Vedr. Justis og beredskapsdepartementets høringsrunde i forbindelse med forslag til ny inkassolov av 9. mars 2020 med svarfrist 9. juni 2020
Forslag til ny inkassolov har innvirkning på kommunens inkassoarbeid og gebyrinntekter. Inkassooppgavene er i dag organisert hos Kemneren og er planlagt overført til økonomiavdelingen etter overføringen av kemnerfunksjonen til skatteetaten. Denne overføringen innebærer en redusert stordriftsfordel kommunen har hatt med inkassoarbeid i dag. Ny inkassolov innebærer en halvering av kommunens gebyrinntekter ved innfordring.
Konsekvensene for kommunene dersom forslaget blir vedtatt som norsk lov kan være en nedbygging av kommunens egeninkasso som i dag driver en innkreving hvor hensynet til innbyggerne veier tyngre enn avkastning fra inkassogebyrene. Færder Kommune har i dag egeninkasso og har ikke engasjert inkassobyrå. Dette gir oss en helhetlig oversikt over utestående krav og muligheten til et nært samarbeid med andre avdelinger internt i kommunen. Dette gir igjen muligheter for å inngå avtaler som inkluderer alle kravene, og unngår store inngripener for skyldner som for eksempel tvangssalg av eiendom eller oppsigelse av barnehage-/SFO plass.
Sammenslåing av saker
Det vises til høringsnotatets punkt 5.2.4 «Sammenslåing av saker», side 37 der det står følgende:
« Når det gjelder kommunale krav, antar flertallet at fordringshavere som misligholder betalingsforpliktelser overfor barnehage, SFO, kommunale krav med legalpant i fast eiendom mv. ofte vil være i en svært vanskelig situasjon, og at de vil være spesielt beskyttelsesverdige med tanke på ekstra gebyrbelastning .»
Færder Kommune er ikke enige i denne påstanden. Vi ser at skyldner svært ofte har midler til å betale for tjenestene, men prioriterer andre kostnader. Sett i forhold til antall oversendte fakturaer til inkasso har vi få saker der tvangsinnfordring gjennomføres. Vi mottar ofte fullt oppgjør når brev med informasjon om at begjæring om tvangssalg er sendt eller varsel om at plassen er sagt opp fra neste måned. Dette til tross for at varsel om tvangssalg/oppsigelse er sendt før rettslig innfordring iverksettes.
Videre er det ikke tatt hensyn til at de ulike kommunale kravene krever ulike behandlingsmåter med dertil ulike sanksjonsmuligheter. Færder Kommune ser det som svært uheldig at disse sakene må slåes sammen. Dette blir utfordrende i forhold til at det kan være ulike medskyldnere på de ulike kravene. Fakturaene sendes for eksempel til en av hjemmelshaverne på en eiendom, mens alle hjemmelshavere vil ha krav på varsel før tvangssalg iverksettes. Dersom det i saken om tvangssalg også er krav som gjelder andre tjenester fra kommunen, men som ikke alle hjemmelshavere hefter for vil det bli vanskelig for skyldner å skille kravene fra hverandre. Når de av hjemmelshaverne som kun hefter for kommunale avgifter ber om oversikt over saken vil det fremkomme andre kommunale krav – noe som kommer i konflikt med taushetsplikten og EUs personvernforordning (GDPR).
I lovforslagets § 18 a/b er det et krav om at dersom inkassoforetaket mottar et nytt inkassokrav med samme skylder og samme fordringshaver, og kravet springer ut av samme avtale eller rettsforhold skal inkassoforetaket slå sammen sakene dersom den nye saken ikke blir betalt til forfall på inkassovarsel. I praksis vil dette innebære at avtaleforhold med månedlig fakturering der skyldner misligholder hver måned vil kommunen ikke ha mulighet til å sende saken videre da det hver måned vil komme en ny faktura til inkasso som må legges til tidligere sak, og dermed krever en ny betalingsoppfordring med dertil ny betalingsfrist. Eneste mulighet for videre pågang vil være om skyldner betaler en faktura som gir et opphold i oversendelse av nye saker.
Forslaget legger opp til at saker kan splittes i ettertid, men at målet med å slå sammen saker er at det skal være lettere for skyldner å ha en oversikt. Færder Kommune kan ikke se at saker som slåes sammen og splittes i etterkant skaper mer oversikt for skyldner. Pr i dag slår vi sammen saker som gjelder samme tjeneste, noe som skaper en god oversikt for skyldner og gir større rom for å gi avtaler på de ulike kravene basert på hva skyldner ønsker og bør prioritere.
