Dato: 09.06.2020 Innledning Kommunene kan i dag kreve inn forfalte pengekrav ved advokat og belaste gebyr tilsvarende 50 % av maksimalsatsen som de private inkassoforetakene belaster skyldner. Rapporten bærer preg av at kommunesektoren ikke fikk delta i arbeidet med rapporten. Siden betydningen av kommunenes adgang til innkreving ved advokat ikke er utredet, forutsetter vi at kommunene kan kreve inn egne forfalte pengekrav ved advokat med samme adgang til å ta gebyrer som i dag. Dette er en forutsetning for at kommunen kan drive profesjonell innfordring til selvkost. Dette gjør det mulig å jobbe med systemutvikling, digitalisering og RPA-teknologi for å forenkle og effektivisere prosessene for skyldnere og kommunen. Kommuner som ikke benytter inkassoforskriften § 1 – 4 beregner i dag inkassogebyr etter inkassoforskriften § 1 – 2 og § 1- 3. Kemnerkontoret i Oslo jobber med utenrettslig og rettslig innfordring av egne pengekrav og har moderne innfordringssystemer og ansatte med høy faglig kompetanse innen inkasso. En stor del av kravene som går til inkasso gjelder lovpålagte tjenester som kommunen må yte uavhengig av skyldners betalingsevne. Kemnerkontoret har fokus på å veilede og å finne gode løsninger den enkelte kan leve med. Kemnerkontoret skal være lett å komme i kontakt med i ulike kanaler. Oslo er en by med en sammensatt befolkning med ulike behov. Mange er ikke tilgjengelige for elektronisk kommunikasjon og mange kan ikke bruke kommunens digitale løsninger. Punkter i rapporten som har store konsekvenser for kommunen: Flertallet i arbeidsgruppen hevder (pkt 6.5 s.46, første og andre avsnitt) at virksomheter som driver ordinær egeninkasso ikke har forutsetning for å etterleve kravene til innhold i inkassovarsler og betalingsoppfordringer. I flg. definisjonene (§ 4) i lovforslaget, vil kommunenes innfordring defineres som ordinær egeninkasso, og vil dermed miste retten til å sende inkassovarsler og betalingsoppfordringer. Arbeidsgruppens flertall foreslår (forskriftsforslaget § 5, s.166) at en fordringshaver som driver egeninkasso kan sende 3 purringer, (gebyr 35 * 3). I tillegg kan det belastes kr 105 for avtale om betalingsutsettelse eller avdragsordning og kr 35 for hver skriftlige henvendelse som sendes skyldner iht avtalen. På side 49, femte avsnitt skriver arbeidsgruppen om gebyrene de foreslår at inkassoforetakene kan ta for betalingspåminnelser: " En pedagogisk ulempe med dette forslaget er likevel at gebyrene ikke bare skal dekke kostnadene med å sende ut betalingsoppfordringer og betalingspåminnelser, men at de også skal dekke andre kostnader, f.eks. telefoner med skyldneren og håndtering av gjeldsordningssaker som ikke dekkes av gebyret etter forskriftsforslaget § 11, samt generelle kostnader i foretaket som ikke gjelder den aktuelle saken, f.eks. IT, internkontroll, kompetanseutvikling og husleie." Arbeidsgruppen har ikke begrunnet hvorfor kommuner ikke skal få dekket de samme kostnadene. På side 110 i rapporten skriver arbeidsgruppen «at mange kommuner driver inn inkassokrav selv etter reglene i inkassoloven.» Arbeidsgruppen skriver videre at de antar at de nåværende egeninkassogebyrene langt overstiger kostnadene til utsendelser av kravbrev. Reduksjonen i gebyrene har til hensikt å bringe gebyrene på linje med kostnadene, men det er mulig de ikke vil dekke alle kostnader til inndrivingen fullt ut». De avslutter på side 111 med: «legger arbeidsgruppen til grunn at utgiftene og de tapte inntektene til det offentlige vil bli dekket innenfor gjeldende budsjettrammer.» Dette viser at arbeidsgruppen mangler innsikt i kommunenes innfordringsarbeid når de hevder at kostnaden kun er å sende ut kravbrev. Det er ikke slik at kommunenes innfordringsarbeid kun består i å sende kravbrev. Kommunene som innfordrer egne krav har innfordringssystemer tilsvarende det private inkassoforetak har. Systemet Kemnerkontoret i Oslo benytter blir brukt av ca. 100 kommuner. Kemnerkontoret følger opp henvendelser, slår