen ved overtredelsen av MAR artikkel 17-19, der overtrederens omsetning allerede inngår i nr. 3. Vi viser også til HR-2023-535-A, der Høyesterett viste til "prinsippet om at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet". Overtredelsesgebyr er straff etter EMK, selv om det ikke uten videre er det etter Grunnloven. I proposisjonen bør departementet klargjøre fortalepunkt 80s betydning for utmåling.
I forlengelsen skriver tilsynet (på side 48) at "Med hensyn til overtredelsesgebyr ved brudd på MAR artikkel 17 til 19, endres utmålingsreglene ved at overtredelsesgebyr som hovedregel skal beregnes som en del av årsomsetningen" (understreket her).
Tilsynets vurderinger er (på side 49) at "utgangspunktet ved utmåling av gebyr ved overtredelse av MAR artikkel 17 til 19 er at overtredelsesgebyret fastsettes som en prosent av årsomsetningen".
Bakgrunnen for de tre uttalelsene er trolig MARs fortalepunkt 80. Det er ikke opplagt hva dette punktet egentlig gir uttrykk for. Det er heller ikke klart hva tilsynet mener med "fastsettes", "beregnes", "foretakets samlede årsomsetning" og "en del av årsomsetningen".
En mulighet er at fortalepunkt 80 uttrykker i alle fall en forventning til det formelle vedtaket , om at gebyret som ilegges, skal angis som en prosent av omsetningen. Det vil muligens kunne synliggjøre tilsynets vurdering av overtredelsenes alvor e.l. Av hensyn til innkreving vil det uansett være nødvendig å fastsette et beløp i kroner ("et absolutt beløp", se side 49), og en angivelse av en prosent vil dermed komme i tillegg.
Når det gjelder den materielle beregningen / utmålingen , uttrykker fortalepunkt 80 en forventning om at gebyret skal "stå i et rimeligt forhold til virksomhedens størrelse" ("proportionate to the size of the company") – innenfor de (laveste) øvre grensene forordningen oppstiller.
Hvis tilsynets tanke er at startpunktet for utmåling er omsetningen, og at tilsynet bare skal vurdere hvilken prosentsats de skal bruke i det konkrete tilfellet, er vi ikke enige at MAR krever en slik utmålingspraksis.
Vi mener de utmålingsmomentene som følger av vphl. § 21-14, fortsatt kan og skal legges til grunn ved utmålingen ved overtredelsen av MAR artikkel 17-19, der overtrederens omsetning allerede inngår i nr. 3. Vi viser også til HR-2023-535-A, der Høyesterett viste til "prinsippet om at straffen skal være rimelig og stå i forhold til lovbruddet". Overtredelsesgebyr er straff etter EMK, selv om det ikke uten videre er det etter Grunnloven. I proposisjonen bør departementet klargjøre fortalepunkt 80s betydning for utmåling.