Referanse: 513837 Dato: 11.06.2020 Dekningsrekkefølge - God inkassoskikk - Strl. §259 Det vises til høringssvaret fra Oslo politidistrikt pkt 4.4. Dekningsrekkefølge første og femte avsnitt (uthevet): Arbeidsgruppen foreslår regler om dekningsrekkefølge. Dersom skyldneren ikke har bestemt annet, foreslås det at delbetalinger først skal gå til dekning av hovedstolen og forfalte terminbeløp. For et tenkt forbrukslån på kr 250 000 med rente på 20% p.a. der skyldneren er i stand til å betale kr 5000 per måned, vil nedbetalingstiden bli omkring 72 måneder og samlede rentekostnader omkring kr 106 000 dersom hovedstol dekkes først. Dekkes i stedet renter først vil nedbetalingstiden bli 109 måneder og samlede rentekostnader kr 295 000. Økes lånebeløpet til kr 300 000 vil skyldneren i prinsippet måtte betale renter for all fremtid uten at kravet reduseres dersom rentene dekkes først . Dekkes hovedstolen først vil lånet være nedbetalt etter 7,5 år. Det bemerkes i sammenheng med det uthevede eksempelet at slaveri straffes etter straffelovens § 259 med fengsel inntil 21 år. Slaveri foreligger når noen har eierskapet over en annen person (slaverikonvensjonen artikkel 1). I tilleggskonvensjonen 1956 er slaveribegrepet utdypet nærmere i artikkel 1, hvor det i bokstav a slås fast at også gjeldsslaveri («debt bondage») skal regnes som slaveri. Den som stiller noens (eventuelt sin egen) arbeidskraft til disposisjon for en annen som sikkerhet for gjeld, skal regnes som slave dersom arbeidskraften ikke nyttes til å nedbetale gjelden , arbeidsperioden ikke er tilstrekkelig begrenset, eller arbeidets art ikke er definert. Den som inngår forbund med noen i hensikt å utføre eller medvirke til slaveri, straffes etter § 260 med fengsel inntil 10 år. Kilde: https://snl.no/slaveri_-_jus Det er oppsitsvekkende å lese at " Ofte har fordringshavere og inkassoforetak avtalt at delbetalinger først skal dekke renter og inkassokostnader " i rapporten øverst på side 12. Det vises videre til rapportens pkt. 10.2.5 Dekningsrekkefølge (uthevet): Det forekommer at skyldneren ikke ønsker eller har mulighet til å innfri hele kravet og derfor bare betaler deler. I en inkassosak vil gjerne det totale utestående kravet bestå av forskjellige gjeldsposter; hovedstol, renter, inndrivingskostnader mv. Det kan være motstående interesser mellom fordringshaveren og skyldneren med hensyn til hvilken av disse postene som er mest gunstig å få dekket først. Mest praktisk er dette der rentevilkårene er forskjellige for gjeldspostene, for eksempel der den avtalte renten er høyere enn den ordinære forsinkelsesrenten. Det finnes mange oppdragsavtaler som går ut på at delbetalinger skal dekke renter og inndrivingskostnader før hovedstolen eller forfalte terminbeløp. Dette er ikke bare mulig brudd på "god inkassoskikk", men potensielt formelt og faktisk "gjeldsslaveri" berammet med den strengeste straffen vi har i Norge. Praksisen med disse avtalevilkårene bør utredes i full skala, og de skyldige straffeforfulgt for det de systematisk har utsatt personer og familier i en fra før svært krevende situasjon for. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