Videre vil det ved en samlesak være vanskelig å vite hva en betaling er ment å dekke dersom det kommer delbetaling på en sak bestående av ulike kommunale krav, noe som vil skape mer manuelt arbeid.
Færder Kommune tar ikke salærer og innfordringen har ingen motiv for profitt. Videre utgjør det meste av sakene krav for lovpålagte tjenester, og innbyggerne blir ikke kredittvurdert.
De kommunale kravene gjelder i hovedsak tjenester som faktureres løpende, og hovedtyngden av fakturaene som misligholdes og purres har en hovedstol på over kr 2500.
Forslaget forutsetter at mye av innkrevingsprosessen er automatisert. Færder Kommune har eget fagsystem for innfordring, men mottar en del henvendelser fra skyldner som krever manuell behandling og en skjønnsmessig vurdering utfra skyldners konkrete situasjon. Når kommunens krav ikke blir betalt til forfall og det skal vurderes videre pågang skal dette skje ved manuell saksbehandling. Kommunen mener at avgjørelser om for eksempel salg av bolig eller utkastelse skal skje av en saksbehandler som kan vurdere hvert enkelt tilfelle. Dersom kostnadene ved inkasso reduseres betraktelig frykter kommunen at det vil gi mindre muligheter for skyldnerkontakt, og at saker raskere sendes til tvangsinnfordring dersom tidligere erfaring tilsier at dette løser saken.
Dersom purregebyret reduseres vil dette virke mot sin hensikt som et insentiv til å betale til forfall.
Færder Kommune ønsker å fortsette med egeninkasso da vi mener at dette gir rask og fleksibel løsning for kommunenes innbyggere. Kommunen mener at det bør legges til rette for at fordringshavere som velger egeninkasso skal kunne sende inkassovarsel og betalingsoppfordring, og også skal få dekket sine innfordringskostnader. Salærene/gebyrene som legges på en inkassosak (etter forfall i et inkassovarsel) må dekke kostnadene for resten av innfordringsprosessen, også ved egeninkasso.
Som arbeidsgruppen selv skriver i sin innledning har en stor andel av inkassosakene andre årsaker enn manglende betalingsevne. Færder Kommune stiller seg derfor undrende til at det skal legges opp til en innfordringsprosess der skyldner skal få enda flere varsler med lavere økonomiske konsekvenser når det er kjent at det for de aller fleste skyldnere handler om manglende betalingsvilje, og ikke betalingsevne.
Videre er det en del av arbeidsgruppens forslag at det skal kunne ilegges enkelte mindre gebyrer for betalingsutsettelse, gjeldsbrev, inngåelse av betalingsavtaler og gebyr for hver skriftlig henvendelse som sendes skyldneren i henhold til en avtale. Det medfører at de skyldnerne som har en svak betalingsevne, men allikevel ønsker å gjøre opp utestående krav ved å dele i mindre avdrag kan bli belastet med større kostnader, noe som vil redusere insentivet til å betale kravet.
Inkassoloven kommer først til anvendelse ved et avtalebrudd når fordringshaver ikke får betalt for sine varer eller tjenester som skyldner har mottatt. Kommunen reagerer på at det i forslaget er svært lite krav til at skyldner skal oppfylle sin del av et avtaleforhold, herunder deres plikt til å betale for tjenester de mottar. En av hensiktene med en inkassolov må være at fordringshaver mottar oppgjør så raskt som mulig. Dette er spesielt viktig i avtaleforhold som faktureres løpende, som for eksempel barnehage og omsorgstjenester slik at skyldner ikke opparbeider seg store restanser. De fleste tjenestene som kommunen fakturerer er lovpålagte. Kommunen kan derfor ikke velge sine kunder basert på en kredittvurdering og med det redusere risikoen for tap. Det blir da helt urimelig at kostnaden med å drive inn forfalte pengekrav ikke legges på de som faktisk har unnlatt å overholde sine forpliktelser, men belastes kommunen, som dekker sine kostnader med økte priser også for de innbyggerne som betaler sine krav til forfall.
