Mangler i arbeidsgruppas sammensetning:
Arbeidsgruppas rapport mangler helt perspektivet fra offentlig egeninnfordring (kommuner og fylkeskommuner). Sammensetningen i arbeidsgruppa er skjevt satt sammen og det har ikke vært noen representanter fra kommunal sektor med. Med tanke på at det er ganske mange hundre kommuner som driver egeninnfordring, er det smått utrolig at man har klart å hoppe bukk over disse. Det kan ikke være slik at det er inkassobransjen som skal få legge premissene for den offentlige egeninkassoen?
Slik det ser ut nå, vil de tapte inntektene inkassobransjen får ved forslaget, kunne veies opp ved at de overtar en gigantportefølje fra det offentlige. For kommuner m. fl. vil ikke kunne drive egeninkasso lengre uten å kutte i andre kommunale tjenester! Kommunene får ikke en gang lov til å sende purringer etter arbeidsgruppas mening. Da står inkassobransjen med åpne armer og tar imot kommunekundene – de samme kommunene som arbeidsgruppen har spent beina under på. Vi i inkassobransjen ønsker velkommen konkurranseaspektet fra kommunene.
Arbeidsgruppas rapport mangler helt perspektivet fra offentlig egeninnfordring (kommuner og fylkeskommuner). Sammensetningen i arbeidsgruppa er skjevt satt sammen og det har ikke vært noen representanter fra kommunal sektor med. Med tanke på at det er ganske mange hundre kommuner som driver egeninnfordring, er det smått utrolig at man har klart å hoppe bukk over disse. Det kan ikke være slik at det er inkassobransjen som skal få legge premissene for den offentlige egeninkassoen?
Slik det ser ut nå, vil de tapte inntektene inkassobransjen får ved forslaget, kunne veies opp ved at de overtar en gigantportefølje fra det offentlige. For kommuner m. fl. vil ikke kunne drive egeninkasso lengre uten å kutte i andre kommunale tjenester! Kommunene får ikke en gang lov til å sende purringer etter arbeidsgruppas mening. Da står inkassobransjen med åpne armer og tar imot kommunekundene – de samme kommunene som arbeidsgruppen har spent beina under på. Vi i inkassobransjen ønsker velkommen konkurranseaspektet fra kommunene.
Kommuner får ikke sende purringer selv:
Smak på det. Kommunene er betrodd ansvaret for brannvern, smittevern, eldreomsorg, utdanning med mer. Men arbeidsgruppa mener de ikke klarer å sende formriktige purringer. Hva er det basert på? Henger ikke på greip, er ikke basert på fakta og er rett og slett "fake news". Pinlig!
Egeninkasso i medhold av advokatbevilling:
Det er åpenbart for alle andre enn arbeidsgruppa, at advokater er i stand til å lede egeninkasso. Det er snakk om et regelverk (juss) som skal tolkes (juss) og kontrolleres (juss). Inkassoforskriften § 1-4 legger til grunn at de som driver med egeninkasso i medhold av en advokatbevilling kan få høyere salær, nettopp fordi det er kvalitetssikret. Det anbefales å lese seg opp på de begrunnelsene som ble gitt da dagens inkassolov ble skrevet. Det er ingen ting som har endret seg siden den gang, selv om arbeidsgruppa flittig benytter seg av Donald Trumps retoriske tjuvtriks: «Mange mener at…». Meningsytringer uten å bygge det opp med fakta, sannsynligjøring eller anektdotiske «bevis». Syltynt!
Salær, gebyr med mer:
Det er viktig og riktig å redusere de totale kostnadene for skyldnerne. Men det må gjøres målrettet. Det å glemme å betale en regning i ny og ne eller å skyve på betalingen, medfører et purregebyr på kr. 70 i dag, kr 35 etter forslaget. Det er viktig at det svir litt i lommeboka når man glemmer å betale. Det er ikke de beskyttelsesverdige som får et bedre liv når purregebyrene går ned, det er de som betaler når det passer best. Reduseres satsene, øker den forsinkede betalingen for de som har råd. For de som ikke har råd til å betale, er det likegyldig om de ikke har råd til å betale 35 eller 70 kroner. Og hvor stammer opplysningene om at det er så dårlig kvalitet på purringene som leveres fra egeninkasso i dag? Er det dommer, uttalelser fra inkassoklagenemd, sivilombudsmann, finanstilsyn eller namsmenn? Nei. Det er i beste fall basert på synsing. Og synsing hører ikke hjemme når man leverer en rapport som er «make it or break it» for egeninkasso!