sammen saker for å redusere gebyrene, håndterer gjeldsordninger, inngår og administrerer avdragsordninger, melder krav i konkursbo og tvangsinnfordrer på samme måte som inkassoforetakene. Kemnerkontoret avlaster også kommunens øvrige virksomheter med å svare på hevendelser og veilede skyldnere før kravene blir overført til inkasso. Når gebyrene kommunene pr i dag kan kreve allerede er langt lavere enn det inkassoforetakene kan kreve, er det uforståelig at arbeidsgruppen finner det rimelig å kutte så mye i gebyrene til kommunene. En kommunal skyldner blir belastet maksimalt 50 % av gebyrene et inkassoforetak ville påført. Oslo kommune mener at ordningen i inkassoloven § 19 annet ledd og inkassoforskriften § 1-4 bør videreføres, med tekniske tilpasninger i ny lov og forskrift. Alternativt må det utarbeides en ny forskrift for kommunal egeninnfordring som gir kommunene kostnadsdekning. I rapporten s. 51 første avsnitt skriver arbeidsgruppen: «For småkrav som ikke oversendes inkassoforetak i store volumer, er det usikkert om gebyrene vil dekke kostnadene. I slike tilfeller må eventuelt fordringshaveren betale noe for inndrivingen, og kostnadene vil da kunne bli veltet over på andre kunder. En annen mulighet er at fordringshavere vil anse kravene som tapt, eller at de fordringshaverne som har mulighet, vil være med varsomme med å yte kreditt til personer med dårlig betalingsevne eller en dårlig betalingshistorikk» Det er viktig at betalingsmoralen opprettholdes, fordi det ellers vil oppstå en oppfatning om at det ikke er nødvendig å betale småkrav. Det kan føre til at kommuner må avskrive krav fordi innkreving vil medføre nettotap. Dette er urimelig for kommuner som utfra sine lovpålagte oppgaver ikke er frivillige kreditorer. Kommentarer til lovforslaget § 2 Lovens virkeområde Arbeidsgruppen har i lovforslaget § 2, annet ledd, side 153 foreslått at store deler av inkassoloven kun skal gjelde inkassoforetak. En ny inkassolov bør inneholde en forskriftshjemmel som gjør det mulig å videreføre dagens adgang for kommunene til å kreve inn egne forfalte pengekrav ved advokat med adgang til å kreve gebyrer. Kommentarer til forskriftsforslaget § 1 Forskriftens virkeområde, side 165 Oslo kommune mener det er urimelig at kommunal innfordring er definert som ordinær egeninkasso med de begrensninger det medfører både for saksbehandling og kostnadsdekning for kommunene. § 5 a og 5 b Gebyr for purringer og inkassokostnader, side 166 Oslo kommune støtter delvis mindretallets forslag, altså § 5b, annet ledd. Oslo kommune viser i den forbindelse til våre kommentarer til § 15 a og b i lovforslaget. Fordringshavere skal etter kommunens syn også kunne sende inkassovarsel med gebyr slik som etter dagens regelverk. Videre støtter Oslo kommune forslaget om at man for et inkassovarsel kan kreve et beløp tilsvarende 1 gang inkassosatsen. Oslo kommune støtter ikke forslaget i § 5 a og b første ledd om at purregebyret skal reduseres med 50 %. Kommunen er av den oppfatning at arbeidsgruppen i det vesentlige har fokusert på den gruppen av skyldnere som unnlater å betale grunnet manglende betalingsevne, men har oversett den gruppen som ikke betaler av andre årsaker, som for eksempel lav betalingsvilje. En halvering av purregebyret gir ikke denne gruppen incentiv til å betale til forfall og kan dermed medføre at flere krav går til inkasso. Avsluttende betraktninger Arbeidsgruppen skriver på side 9 i rapporten at de ser et stort potensiale i å gjøre loven mer skyldnervennlig. Det er på det rene at forslaget til ny lov og forskrift er mer skyldnervennlig enn dagens inkassolov på mange områder. Rapporten og forslaget til ny lov med forskrift viser at arbeidsgruppen har lite kjennskap til hvordan kommunene driver innfordring og de har heller ikke sett at dersom forslaget medfører at flere kommuner overlater innfordringen til inkassoforetak, vil gebyrbelastningen for kommunens skyldnere bli mye høyere. Et inkassoforetak har mål om lønnsomhet og