Færder Kommune anmoder om at forslaget til ny inkassolov revideres slik at inkassoloven ivaretar alle parters interesser i et kredittforhold.
Forslag til ny inkassolov har innvirkning på kommunens inkassoarbeid og gebyrinntekter. Inkassooppgavene er i dag organisert hos Kemneren og er planlagt overført til økonomiavdelingen etter overføringen av kemnerfunksjonen til skatteetaten. Denne overføringen innebærer en redusert stordriftsfordel kommunen har hatt med inkassoarbeid i dag. Ny inkassolov innebærer en halvering av kommunens gebyrinntekter ved innfordring.
Konsekvensene for kommunene dersom forslaget blir vedtatt som norsk lov kan være en nedbygging av kommunens egeninkasso som i dag driver en innkreving hvor hensynet til innbyggerne veier tyngre enn avkastning fra inkassogebyrene. Færder Kommune har i dag egeninkasso og har ikke engasjert inkassobyrå. Dette gir oss en helhetlig oversikt over utestående krav og muligheten til et nært samarbeid med andre avdelinger internt i kommunen. Dette gir igjen muligheter for å inngå avtaler som inkluderer alle kravene, og unngår store inngripener for skyldner som for eksempel tvangssalg av eiendom eller oppsigelse av barnehage-/SFO plass.
Sammenslåing av saker
Det vises til høringsnotatets punkt 5.2.4 «Sammenslåing av saker», side 37 der det står følgende:
« Når det gjelder kommunale krav, antar flertallet at fordringshavere som misligholder betalingsforpliktelser overfor barnehage, SFO, kommunale krav med legalpant i fast eiendom mv. ofte vil være i en svært vanskelig situasjon, og at de vil være spesielt beskyttelsesverdige med tanke på ekstra gebyrbelastning .»
Færder Kommune er ikke enige i denne påstanden. Vi ser at skyldner svært ofte har midler til å betale for tjenestene, men prioriterer andre kostnader. Sett i forhold til antall oversendte fakturaer til inkasso har vi få saker der tvangsinnfordring gjennomføres. Vi mottar ofte fullt oppgjør når brev med informasjon om at begjæring om tvangssalg er sendt eller varsel om at plassen er sagt opp fra neste måned. Dette til tross for at varsel om tvangssalg/oppsigelse er sendt før rettslig innfordring iverksettes.
Videre er det ikke tatt hensyn til at de ulike kommunale kravene krever ulike behandlingsmåter med dertil ulike sanksjonsmuligheter. Færder Kommune ser det som svært uheldig at disse sakene må slåes sammen. Dette blir utfordrende i forhold til at det kan være ulike medskyldnere på de ulike kravene. Fakturaene sendes for eksempel til en av hjemmelshaverne på en eiendom, mens alle hjemmelshavere vil ha krav på varsel før tvangssalg iverksettes. Dersom det i saken om tvangssalg også er krav som gjelder andre tjenester fra kommunen, men som ikke alle hjemmelshavere hefter for vil det bli vanskelig for skyldner å skille kravene fra hverandre. Når de av hjemmelshaverne som kun hefter for kommunale avgifter ber om oversikt over saken vil det fremkomme andre kommunale krav – noe som kommer i konflikt med taushetsplikten og EUs personvernforordning (GDPR).
I lovforslagets § 18 a/b er det et krav om at dersom inkassoforetaket mottar et nytt inkassokrav med samme skylder og samme fordringshaver, og kravet springer ut av samme avtale eller rettsforhold skal inkassoforetaket slå sammen sakene dersom den nye saken ikke blir betalt til forfall på inkassovarsel. I praksis vil dette innebære at avtaleforhold med månedlig fakturering der skyldner misligholder hver måned vil kommunen ikke ha mulighet til å sende saken videre da det hver måned vil komme en ny faktura til inkasso som må legges til tidligere sak, og dermed krever en ny betalingsoppfordring med dertil ny betalingsfrist. Eneste mulighet for videre pågang vil være om skyldner betaler en faktura som gir et opphold i oversendelse av nye saker.
Forslaget legger opp til at saker kan splittes i ettertid, men at målet med å slå sammen saker er at det skal være lettere for skyldner å ha en oversikt. Færder Kommune kan ikke se at saker som slåes sammen og splittes i etterkant skaper mer oversikt for skyldner. Pr i dag slår vi sammen saker som gjelder samme tjeneste, noe som skaper en god oversikt for skyldner og gir større rom for å gi avtaler på de ulike kravene basert på hva skyldner ønsker og bør prioritere.