Det er egentlig ingen grunn til å tro at det liger så mye mer arbeid bak et krav på 50.000 enn ett på 500. Varsler må sendes og begjæring til namsmannen må sendes. Det er nøyaktig like mange tastetrykk som må til. Salærene for de høyeste kravene bør reduseres drastisk, mens for de laveste bør reduksjonen kanskje være rundt 25 %. Videre burde det stilles krav om sammenslåing av saker og at ikke salærene skal akkumulere seg for hver bidige sak og hvert bidige krav. Det er den samlede summen av gebyr som knekker en.
Namsmannens gebyrer (dette er ikke omhandlet i rapporten, men det er en betydelig del av skyldnernes samlede kostnader):
Og hvis hensikten er å redusere kostnadene: Hvorfor ikke se på namsmannens gebyrer? De er skyhøye og det er skyldner som skal betale for dette til syvende og sist. Her sitter namsmennene merkelig stille i båten. De samme argumentene som brukes for at inkassobransjen skal sette ned sine gebyr, bør kunne overføres til namsmannen. Digitalisering, tidsbruk og hensynet til skyldner. Namsmannen har like lite arbeid med mange av sine saker som det inkassobyråene har med sine: Sakene kommer inn elektronisk i ELSA, inntektsopplysningene dukker opp i SIAN, brevene ut sendes elektronisk. Ingen kundekontakt og god anledning til å stipulere husleiekostnader med mer gjør dette til plankekjøring. 2000 kroner takk!
Noen namsfogder later til å tro at saker som sendes til dem utelukkende sendes A) for å plage dem med store mengder saker og/eller B) for å tjene ekstra mye penger. Norge har i dag et av verdens mest velfungerende kredittsystemer, mye takket være namsmannen. Men dette medfører også at saker vanskelig kan løses uten hjelp fra namsmannen. Vi har en velfungerende namsmyndighet og et lovverk som legger opp til at man først må spørre fint og hvis en ikke da betaler, sendes saken til namsmannen. Det er en ideell måte å gjøre det på og da blir det pussig når namsmannen ikke skjønner at den er siste utvei for å få pengene nettopp er via dem hvis alt annet feiler.
Gebyr for forliksrådsbehandling:
Namsfogden i Oslo, Bærum og Asker uttaler i sin høringsuttalelse «Når forliksklagene ikke inneholder noen nærmere drøfting eller redegjørelser, er det vanskelig å se at arbeidet fortjener dobbelt så mye salær som en utleggsforretning. For alle praktiske henseender fremstår forliksklager som fremsettes av en inkassator på vegne av fordringshaver som minst like enkle og standardiserte som en standard utleggsbegjæring. Ettersom det hører til sjeldenhetene at en inkassator redegjør for innsigelseshåndtering i saken, så må en anta at det er andre årsaker til at saken fremmes for forliksrådet.» Dette er med respekt å melde helt feil. Grunnen til at forliksklagene ikke inneholder noe nærmere drøfting eller redegjørelse er den samme som hans eget kontors begrunnelse for å ikke levere økonomiske beregninger i intet til utleggssakene: Prosessøkonomi. Det er ikke noe poeng i å redegjøre i det vide og brede når det tas ut forliksklage. Mange forliksklager ender med fraværsdom da motparten ikke svarer. Det er i de tilfellene det er noen som rent faktisk skal ta stilling til saken, i et forliksrådsmøte eller ved korrespondanse med motparten, det er et poeng i å komme med redegjørelsen. Å bruke manglende redegjørelse i de standardiserte forliksklagene kan ikke brukes som et argument for at det ikke ligger mye arbeid bak forliksklagene. Det ligger mye arbeid bak i mange av sakene, men dette kommer ikke på trykk slik at noen ser det før det leveres prosesskriv til namsmannen. Og slik bør det faktisk være.
Send rapporten tilbake til skrivebordet. La kommunene få drive sin egeninnfordring. Les Kemner og kommuneøkonomforbundets og KapitalKontrolls uttalelser.
Egeninkasso i medhold av advokatbevilling:
Det er åpenbart for alle andre enn arbeidsgruppa, at advokater er i stand til å lede egeninkasso. Det er snakk om et regelverk (juss) som skal tolkes (juss) og kontrolleres (juss). Inkassoforskriften § 1-4 legger til grunn at de som driver med egeninkasso i medhold av en advokatbevilling kan få høyere salær, nettopp fordi det er kvalitetssikret. Det anbefales å lese seg opp på de begrunnelsene som ble gitt da dagens inkassolov ble skrevet. Det er ingen ting som har endret seg siden den gang, selv om arbeidsgruppa flittig benytter seg av Donald Trumps retoriske tjuvtriks: «Mange mener at…». Meningsytringer uten å bygge det opp med fakta, sannsynligjøring eller anektdotiske «bevis». Syltynt!