avkastning til eierne, mens kommunens mål er at innfordringen skal være selvfinansiert. I rapporten skriver de at forslaget neppe vil gi kommunene kostnadsdekning. Oslo kommune mener at forslaget i alt for stor grad rammer kommunen økonomisk. Det blir vanskelig å yte god service overfor kommunens brukere dersom kostnadene kuttes så kraftig som forslaget legger opp til. Dette kan på ingen måte ha vært en tilsiktet konsekvens av lovforslaget, da det innebærer en mindre skyldnervennlig innfordring overfor en i stor grad sårbar skyldnergruppe. Rapporten synes i så måte lite gjennomtenkt på dette punktet. Rapporten gir inntrykk av at de tradisjonelle inkassoforetakene vil opprettholde gode gebyrinntekter etter forslaget, mens kommunene derimot ikke vil få dekket kostnadene ved innfordringen. Dette fremgår tydelig av tabellen under. Krav tom. Maksimalt gebyr kommuner nytt forslag Dagens gebyr m/advokat Reduksjon kommuner nytt forslag Dagens gebyr fremmed-inkasso Maksimalt gebyr fremmed-inkasso nytt forslag Reduksjon fremmed-inkasso nytt forslag 500,00 140,00 350,00 -210,00 700,00 350,00 -350,00 1 000,00 140,00 350,00 -210,00 700,00 490,00 -210,00 2 500,00 140,00 350,00 -210,00 700,00 630,00 -70,00 10 000,00 140,00 700,00 -560,00 1 400,00 1 030,00 -370,00 50 000,00 140,00 1 400,00 -1 260,00 2 800,00 2 790,00 -10,00 250 000,00 140,00 2 800,00 -2 660,00 5 600,00 5 530,00 -70,00 >250 000,00 140,00 5 600,00 -5 460,00 11 200,00 11 130,00 -70,00 Oversikt over hvordan forslaget rammer hhv kommunene og fremmedinkassoforetakene. Kr 140 forutsetter at kommunene kan sende inkassovarsel og at gebyr for varselet er kr 70. Alternativt blir maksimalt gebyr kr 105 Oslo kommune er ikke uenig i at det er viktig å redusere gebyrene ved innfordring av små krav, men et forslag som slår fast at det vil medføre tap for de som innfordrer disse kravene, er ikke holdbart. Oslo kommune mener det er helt nødvendig at det kommer andre modeller enn vist over for gebyrberegning for kommunene. Kommunen blir også rammet av den foreslåtte halveringen i skrivesalær for begjæringer ved rettslig pågang. Arbeidsgruppens holdning til kommunal egeninnfordring er ikke i samsvar med hvordan og i hvilket omfang kommunal egeninnfordring drives. At kommunene ikke skal få mulighet til å drive helhetlig og skyldnervennlig innfordring fordi det ikke er aksept for at inntektene skal dekke kostnadene ved innfordringen, er ikke til det beste for skyldner. Oslo kommune foreslår derfor at kommunenes egeninnfordring blir gjennomgått på en grundig måte der konsekvensene både for skyldnere og kommunene blir forsvarlig utredet. Inntil man har sett nærmere på dette foreslår vi at kommunene innfordrer etter reglene i dagens inkassoforskrift som omhandler egeninkasso med de satsene (i kroner) som gjelder pr. i dag. Oslo kommune vil bemerke at det er et sentralt prinsipp i den statlige styringen av kommunesektoren at kommunene skal kompenseres fullt ut for økonomiske konsekvenser som følger av regelendringer, oppgaveendringer mv. De faktiske økonomiske konsekvensene for kommunene er i liten grad belyst i rapporten, men det erkjennes at reduksjonen i gebyrene vil ha en betydelig økonomisk konsekvens. Oslo kommune forutsetter at eventuelle endringer som har økonomiske konsekvenser for kommunene utredes og kostnadsberegnes på en skikkelig måte, og at kommunene kompenseres fullt ut. Kommunens plikt til å fastsette gebyrer til dekning av kostnadene på avfallssektoren er fastsatt i forurensingslovens § 34. Kommunen har plikt til å dekke inn alle sine kostnader ved avfallshåndteringen gjennom gebyrer, så vel direkte som indirekte kostnader. Det er kemneren som står for inndrivingen av renovasjonsgebyret jfr. forurensingsloven § 34 femte ledd. I den grad kemneren ikke får dekket alle sine kostnader ved inndriving av renovasjonsgebyr vil de nye bestemmelsene i inkassoloven være i strid med bestemmelsene om full kostnadsdekning. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