Videre vil det ved en samlesak være vanskelig å vite hva en betaling er ment å dekke dersom det kommer delbetaling på en sak bestående av ulike kommunale krav, noe som vil skape mer manuelt arbeid.
Færder Kommune tar ikke salærer og innfordringen har ingen motiv for profitt. Videre utgjør det meste av sakene krav for lovpålagte tjenester, og innbyggerne blir ikke kredittvurdert.
De kommunale kravene gjelder i hovedsak tjenester som faktureres løpende, og hovedtyngden av fakturaene som misligholdes og purres har en hovedstol på over kr 2500.
Forslaget forutsetter at mye av innkrevingsprosessen er automatisert. Færder Kommune har eget fagsystem for innfordring, men mottar en del henvendelser fra skyldner som krever manuell behandling og en skjønnsmessig vurdering utfra skyldners konkrete situasjon. Når kommunens krav ikke blir betalt til forfall og det skal vurderes videre pågang skal dette skje ved manuell saksbehandling. Kommunen mener at avgjørelser om for eksempel salg av bolig eller utkastelse skal skje av en saksbehandler som kan vurdere hvert enkelt tilfelle. Dersom kostnadene ved inkasso reduseres betraktelig frykter kommunen at det vil gi mindre muligheter for skyldnerkontakt, og at saker raskere sendes til tvangsinnfordring dersom tidligere erfaring tilsier at dette løser saken.
Dersom purregebyret reduseres vil dette virke mot sin hensikt som et insentiv til å betale til forfall.
Færder Kommune ønsker å fortsette med egeninkasso da vi mener at dette gir rask og fleksibel løsning for kommunenes innbyggere. Kommunen mener at det bør legges til rette for at fordringshavere som velger egeninkasso skal kunne sende inkassovarsel og betalingsoppfordring, og også skal få dekket sine innfordringskostnader. Salærene/gebyrene som legges på en inkassosak (etter forfall i et inkassovarsel) må dekke kostnadene for resten av innfordringsprosessen, også ved egeninkasso.
Som arbeidsgruppen selv skriver i sin innledning har en stor andel av inkassosakene andre årsaker enn manglende betalingsevne. Færder Kommune stiller seg derfor undrende til at det skal legges opp til en innfordringsprosess der skyldner skal få enda flere varsler med lavere økonomiske konsekvenser når det er kjent at det for de aller fleste skyldnere handler om manglende betalingsvilje, og ikke betalingsevne.
Videre er det en del av arbeidsgruppens forslag at det skal kunne ilegges enkelte mindre gebyrer for betalingsutsettelse, gjeldsbrev, inngåelse av betalingsavtaler og gebyr for hver skriftlig henvendelse som sendes skyldneren i henhold til en avtale. Det medfører at de skyldnerne som har en svak betalingsevne, men allikevel ønsker å gjøre opp utestående krav ved å dele i mindre avdrag kan bli belastet med større kostnader, noe som vil redusere insentivet til å betale kravet.
Inkassoloven kommer først til anvendelse ved et avtalebrudd når fordringshaver ikke får betalt for sine varer eller tjenester som skyldner har mottatt. Kommunen reagerer på at det i forslaget er svært lite krav til at skyldner skal oppfylle sin del av et avtaleforhold, herunder deres plikt til å betale for tjenester de mottar. En av hensiktene med en inkassolov må være at fordringshaver mottar oppgjør så raskt som mulig. Dette er spesielt viktig i avtaleforhold som faktureres løpende, som for eksempel barnehage og omsorgstjenester slik at skyldner ikke opparbeider seg store restanser. De fleste tjenestene som kommunen fakturerer er lovpålagte. Kommunen kan derfor ikke velge sine kunder basert på en kredittvurdering og med det redusere risikoen for tap. Det blir da helt urimelig at kostnaden med å drive inn forfalte pengekrav ikke legges på de som faktisk har unnlatt å overholde sine forpliktelser, men belastes kommunen, som dekker sine kostnader med økte priser også for de innbyggerne som betaler sine krav til forfall.
Færder Kommune anmoder om at forslaget til ny inkassolov revideres slik at inkassoloven ivaretar alle parters interesser i et kredittforhold.