Salær, gebyr med mer:
Det er viktig og riktig å redusere de totale kostnadene for skyldnerne. Men det må gjøres målrettet. Det å glemme å betale en regning i ny og ne eller å skyve på betalingen, medfører et purregebyr på kr. 70 i dag, kr 35 etter forslaget. Det er viktig at det svir litt i lommeboka når man glemmer å betale. Det er ikke de beskyttelsesverdige som får et bedre liv når purregebyrene går ned, det er de som betaler når det passer best. Reduseres satsene, øker den forsinkede betalingen for de som har råd. For de som ikke har råd til å betale, er det likegyldig om de ikke har råd til å betale 35 eller 70 kroner. Og hvor stammer opplysningene om at det er så dårlig kvalitet på purringene som leveres fra egeninkasso i dag? Er det dommer, uttalelser fra inkassoklagenemd, sivilombudsmann, finanstilsyn eller namsmenn? Nei. Det er i beste fall basert på synsing. Og synsing hører ikke hjemme når man leverer en rapport som er «make it or break it» for egeninkasso!
Det er egentlig ingen grunn til å tro at det liger så mye mer arbeid bak et krav på 50.000 enn ett på 500. Varsler må sendes og begjæring til namsmannen må sendes. Det er nøyaktig like mange tastetrykk som må til. Salærene for de høyeste kravene bør reduseres drastisk, mens for de laveste bør reduksjonen kanskje være rundt 25 %. Videre burde det stilles krav om sammenslåing av saker og at ikke salærene skal akkumulere seg for hver bidige sak og hvert bidige krav. Det er den samlede summen av gebyr som knekker en.
Namsmannens gebyrer (dette er ikke omhandlet i rapporten, men det er en betydelig del av skyldnernes samlede kostnader):
Og hvis hensikten er å redusere kostnadene: Hvorfor ikke se på namsmannens gebyrer? De er skyhøye og det er skyldner som skal betale for dette til syvende og sist. Her sitter namsmennene merkelig stille i båten. De samme argumentene som brukes for at inkassobransjen skal sette ned sine gebyr, bør kunne overføres til namsmannen. Digitalisering, tidsbruk og hensynet til skyldner. Namsmannen har like lite arbeid med mange av sine saker som det inkassobyråene har med sine: Sakene kommer inn elektronisk i ELSA, inntektsopplysningene dukker opp i SIAN, brevene ut sendes elektronisk. Ingen kundekontakt og god anledning til å stipulere husleiekostnader med mer gjør dette til plankekjøring. 2000 kroner takk!
Noen namsfogder later til å tro at saker som sendes til dem utelukkende sendes A) for å plage dem med store mengder saker og/eller B) for å tjene ekstra mye penger. Norge har i dag et av verdens mest velfungerende kredittsystemer, mye takket være namsmannen. Men dette medfører også at saker vanskelig kan løses uten hjelp fra namsmannen. Vi har en velfungerende namsmyndighet og et lovverk som legger opp til at man først må spørre fint og hvis en ikke da betaler, sendes saken til namsmannen. Det er en ideell måte å gjøre det på og da blir det pussig når namsmannen ikke skjønner at den er siste utvei for å få pengene nettopp er via dem hvis alt annet feiler.
Gebyr for forliksrådsbehandling:
Namsfogden i Oslo, Bærum og Asker uttaler i sin høringsuttalelse «Når forliksklagene ikke inneholder noen nærmere drøfting eller redegjørelser, er det vanskelig å se at arbeidet fortjener dobbelt så mye salær som en utleggsforretning. For alle praktiske henseender fremstår forliksklager som fremsettes av en inkassator på vegne av fordringshaver som minst like enkle og standardiserte som en standard utleggsbegjæring. Ettersom det hører til sjeldenhetene at en inkassator redegjør for innsigelseshåndtering i saken, så må en anta at det er andre årsaker til at saken fremmes for forliksrådet.» Dette er med respekt å melde helt feil. Grunnen til at forliksklagene ikke inneholder noe nærmere drøfting eller redegjørelse er den samme som hans eget kontors begrunnelse for å ikke levere økonomiske beregninger i intet til utleggssakene: Prosessøkonomi. Det er ikke noe poeng i å redegjøre i det vide og brede når det tas ut forliksklage. Mange forliksklager ender med fraværsdom da motparten ikke svarer. Det er i de tilfellene det er noen som rent faktisk skal ta stilling til saken, i et forliksrådsmøte eller ved korrespondanse med motparten, det er et poeng i å komme med redegjørelsen. Å bruke manglende redegjørelse i de standardiserte forliksklagene kan ikke brukes som et argument for at det ikke ligger mye arbeid bak forliksklagene. Det ligger mye arbeid bak i mange av sakene, men dette kommer ikke på trykk slik at noen ser det før det leveres prosesskriv til namsmannen. Og slik bør det faktisk være.
Send rapporten tilbake til skrivebordet. La kommunene få drive sin egeninnfordring. Les Kemner og kommuneøkonomforbundets og KapitalKontrolls uttalelser.